Lola Daviet

ritualmyrdet for sin nordiske rase?

Det grusomme mordet på Lola vakte forfærdelse i Frankrike. Folk protesterte i gatene med slagord som l'immigration tue (innvandring dræper) og justice pour Lola (rettfærd for Lola). Marine le Pen tordnet i parlamentet (Assemblée Nationale) mot slendrian (laxisme) med å utvise personer uten lovlig opphold i landet. Morderen hadde nemlig ikke det. Er det viktig? Anta at du ikke kjente saken og jeg fortalte dig at jenta på det første bildet oven er en ulovlig innvandrer fra Sør-Afrika, mens jenta på det andre bildet er fransk statsborger. Skulle du da straks slutte at det må være den første som myrdet den andre? Fordi innvandring dræper og hun oppholdt sig ulovlig i landet?

Jeg formoder at du har skjønt poenget. Den som har øyne han se! Den som har ører han høre! Den som har hjerne han tenke! Men bevars, det finnes dårer blant oss som ikke vil se eller høre og aldri lærer av erfaring. De klynger sig til doktriner som om det var det dyreste de eide, uten å bry sig om hvor de kommer fra eller om de er sanne. De styres av magiske ord som "rasisme". Nærmer vi oss dets enemærker vil de ikke se mer og snakker om noe som ikke angår saken.

Derfor åpnet jeg med to bilder. Bilder uten ord. Fortæll mig hva du ser og jeg skal si dig hvem du er. Ser du bare to jenter du ikke kjenner? Og det er alt? Har du ingen anelse om hvem som er morder og hvem offer, med mindre du vet det fra før? Er alt bare tilfældigheter? Er alle like? Franskmænn ser ingenting. De vil i hvert fall ikke medgi det offentlig. De marsjerte i tog og protesterte mot noe som ikke angår saken. Hva tror de at de gjorde for Lola, eller andre jenter som henne? Hva var det de ikke gjorde i tide som kostet Lola livet? Her er flere bilder av Lola og her flere av Dahbia.

Dahbia Benkired heter mordersken. Det er i alle fall henne politi og media i Frankrike har utpekt. Men regn ikke med å få vite hele sannheten om hva som skjedde. Var hun alene om det? Flere andre ble arrestert sammen med henne men siden løslatt. Dahbia er fra Algerie. Folk fra Afrika og Asia handler aldri alene, de opptrer i gjeng. Hun kom til Frankrike på studentvisum i 2016. Det varte i flere år, men når det endte er uklart. I august 2022 var det i alle fall utgått og hun fikk ordre om å forlate landet da hun ble kontrollert på flyplassen. Men ordren var bare ord og hun behøvde ikke følge den.

Det er i alle fall klart at hun i flere år oppholdt sig lovlig i landet og meget vel kunne ha begått sin skrekkelige forbrytelse da. Altså hjelper det ikke å utvise folk uten lovlig opphold. Det som ville hjelpe er å nekte dem visum til landet og vokte grensene, samt plassere alle som gripes i leir. Men det er forbudt i EU. Om innvandring er skadelig eller ei kommer helt an på hvem innvandrerne er. Som sagt, hvis Lola hadde innvandret ville det ikke vært det minste skadelig for Frankrike, derimot for henne!

Det franskmænn ikke vil snakke om er det Arthur de Gobineau skriver om i sitt Essai sur l’inégalité des races humaines. Mennesker er ikke like. Særlig er rasene svært forskjellige. Og dette er arvelige evolverte forskjeller. De kan ikke fjernes ved oppdragelse eller undervisning. Nedrige svartsmuskede raser kan ikke lære sig å bli som den nordiske. Vi har gang på gang bevist statistisk at rasefremmede i Europa og USA er svært mye voldeligere enn hvite. Det er ingen tilfældighet at Dahbia ser ut som hun gjør; kropp, sjel og adfærd hører sammen og kjennetegner en rase.

Dette har vært kjent i tusener av år. Når kunstnerne i middelalderen og fremover skulle avbilde en engel, et vesen godt og hellig tvers i gjennom, hvordan gjorde de det? De malte simpelthen et barn av nordisk rase, med blondt hår, blå øyne, og hvit rødmusset hud. Et barn akkurat som Lola oven. Hvilke erfaringer og lærdommer tror du lå bak det valget? Når de skulle avbilde en ond heks? Da malte de en nifs stygg svartsmusket kvinne, omtrent som Dahbia oven. Hvilke erfaringer styrte valget?

