Snikmordet på Karl XII

og Frimurer-revolusjonen i Sverige

Ny blest om dette da en gruppe finske fagmenn publiserte en vitenskapelig artikkel om skyteforsøk mot et kunsthode. Alle media skrev at det nå er endelig bevist at kongen falt for en fiendekule. Selvfølgelig gjorde han det. En venn skyter da ikke K i hodet! Men hvem var fienden? Jeg skal bevise så godt det lar seg gjøre etter 300 år at fienden befant seg på svensk side av striden ved Fredrikssten. Det er nemlig ikke så enkelt som at det var krig mellom Danmark-Norge og Sverige. Nasjonalstatene var bare en av spillerne på Europas slagmark; andre krefter var kirken i Rom, de katolske munkeordnene med Societas Jesu i spissen, de protestantiske sektene, fyrstehusene og dynastiene, laugene og stendene, frimureriet og lignende hemmelige selskap, jødene og pengemakten. Den som ikke tar dette i betraktning er blind og skriver falsk historie.

La oss begynne med å se på finnenes artikkel (Juho-Antti Junno et al). Hva beviser den og hva beviser den ikke? Jeg har samlet en rekke dokument i pakken karl.zip hvor du finner den og mye annet. The radiological imaging supported the theory that the projectile was not a leaden but of some harder metal, as we could detect remnants of lead inside the wound channel unlike in Charles’ case. Dette bekrefter hva vi visste fra før: Blykuler etterlater seg splinter som oppdages med røntgen. Det finnes ingen i Ks hode. Men finnene overser et argument som har vært reist: At balsameringen som ble gjennomført på K kan ha fjernet splintene. Kongens livmedicus Melchior Neumann grov ut hjernemassen og balsamerte liket. Det finnes ingen sårkanal i kongens hode; hodeskallen er tom. Spørsmålet er da om det burde finnes splinter i selve kraniet.

Dette har vært undersøkt før og vi skal komme tilbake til det. Finnene bidrar med flotte bilder (fig 8-10) som synes å antyde at svaret er ja. In addition, our experiments showed that a 19.5 mm musket ball produces max. 17 mm hole into a felt material. De utførte i alt 12 forsøk og 8 av disse var med en 19.5 mm blykule, men bare 4 av disse mot kunsthode under filt (se tabell 1). Dette var industriell filt av i dag: We attached two layers of 4mm thick industrial felt in front and behind the sphere to replicate the hat of Charles XII. Man må altså straks reise to innvendinger: Kula som traff K var ikke av bly, og filten i hans hatt et annet materiale med andre mekaniske egenskaper enn det finnene brukte. Dessuten er deres resultat upålitelige: I tabell 1 ser du av forsøk 1 og 2 at nesten identiske forsøk ga vidt forskjellige hullstørrelser i filten (12 og 14 mm). Da kan man ikke utelukke at et annet forsøk med hastigheten 265 m/s (som i forsøk 3) ville gitt hulldiameteren 19.5 mm istedenfor 17 mm.

De påpeker at den gjennomsnittlige hulldiameter bare er 15 mm, men dette snittet er tatt over alle forsøk med forskjellig anslagshastighet. Kula som traff kongen hadde bare én hastighet. Deres forsøk motbeviser ikke at K ble truffet av en 19.5 mm kule med hastigheten 265 m/s. Man bør gjenta forsøkene med filt som er en tro kopi av den i kongens hatt da den var ny, og skyte mange flere ganger for å oppdage den statistiske variasjonen og den underliggende naturloven. Slike forsøk kan likevel bare gi oss en teori om hva som hendte kongen, for et kunsthode er tross alt ikke hans hode. Bare ny undersøkelse av Ks jordiske levninger med vår tids siste teknologi kan gi svar.

The main evidence supporting 19.5 mm projectile size has been a 19-19.5 mm bullet hole in a hat that Charles was wearing during his death. Nei. Ved gravåpningen i 1917 puslet forskerne møysommelig sammen løse beinbiter og fikk fram konturene av det opprinnelige kulehullet. De anslo kulas diameter til 18-20 mm men mest sannsynlig 19-20 mm. Additional experiments with a 25.4 mm steel ball produced approximately 20 mm hole in the felt. Feil kulestørrelse, feil metall, og feil filtmateriale. Og altfor få forsøk til å trekke noen slutninger. As our musket ball experiments also resulted in considerably smaller cranial injuries than those in Charles’ case, we can conclude that the deadly projectile wasn’t leaden and was more than 19.5 mm in diameter, potentially an iron cartouche ball that was shot from the enemy lines. Peter From skjøt med 18.2 mm blykuler og fikk skader lignende kongens.