Vi gjør samme erfaringer i dag, for rasene forandrer sig ikke over tusen år. Men i dag finnes det mennesker som ikke vil lære og later som om erfaringene ikke er der. Det finnes utallige eksempel på nordiske kvinner i dagens Europa som har lidd en skjebne like grusom som Lolas. Hva har de egalitære altfornekterne å si om det? Ingenting. Når verden ikke er som de vil ha den blir de aggressive og slår om sig med mærkelapper og skjellsord. Ingenting skal læres eller gjøres for å beskytte jenter som Lola. Når en kriminell svart mann som George Floyd skinndør i et skuespill da ropes det til opptøyer verden over, og alle skal ned på kne for å tilbe ham, men når en engel som Lola myrdes grusomt da skal det bare ties i hjel.

Jeg vil gjøre oppmærksom på en annen ting. Alle skinn-opposisjonelle partier på høyresiden i europeisk politikk klager over dårlig integrasjon. De fremmede bor i ghetto og deltar ikke i vårt samfunn på lik linje med oss. I Svart på Hvitt - sannheten om kriminalitet og rase i USA viste vi at segregasjon er nødvendig for å beskytte hvite mot svart vold. Vi overlever simpelthen ikke uten. Lola er et eksempel på det. Søsteren til Dahbia bor i samme bygård som Lolas familie. Dahbia bodde hos henne da forbrytelsen fant sted. Hadde boligene i Paris vært segregert efter rase ville Dahbia aldri ha truffet Lola og hun ville vært i live.

En ting til: Overvåkningskameraene viser en Lola som er urolig ved tanken på å følge Dahbia ned i kjelleren. Hennes instinkt vitrer fare. Likevel følger hun med. Hvorfor? Fordi hun hver dag på skolen ble indoktrinert med at det er rasistisk å mistro svartinger uten spesiell grund. Og rasister er våre dagers kjettere. Ingen overlever i samfunnet brennemærket som det. Stakkars Lola følte sig sikkert ille til mote, men følte også at hun ikke hadde noe valg. Hun måtte våge det, for ikke å fremstå som et uhyre i samfunnets øyne. Det var det siste hun gjorde.

Våre unge presses på mange måter til suicidal adfærd. Det er ledd i kampanjen for å utrydde den nordiske rase. Mange har Lolas blod på sine hænder. Skolen tvinger våre barn til å virke for budskap av typen "refugees welcome here" og til å samle inn penger til predatorer fra den tredje verden. Slik bereder de veien til sin egen død mens de er for unge til å forstå. De lærer jo at alle mennesker er like og at det er urettfærdig at ikke alle har det like godt som vi. De lastes med skyld; innbildes at hvite europeere på en eller annen måte er skyld i at fattige land er fattige. De kalles privilegerte og bortskjemte og forklares at de ikke fortjener sin velstand. De skal ha dårlig samvittighet for at de ikke sender alt de eier til Afrika.

Lola var sikkert offer for dette. Jo blondere man er jo mer skyldtynget skal man være. Jo mer utsatt er man også for å bli offer for fremmed vold. Det er ting som tyder på at dette ikke var et alminnelig drap. Hvilket motiv skulle Dahbia ha for å myrde Lola? Det har pressen sagt lite om. Noen har påstått at Dahbia kranglet med Lolas mor om nøkkel til gården, og at hun ville hevne sig. Men en slik bagatell er ikke motiv for drap. Dessuten motsies det av moren selv, som sier at hun aldri hadde sett jenta (Dahbia) på overvåkningsfilmen før.

Andre har foreslått at Dahbia bare er sinnssyk og ikke visste hva hun gjorde. Det har vært skrevet at hun selv har vært offer for ugjerninger som har gitt henne traumer. Hun kalles uteligger eller hjemløs uten fast bopæl. Narrativet bygges omhyggelig for at vi skal fatte medlidenhet for henne. Bli ikke forbauset om domstolen omsider kommer til at hun var sinnssyk i gjerningsøyeblikket og fri for skyld. Da får hun permanent oppholdstillatelse i Frankrike, gratis bolig, gratis alt mulig uten å behøve arbeide. Hun lønnes rikelig for at hun begikk en av de grusomste forbrytelser i Frankrikes historie. Du tror det ikke? La oss vente og se.

Noe jeg undrer mig over er at Lola ikke var i stand til å yte mer motstand. Hun var 12 år, ikke et lite barn. Dahbia er en spinkel ung kvinne på 24 år. Dødsangst gir kjæmpekræfter. Hun kunne ha kloret, bitt, lugget, sparket og hylt. Det er ikke så lett for en voksen mann en gang å håndtere en 12-årig vildstyring. Noe sier mig at Dahbia ikke var alene om det. Som sagt handler svartinger sjelden alene. Dessuten må alt ha vært planlagt. Da ville de også ha planlagt å være minst to mot en. Det er nok mye vi ikke får vite. Dahbias søster og andre i deres omgangskrets ble innledningsvis arrestert men siden sluppet.

De rettsmedisinske opplysningene er sparsomme. Lola hadde sår på ryggen, i ansiktet og på halsen. Men hun døde av kvælning. Under føttene var sifrene 0 og 1 malt i rødt, 0 på den ene, 1 på den andre. Det dype kuttet i halsen kan tyde på at de ville tappe hennes blod fra halspulsåren. Hennes armer var teipet fast. Efter hennes død stuet de henne i en ugjennomsiktig kasse av plast, som mange på nettet kaller en koffert. Dahbia gikk ut på gata med denne og drasset den med sig under besvær. Hun spurte folk hun møtte om de kunne hjelpe henne. Kassa var tydelig tung. Hun fortalte folk at hun driver med organhandel og skulle belønne dem rikelig. Hvor hun aktet sig med liket er ikke kjent. Ikke langt fra gården satte hun fra sig kassa, og der ble den funnet av en uteligger, som varslet politiet.

Dette er hva vi har fått høre i media. Vi må ta alt med en klype salt. Lola ble voldtatt, torturert og myrdet. Det var sadistisk, barbarisk, grusomt. Hva kunne motivere dette? Var det rasehat mot den nordiske rase? Nedrige svartsmuskede raser som den Dahbia tilhører har alltid hatet nordider. Nordidene er dem høyt overlegne, som gudevesen mot udyr. Dette føler de og det vækker deres hat. Men er det alt? Det lille vi har fått vite om ugjerningen peker mot ritualmord. Et satanisk ritual bygd på overtro? Drakk de hennes blod? Før du avfeier dette som konspirasjonsteori og oppspinn bør du se på de pålitelige kildene jeg har funnet.

Menneskeofring er ikke noe nytt i Europa. Jødene har drevet med dette på europeisk jord mot våre germansk-nordiske barn i minst tusen år. Vitnesbyrdene går så langt tilbake som vi har historiske opptegnelser. Hva vi visste inntil annen verdenskrig ble utmærket sammenfattet av Hellmut Schramm: Der Jüdische Ritualmord - Eine historische Untersuchung (1943) som du finner i vårt nettbibliotek for tyske bøker. Saken er også kort omtalt i Theodor Fritsch: Handbuch der Judenfrage (1944) sammen med sjektning (tysk: Schächten, svensk: skäktning) av dyr. Husk at jødene betrakter oss "gojim" som dyr, som kveg, slik at vi ikke omfattes av forbudet mot å slå i hjel mennesker. Vi kan myrdes og martres, ofres til demoner. Andre tyske bøker som er værdt å se på er Brünnhild Barden: Historische Grundlage des jüdischen Ritualmordes (1906) og Athanasius Fern: Jüdische Moral und Blut-Mysterium (1920).

Vil du lese en engelsk bok om saken vet jeg ingen bedre enn Arnold Leese: Jewish Ritual Murder (1938) som du finner i nettbiblioteket for engelske og franske bøker. Den første som gransket dette var imidlertid en franskmann: Roger Gougenot des Mousseaux: Le Juif, Le Judaisme et La Judaisation des Peuples Chretiens (1869). Dette er en fantastisk kilde til kunnskap om jødefråga i allmenhet.

Menneskeofring, ritualdrap, var en av grundene til at jødene gjennom middelalderen ble utvist fra næsten alle europeiske land. Flere ganger også. At man aldri fant en varig løsning på plagen skyldtes at jødene var beskyttet av kirken, senere av logen, jødedyrkende sekter, "humanister" og liberale. Men mest av alt ble de beskyttet av sin voksende pengemakt og alle fyrstene som sto i gjeld til dem eller trengte lån for å føre krig. Jødene spilte dem ut mot hverandre og profiterte mens folkene blødde.