However, the entrance wound was large and irregular with a diameter of 50 to 55mm. The exit wound, on the other hand, was smaller, just 20mm in size, but had clear fracture lines in a circular area approximately 50mm in diameter. Dette er interessant. Årsaken er vel at kula mistet energi på veien gjennom skallen slik at den ikke maktet å rive løs beinbiter rundt utgangshullet men bare etterlot seg bruddlinjer. The amount of [lead] material was highest, and the size of individual remnants was smallest in the shot with a ball velocity of 265 m/s. Dette er også interessant. Forklaringen er vel at med så høy anslagshastighet blir trykk og temperatur så høye at blyet smelter til en dråpe som spruter ut i alle retninger i ørsmå dråper. Dette kommer av blyets lave smeltepunkt. Det samme skjer ikke med jern.

De prøvde en annen type filt, men det hvite materialet (fig 7) ligner slett ikke filten i kongens hatt! (se hatt_och_skalle.jpg i pakken). Er det i det hele tatt filt? Det ser ut som et ullteppe. Ull er høyt elastisk slik at en kule etterlater seg et mye mindre hull, men filt er lite elastisk selv om den er laget av ull. Entrance wounds in experiments 1 and 2 were round in shape and 21 to 22mm in diameter. Exit wounds were approximately 30mm in diameter and irregular due to large bone defects. Compared to the entrance and exit wound sizes observed in the 1917 autopsy (1), our experiment produced clearly smaller wounds. Det kan tyde på at dødskulas hastighet var større enn 194 m/s, men som sagt oppnådde Peter From lignende skader med en 18.2 mm blykule og anslagshastighet 180 m/s. Jeg føler meg derfor ikke overbevist av dette.

In experiment 3, the entrance wound was much larger than in the two previous experiments. As such, an entrance wound could be larger than an exit wound if the projectile velocity in impact is high enough. Igjen interessant. Dette er tilfelle med Ks skalle. Vi må kunne slutte at dødskulas hastighet overskred en viss skranke, men hvor den ligger, det avhenger av skalle-parametrene, og kunsthodet gir ikke nøyaktig opplysning. Although estimating caliber from a defect size is inaccurate (12, 16), our simulation suggests that the projectile in Charles’ case was larger than 19.5mm in diameter. Dette er veldig usikkert. Som sagt klarte forskerne i 1917 å anslå kule-diameteren til 18-20 mm ut i fra skaden selv.

We are aware that an iron ball of larger diameter could produce injuries of different patterns and sizes, as it has different terminal ballistic behavior. Ja, viktig å påpeke. Our experiment was not an exception, as we could reliably exclude two projectiles, leaden musket ball and the so-called bullet-button. Hæ? Hvordan utelukket de kulknappen (ca 19.7 mm)? På grunn av størrelsen? Men som vi så har de ingenlunde bevist dødskulas størrelse. According to Clason (19), the smallest iron projectiles of cartouche shot at the time had a diameter of 21.9 mm. Nei. Den minste jernkula nordmennene hadde i sitt arsenal under beleiringen var 3-lødig med diameter 22.4 mm, men de skjøt ikke med den under beleiringen. Mer om det senere.

Dermed er vi ferdige med finnene. De har ikke vist at K ble skutt av en jernkule fra skråsekk eller kardesk og norsk kanon. De har bragt noen interessante resultat og styrket beviset for at dødskula ikke var av bly. De har også vist en flott teknologi som kan brukes i nye forsøk. Men vi kan ikke slutte noenting av deres forsøk.

Jeg har hittil forutsatt at du vet litt om den 300-årige forskningen og debatten omkring Karl XIIs død. Nå skal jeg fortelle deg alt du behøver å vite. I november 1718 beleiret svenskene Fredrikssten festning ved Fredrikshald (Halden). De grov løpegraver for å kunne nærme seg festningen i ly for ilden. Når gravene var kommet nær nok var planen å storme. Svenskene hadde en fransk fortifikasjons-ingeniør, Maigret, i sin tjeneste som var ekspert på slikt. Kvelden kongen falt lovet Maigret at svenskene ville være herre over festningen innen 8 dager. En gang den kvelden befant kongen seg i løpegraven noe sted da han ble skutt. Han falt ikke i strid. Det var 30. november etter juliansk kalender, som fortsatt var i bruk i Sverige. Danmark-Norge hadde gått over til gregoriansk kalender som vi bruker i dag, og etter den var det 11. desember.