Som mange vet sto frimurerne bak den store revolusjonen i Frankrike fra 1789. De driver med okkultisme, bloddrikking og ritualdrap. Jakobinerne utgikk fra en av logene. La Grande Terreur på 1790-tallet, var ikke det menneskeofring? Giljotinen ble reist i Paris og krævde i alt 2498 ofre. Det var ikke henrettelse av forbrytere, for de aller fleste hadde ikke gjort noe. De ble dræpt for hva de var, ikke for noe de hadde gjort. Den blonde frankiske adel ble slept dit og ofret, hvor Pariser-pøbelen hadde faste seter blant tilskuerne og nøt blodbadet. De fleste franskmænn feirer dette til denne dag! Kjerringene som satt der hele dagen og aldri gikk glipp av en halshugning så formodentlig ut som Dahbia.

Når jeg ser tilbake på dette kan jeg ikke fri mig fra mistanken at det var hat mot den nordiske rase som drev nedslaktingen. Men mer enn det. Det var nok å ha blondt hår og blå øyne for å bli slept av gårde til skafottet og ofret. Slakterne hadde åpenbart ikke det. Hadde Lola levd på den tiden og lekt i Paris' gater kunne også hun ha blitt ofret til Moloch. Jeg tror det ligger mer enn rasehat bak dette: Overtroen at den nordiske rases fremragende egenskaper kan frigjøres og suges opp av morderen.

I oldtiden var den nordiske rase vidt utbredt i Asia. Se Hans Günther: Die nordische Rasse bei den Indogermanen Asiens (1934). Den fantes i Nord-Afrika også. Egypts sivilisasjon ble trolig grundlagt av nordiske mennesker. I løpet av årtusener vart andelen nordider mindre og mindre. Men ennu så sent som i vår egen tidsregning var det mange blonde mennesker der. Gravfeltet Fag el-Gamous sør for Kairo, som vart oppdaget for 40 år siden kan inneholde opp til en million graver, og mange av mumiene som kommer for en dag er blonde eller rødhårede.

I dag finnes det knapt ett eneste blondt menneske igjen i Nord-Afrika eller Midtøsten. Hva er årsaken? En mulighet er at de efterhvert blandet sig med mørke raser og forsvant. Men eksempel som Egypt og Persia viser at mange holdt sig raserene gjennom tusener av år. Likevel er de borte. De blonde hellenerne og italikerne er også borte. Selv germanske stammer som gotere, vandaler og langobardere er stort sett borte. Lolas skjebne antyder en forklaring. Lavere fruktbarhet gjorde at andelen nordider sank. Nordidene hersket i landet, men en dag gjorde de mørke undermenneskene opprør, og var for tallrike til at nordidene kunne slå det ned.

Hvert land i Afrika og Asia fikk sitt 1789. Mange nordider ble slaktet under opprøret. Siden, da deres herredømme var brutt, ble mange ofret til demonene i ritualer. Vi har navn på noen av opprørene. Vi er vant til å tenke på jødedom, kristendom og islam som religioner, men de var alle opprinnelig undermenneskers opprør. Maurere (arabere), tyrkere og mongoler. I land som var underlagt dem over længre tid finnes det knapt et blondt menneske igjen. Da maurerne mislyktes i å erobre Europa dannet de sjørøverstater i Nord-Afrika som herjet Europas Middelhavskyst. De bortførte alle nordider de kunne finne. Millioner av europeere har vært slaver under maurerne i Nord-Afrika. Faktisk kom de så langt som til England! Dette sluttet ikke før i 1816 da den britiske og nederlandske flåte bombarderte piratenes byer.

Slavene som ikke frikjøptes av Europa forsvant. Det finnes ingen blonde mennesker i Nord-Afrika så de kan ikke ha efterkommere. Hvordan endte de sine liv? Enten ble de arbeidet i hjel, holdt som sexslavinner, eller - ofret til demonene. Det finnes ingen nordider langs Europas Middelhavskyst heller. Den iberiske halvøy besatte de jo i mange hundre år, og Sørøst-Europa kom under det osmanske rike (tyrkerne). Selv Sør-Italia er tomt for nordider. De som bodde der ble bortført og ritualmyrdet.