Fint lite er kjent om hva som skjedde. Vi vet ikke hvor løpegravene gikk, ikke hvor kongen befant seg, og heller ikke det nøyaktige tidspunktet. Hverken svenskene eller nordmennene gransket fallet. Det finnes ikke en gang en obduksjon og rettsmedisinsk uttalelse, til tross for at det var en av verdens største konger gjennom tidene som falt. Nevnte Neumann bemerket da han fikk se liket: mit einer Kugel auf der linken Seite gerade Linie durch beyde Schläffe geschossen, des Abends um 9 Uhr in einem sehr neblichten und finstren Wetter. Det er ikke mer enn man århundre senere fant ut ved å undersøke liket. Neumann balsamerte liket uten å notere skadens nøyaktige beskaffenhet. Det innebar bl.a. å ta ut alle indre organ, hvorunder hjernen. Det balsamerte liket har siden ligget i Riddarholmskyrkan i Stockholm.

Neumann skjønte nok hvor farlig det var å vitne om hva han fant. Rykter om snikmord begynte å svirre, og likevel ville ikke de nye herskerne i Sverige granske. Alt skulle bare dysses ned og intet undersøkes. Neumann må selv ha mistenkt mord, for han drømte eiendommelig. Om han virkelig drømte dette, eller om han av forsiktighet ytret sin mistanke i form av en drøm, vet vi ikke, men slik lyder det, oversatt fra tysk til svensk:

Det var inemot morgonstunden 14 april 1720. Neumann ser den döde Karl XII framför sig alldeles naken och liggande på ett långt bord, till gestalt och ställning alldeles så, som då Neumann balsamerade honom i Uddevalla. När Neumann med tillhjelp af regementsfältskärerne vänder den döde på sidan för att balsamera ryggen, griper konungen med sina båda händer om Neumanns venstra hand och håller den fast. Neumann känner, huru konungens händer äro till hälften kalla, till hälften varma. Konungen tilltalar Neumann och säger: du skall vara vittne, huruledes jag blef skjuten. Neumann förnimmer nu en känsla af ångest och förskräckelse, tilltalar konungen och frågar: säg mig, är Eders Majestät skjuten från fästningen? Konungen lossar då sin högra hand från greppet om Neumanns hand, håller den fast sammanknuten framför Neumann, rör den så två till tre gånger fram och tillbaka framför Neumann och säger: nej Neumann, det kom en krypande.

Nein, Neumann, es kam einer gekrochen. Det trodde Neumann. Hvorfor? Han hadde behandlet så mange sårede og sett så mange døde - soldater og arbeidere skutt fra festningen. Kongens sår var anderledes. Det så ut som nærskudd med et annet slags våpen.

Det gikk mange år før øyenvitners skildringer kom ut. Vi har tre: Fra Maigret, Carlberg og en anonym. De har lite felles og motsier hverandre i mangt. Dessuten må vi mistenke deres forklaringer for å være bestillingsverk. Hvis kongen ble myrdet, og hans mordere siden satt med makten i Sverige, hvem ville våge å fortelle sannheten? Utover disse tre har vi oppgaver fra mange hold som heller ikke passer sammen. Mye av det er tydeligvis ren desinformasjon. Forfatterne Motraye og Voltaire brukte Marchetti og Sicre som kilder. Du finner en gjennomgang av dette stoffet i O. J. Hultgren: Om Mordet på Karl XII (1897) (i pakken) og Rolf Uppstrøm: Mysteriet Karl XIIs död (1994).

I 1728 overlot forhenværende överstelöjtnant Olov Dagström skriftet "En svensk mans votum" til landshövdingen i Kristianstad hvor han anklager kongeparet for med Sicres hjelp å ha drept K. Dagström oppga at han hadde fått lese et brev fra den franske ambassadørs sekretær Lagau hvor man hevdet at kongen skjøts sovende med hodet i armene. Denne beretning skiller seg sterkt fra de andre. Vi vet jo at K hvilte seg en stund i blant. Dette var det gylne øyeblikk for den som ville myrde ham. Å gi seg på ham mens han var våken var farlig, for han var ung, meget sterk og kamptrent. Hvordan kunne noen treffe ham så vakkert i tinningen da?

I sin biografi om K som utkom i 1730 forteller Voltaire at Maigret ved Ks død skal ha ytret: Skådespelet är slut, låt oss gå och supera. Det er ikke en manns ord som er rystet av en forferdelig ulykke. Tyder ikke det på en sammensvergelse som er kronet med hell slik at spillet er slutt? Da K var død skal Sicre ha lagt sin parykk over Ks ansikt og satt sin hatt på hans hode; Ks hatt tok han med seg til Fredrik av Hessen. Som souvenir? Som bevis på att oppdraget var fullført? Når en morder dreper en pårørende, venn eller velgjører er det vanlig at han tildekker ofrets ansikt, kanskje for å slippe se den døde i øynene.

Generalmajor Rosenhane var adjutant til Fredrik av Hessen i likhet med Sicre og var sammen med Fredrik kvelden 30. november. Han forteller at Fredrik var svært nervøs hele aftenen og kl 20 sendte Sicre til kongen. Ikke før Sicre vendte tilbake kl 23 med nyheten om Ks død roet Fredrik seg ned. Han var tydelig svært lettet.