Dette pågår faktisk i Nord-Afrika den dag i dag! Men vår forræderske presse unner det ingen oppmærksomhet. Fordi det strider mot dogmet om alle menneskers likhet. Jeg fant en meget interessant artikkel i maghreb-observateur som jeg skal oversette i utdrag. Maghreb er Algerie og Marokko.

On appelle enfants zouhris, au Maroc et en Algérie, des enfants présentant un morphotype et des caractéristiques bien particuliers. En effet, ce sont souvent des enfants roux aux yeux bleus ou blonds aux yeux clairs et ils doivent présenter une ligne continue qui traverse la paume de la main. Ces enfants zouhris sont dits « Chanceux » car ils permettraient d’accomplir des miracles et en particulier de découvrir des trésors enfouis. I Marokko og Algerie kaller man barn zouhris som har visse helt spesielle legemstrekk. Ofte er det barn med brunt eller blondt hår og blå eller lyse øyne og en linje som krysser hele håndflata. Disse barn kalles lykkebarn fordi de kan utrette mirakler og hjelpe en å oppdage skjulte skatter.

zouhris synes å være samme ord som italiensk azzurro, som betyr blå. Det italienske fotballaget kalles gli azzurri på grund av sine blå drakter. Det er altså blå øyne som er det sentrale. Hvor tror du folketroen blant mørke raser kommer fra at barn av nordisk rase kan utrette mirakler? Som vi har vært inne på oppfattes engler som nordiske barn. Helgener tenker man sig også mest som renrasede vakre nordider. Det gjelder mest av alt Jesus. Men selv gammeltestamentlige profeter fremstilles av kunstnere som mænn av ren nordisk rase. Det var derfor pøbelen i Paris på 1790-tallet slo i stykker deres statuer i Notre Dame de Paris: Den trodde de forestilte franske konger! Alle folk på Jorden kom i tidens løp til å betrakte nordider som gudommelige. De eide en sjelsadel, et lys i ånden, en guddomsgnist som ingen andre kunne vise maken til. Nordide herskere som Farao i Egypt, keiser Augustus og kongen av Persia ble tilbedt som guder.

Ces enfants zouhris sont systématiquement recherchés et kidnappés pour être ensuite revendus aux Fkihs pour une somme allant de 1000 dirhams à 450.000 dirhams. Ils seront ensuite sacrifiés aux djinns sur l’autel de Satan dans le cadre d’un rituel censé permettre la découverte de trésors enfouis sous terre depuis des siècles. Les enfants Zouhris sont enlevés et égorgés pour faire une offrande aux djinns qui sont les gardiens des trésors. Ces djinns exigeraient une certaine quantité du sang de ces enfants pour permettre aux chercheurs de déterrer des trésors. Man søker slike zouhris-barn systematisk og kidnapper dem for salg til Fkihs [Satan-præster og skattejægere] for en sum fra tusen opp til 450 tusen dirhams. Siden ofres de til demonene på Satans alter i et ritual som tros åpne for oppdagelsen av skatter nedgravd i jorden i århundre. Barna bortføres og strupen skjæres som offer til demonene der vokter skattene. Demonene kræver et visst mål blod fra barna før de setter skattejægerne i stand til å finne skattene.

La psychose s’empare maintenant de l’Algérie car dans plusieurs régions du pays ce phénomène prend des dimensions alarmantes. Les auteurs de rapts vont même plus loin encore car une fois l’enfant égorgé et son sang récupéré pour les besoins du rituel, ils vont jusqu’à extraire ses organes pour alimenter un trafic d’organes international. On est en présence, certainement, de réseaux maffieux de trafic d’organes évoluant en réseaux organisés, et pour lesquels le gain est au-dessus de toute considération humaine. Galskapen hjemsøker i disse dager Algerie for i flere av landets fylker har fenomenet nådd alarmerende omfang. Gjerningsmænnene bak barnerovet går nu enda længre for når barnet vel er dræpt og blodet tappet for rituelt behov går de videre og skjærer ut organene for salg i den internasjonale organhandel. Vi står vitterlig overfor et mafiøst nettværk av organhandel som er organisert og setter profitten over alle menneskelige hensyn.

Les Fkihs Soussis pratiquent une magie noire, très courante au Maroc, pour retrouver ces trésors. Mais pour cela ils ont besoin des enfants zouhris. Ils estiment en effet que la découverte et l’exhumation de ces trésors cachés nécessite une offrande au Djinn-gardien afin qu’il parte et abandonne le trésor. La cérémonie d’exhumation de trésors se déroule en présence de plusieurs escrocs qui viennent généralement avec un croquis indiquant la description du lieu du trésor. Les Fkihs marocains appellent l’emplacement du trésor du terme « takyéda ». Skattejægerne utøver en sort magi som er meget utbredt i Marokko for å gjenfinne skattene. Men for at den skal virke trenger de zouhris-barn. De anser at de skjulte skattene bare kan oppdages og graves opp ved å ofre til demonene som vokter dem, for at de skal dra bort og overgi dem. Seremonien ved oppgraving av skatter foregår i nærvær av flere skurker som vanligvis kommer med en skisse av åstedet. De marokkanske skattejægerne kaller stedet hvor skattene er gjemt takyéda.

Commencent alors le rituel magique qu’ils appellent « taâzima ». C’est une sorte de pacte satanique entre le fkih et le diable. Le but est d’appeler le djinn gardien du lieu pour ensuite le chasser et avoir accès au trésor. Le rituel ce compose d’une série d’oraisons connues des seuls Fkihs Soussis. On prétend que ce sont les hébreux qui leur auraient apprises. Le djinn invoqué demande alors un enfant Zouhri en guise d’offrande. C’est à ce moment que les fkihs égorgent l’enfant sur le lieu du trésor imaginaire. La direction prise par l’écoulement du sang désigne l’emplacement exact du trésor. Det magiske ritual kalles taâzima. Det er en slags pakt mellom skattejægeren og djævelen. Formålet er å anrope demonen som vokter stedet for å jage den bort og skaffe sig adgang til skatten. Ritualet består av åndemanende ord som alene skattejægerne kjenner. Man mener det var jødene som lærte dem dette. Den fremmante demon forlanger et zouhris-barn til offer. I dette øyeblikk skjærer skattejægeren strupen over på barnet hvor den innbildte skatten befinner sig. Retningen blodstrømmen tar angir gjemmestedet nøyaktig.

Les légendes marocaines attestent de cette forme de sorcellerie. Ces « Fkihs Soussis » seraient tous originaires de la région de Souss, au Maroc. Dans les années soixante, beaucoup d’entre eux ont sillonné le sud-ouest et l’ouest de l’Algérie pour rechercher des trésors perdus. Les personnes âgées s’en souviennent encore et témoignent qu’on les appelait « ben-nas-nas ». Beaucoup de disparitions d’enfants avaient été signalées à cette époque, dont nombreux présentaient les caractéristiques des « enfants Zouhris ». Marokkanske legender bevitner denne slags trolldom. Disse Fkihs Soussis kommer alle fra fylket Souss. På 60-tallet sømfor mange av dem sydvestre og vestre Algerie på leting efter tapte skatter. Gamle mennesker husker det ennu og fortæller at man kalte dem ben-nas-nas. Mange barn forsvant på den tiden som hadde egenskaper av Zouhris-barn.

On se rappelle qu’en mai 2008, les services de la gendarmerie de Maghnia avaient mis hors d’état de nuire un réseau de trafic international d’organes dans lequel était impliqué un Marocain, S. M., âgé de 30 ans, qui a tenté d’enlever un enfant de 2 ans à Maghnia et qui avoua, lors de son audition par les enquêteurs de la Gendarmerie nationale, qu’il appartenait à un important réseau de trafic d’organes implanté à Oujda, au Maroc, où un certain Abdeljalil Amar les attendait pour transférer l’enfant dans une clinique privée. Man erindrer at politiet i Maghnia i mai 2008 uskadeliggjorde et nettværk for internasjonal organhandel hvor en marokkaner, S. M., 30 år gammel, var innblandet som prøvde å bortføre en toåring. Han tilsto i forhør at han tilhørte et viktig nettværk for organhandel med sete i Oujda, Marokko. Der ventet en viss Abdeljalil Amar for å bringe barnet til en privat klinikk.

Les enfants devaient-ils être eux aussi conduits à la clinique de Oujda ? Selon D. Abdelkader, un trabendiste connu à Bab El Assa et très au fait de ce qui se passe à Oujda, « la clinique appartient à un juif, mais les enfants sont aussi enlevés pour leurs particularités physiques qu’on appelle les Zouhris que les ravisseurs vendent à des prix excessivement élevés. » Var formålet med å røve barn å føre dem til klinikken i Oujda? I følge D. Abdelkader, en kjent langer i Bab El Assa og meget vel underrettet om hva som skjer i Oujda, tilhører klinikken en jøde, men barna bortføres også for sine legemstrekk som man kaller Zouhris og sælges til skyhøye priser.

On a rapporté que plusieurs enfants de moins de six ans, portés disparus, ont été affreusement mutilés dans les régions rurales marocaines où la sorcellerie, le charlatanisme et les actes sataniques de la magie noire ont jeté l’effroi sur l’ensemble du territoire chérifien. A Adjelmous, région de Khenifra, des dizaines d’enfants ont été enlevés entre 1999 et 2003 par des adeptes de la magie noire. On a retrouvé leurs corps mutilés dans la forêt toute proche. Man melder at flere barn under 6 år forsvant på landet i Marokko hvor trolldom, heksekunst og den svarte magis sataniske handlinger setter skrekk i folket. Barna ble funnet fryktelig lemlestet. I Adjelmous, Khenifra fylke, ble flere titalls barn bortført under årene 1999 til 2003 av innviede i svartekunster. Man gjenfant deres lemlestede lik i skogen like ved.

L’un des enfants victimes a été retrouvé, selon les témoignages, sans les yeux. Ceci corrobore la thèse selon laquelle ces enfants roux aux yeux clairs sont aussi enlevés pour leurs organes, notamment la cornée. Ett av ofrene ble i følge vitnemål gjenfunnet uten øyne. Dette styrker tesen om at brunhårede barn med lyse øyne også bortføres for sine organ, særlig hornhinnen.

Dette er meget opplysende. Jeg tror vi her har forklaringen på at nordider i tidens løp forsvant sporløst i alle land med en svulmende svartsmusket befolkning av undermennesker. De møtte Lolas skjebne. De var Zouhris og ble slaktet og ofret. Det var ikke bare rasehat men også undermenneskets håp om å erverve nordidenes høye egenskaper ved å drikke deres blod. Vi får også høre noe annet som er enda viktigere: Det var jødene som utbredte denne overtro. Det er også de som driver den internasjonale organhandelen. Historien om jødisk ritualdrap på nordiske barn bekræftes.

Det finnes andre gode kilder på nettet om dette: ussanews.com, xyz.net.au, patrioticalternative.org.uk. Jeg citerer: According to occultist Brother Abdur Rahman, zouhri children are defined by particular traits. The classic features of zouhri children include blonde, red or streaked hair, light eyes or eyes in some way remarkable, a horizontal line on the palm, and two whorls in the hair at the crown... Lola’s murder was anything but the typical revenge attack. It had sadistic, ritualistic elements in line with myths around zouhri children. Due to Lola’s European features she could easily be identified as a zouhri by someone who held such degraded superstitions to be true.

En utmærket italiensk kilde er renovatio21.com. Dermed vender vi tilbake til Lola. De påpeker: Su questa povera ragazzina c’era la cifra 1 sulla pianta del suo piede sinistro e la cifra 0..., è esattamente il rito satanico degli Zouhri del Nord Africa På denne stakkars jentungen sto sifferet 1 på venstre fotsåle og 0 på høyre, og nøyaktig slik er den sataniske ritus for Zouhri-barn i Nord-Afrika. Questo sembra essere esattamente quello che è successo nel caso di Lola. Un omicidio rituale, in cui la vittima viene sgozzata e il suo sangue viene bevuto. Dette synes å være nettopp det som hendte Lola. Et ritualdrap hvor offeret stikkes og blodet drikkes. Si tratta di fatto di una «religione» nuova, un culto di sangue disconosciuto dal nostro continente degli ultimi millenni, che ci porta ad un pensiero: in corso non c’è solo una sostituzione etnica, c’è in corso una vera e propria sostituzione religiosa, con la quale vi sarà in Europa il pieno ritorno del sacrificio umano. Det dreier sig faktisk om en ny "religion", en blodkult som har vært ukjent på vårt kontinent i tusener av år, og dette bringer oss på tanken: Ikke bare er vi i færd med å skiftes ut etnisk; religionen er også på vei til å skiftes ut, og menneskeofring vender tilbake for fullt.

Det er ting som taler for at hun ikke løy, Dahbia, da hun fortalte at hun driver med organhandel. Media tegner henne som en fattig hjemløs traumatisert kvinne. Men videoene hun postet på Tiktok bærer et helt annet bud. Hun synes å leve i overflod skjønt hun ikke har noen kilde til inntækter. Hun skryter av sin bankkonto og sitt vanvittige forbruk. Hvor fikk hun alle pengene fra?

Desværre er ikke Lolas skjebne enestående. Det samme rammer jenter over hele Europa, oftere og oftere. Noe lignende hendte Pamela Mastropietro i Italia. Hun var også blond og vakker. I Østerrike ble 13 år gamle Leonie voldtatt og myrdet i 2021 av en bande afghaner. I England herjer pakistanske bander fritt og gjør nordide jenter til sexslaver og ofre for sadisme, fornedrelse og tortur. Det finnes utallige eksempel, men hittil har ikke folk fått opp øynene for at det kan handle om ritualdrap og menneskeofring. Media har efter beste evne mørklagt. Organhandelen kommer på toppen av alt. I Øst-Europas fattige land, som Moldova og Ukraina, er dette sikkert utbredt, hvor sexslavehandelen florerer.

En annen historisk hendelse som kaster lys over hvordan nordider forsvant i Midtøsten, Nord-Afrika og Sør-Europa er massakren i Oran, Algerie, 5. juli 1962. To dager før ble landet formelt uavhængig. Det var deres 1789 og de feiret på samme måte som pøbelen i Paris. On égorgea, on tua au revolver ou à la mitraillette, on prit des rues en enfilade, tuant tout ce qui bougeait. On pénétra dans les restaurants, les magasins, les appartements, assassinant les pauvres gens avec des raffinements de cruauté, arrachant des yeux, coupant des membres. On vit même des femmes musulmanes dépecer des vivants avec les dents. Man skar over struper, man dræpte med revolver eller maskinpistol, man tok gate for gate og dræpte alt som rørte sig. Man trengte inn i restaurantene, butikkene, leilighetene, og myrdet de stakkars menneskene med utsøkt grusomhet, stakk ut øyne, hogg av lemmer. Man så endog muslimske kvinner flerre opp levende med tænnene.

Ofrene var franskmænn bosatt i landet. Ingen vet nøyaktig hvor mange som mistet livet eller forsvant, men 3000 er et alminnelig anslag. Kanskje var det bedre å bli dræpt enn å bli tatt levende: On peut presque dire que les morts eurent de la chance, car le sort des disparus qui furent signalés par des témoins dans les mines de l’Algérie, dans des prisons sordides, dans des maisons closes et des bars à soldats, traités en esclaves ou torturés fut sans nul doute pire encore. Man kan næsten si at de døde hadde flaks, for de savnedes skjebne som vitner møtte i Algeries gruver, i skitne fængsler, bordeller, soldat-barer, behandlet som slaver eller torturert, var uten tvil enda værre.

Det værste av alt var at Frankrike hadde 18 000 soldater stasjonert i byen. Hvorfor beskyttet de ikke sine landsmænn og rasefæller? Generalen het Joseph Katz og var jødisk. Han befalte soldatene å holde sig i ro! I alle nøkkelstillinger dukker de opp, jødene, og bruker sin fordærvelige makt til skade for europeere. Alltid handler de fiendtligsinnet mot oss.

Sånn er det: Franskmænn i Algerie massakreres for at de er hvite; men algirere kan fritt innvandre til Frankrike og nyte like rettigheter. En franskmann i sitt fædreland kan ikke en gang se stygt på en algirer uten å straffes for "rasisme", men algireren har frie tøyler til å ritualmyrde franskmannen. Dahbia er fra Algerie. Hvem står bak den franskfiendtlige politikken? Det kan du gruble på; la mig bare opplyse om at statsministeren i Frankrike heter Élisabeth Borne (Bornstein) og er jødisk.

Il y a 60 ans, on avait encore le choix. Partir ou mourir. Cela s’appliquait aux Français établis en Algérie. For 60 år siden hadde man ennu valget. Dra sin vei eller dø. Dette gjaldt franskmænn bosatt i Algerie. I dag har de ikke dette valget. Det finnes ingen hvite land mer. Frankrike er blitt som Algerie. Øvrige europeiske land også. Franskmænn kan nu massakreres i Paris gater akkurat som i Oran. Og akkurat som der løfter ikke fransk politi eller militær en finger for å beskytte dem. Vi er ute på en reise til nattens ende. Dette er mitt Requiem for Lola og hennes edle nordiske blod.

Waldemar