Greve Liewen forteller: Natten var ovanligt mörk och det var nästan omöjligt att en kula från fästningen kunde träffa hans huvud på sådant avstånd och på det ställe där han stod... Jag såg kungens lik och är övertygad att såret i tinningen var av en pistolkula. Vilken som skänkt honom den är ovisst; man misstänker Sicre emedan han före skottet inte var hos kungen men lät sig se ett ögonblick senare. De som hava erfarenhet av kriget känna bullret och smällen av en kanonkula men smällen av detta skott var närmare invid och helt annorlunda... hela armeen trodde att han blivit dödad av okänd hand.

Carlberg forteller: I en sådan ställning låg kungen med ansiktet något vänt emot fästningen och nya linjen där utanför var våra arbetare gingo. Ja, hva skulle han ellers se på? Men hvordan klarte nordmennene på festningen da å treffe ham i venstre tinning? Kulas bane har en vinkel bakover i skallen på bare 11 grader. Dessuten har den en vinkel oppover i skallen på 2,5 grader - hvordan er det mulig hvis skuddet kom fra festningen høyt oppe? Han kan ha blitt skutt fra fortene Overberg eller Mellemberg (Stortårnet), som lå på hans venstre side, men de ligger svært langt unna. Sannsynligheten for å treffe derfra er omtrent lik null, og dessuten skjøt man ikke med skråsekker eller kardesker på så langt hold; langt mindre musketter.

Carlberg forteller videre: Knappt en halv fjärdedels timma hade jag stått vid kungens fötter så träffade utan i från trancheen ett skott in på vänstra sidan genom kungens huvud. Alle øyenvitners og andres beretninger har det til felles at K skal ha klatret opp på løpegravens brystvern for å iaktta gravingen og ilden fra festningen. Carlberg påstår altså at K ble stående der i 7 minutter! I skuddlinja for nordmennenes batterier. Hva hadde han der å gjøre så lenge? Dette må være oppdiktet for å gjøre det forståelig hvordan K kunne rammes av en norsk kule.

Vidare berättar Carlberg att då han fått båren och därpå lagt kungens lik samt beordrats att begära nödigt manskap av kapten baron Malkolm Hamilton som kommenderade gardets betäckning och Carlberg bett Hamilton om 12 karlar som skulle bära "en officer som blivit skjuten" viskade honom Hamilton sakta i örat: Kungen!

Carlberg: Vi gick över berget till kungens hydda. I det samma kom överstelöjtnant greve Posse som kommenderade gardet emot oss och frågade om kungen var skjuten. Bägge Possarna gick några steg avsides och talades vid några ord. Det var besynnerligt att ryktet om kungens död hade kunnat sprida sig så snabbt och så långt bort då ännu ingen full halvtimme var förlupen. Han spurte om kongen var skutt! Hvordan kunne han vite det? Carlberg og Posse var de første som ble sendt til kongens hytte etter dødsfallet, og det skjedde med det samme. Han kunne bare vite det hvis det var planlagt. Hvorfor måtte de to Possene samtale under fire øyne?

Fra dem som var tilstede og bevitnet de merkelige omstendighetene om Ks død spredte ryktet seg snart. På Uppsala universitets sørgefest 27. feb 1719 kvad Olof Rudbeck d.y. mordmistanken. Ved kongens begravelse 26. feb skiftedes mange ord om at han på noen forrædersk måte tatts av dage ettersom kula hadde gått horisontalt inn gjennom ene tinningen og ut gjennom andre, noe man anså umulig hvis skuddet kom fra festningen. Presten Carl Johan Lohman hadde skrevet et minnesdikt som inneholdt mordrykte. Soldatene som passerte Levene prestegård i Sverige ga stadig samme svar på spørsmålet om kongens dødsmåte: Nei, for et skudd fra festningen hadde han ikke stupt, men hvordan kunne de ikke si.

Anders Fryxell: Berättelser ur svenska historien som hvitvasker alt rundt Ks død forteller at månen gikk opp da K falt, altså at himmelen var stjerneklar. Men Neumann, sitert oven, forteller om in einem sehr neblichten und finstren Wetter (i meget tåkete og mørkt vær). Her må det være noen som lyver. Jeg kan ikke skjønne hvorfor Neumann skulle gjøre det. Men klart vær gjør det mer troverdig at K kunne falle for en norsk kule, så det ble vel diktet inn.

En av dem som mistenktes for å ha skutt K var André Sicre. Han tjente som Fredrik av Hessens adjutant. Hva var hans egentlige oppgave? Han reiste til Petersburg i 1721 for å følge den unge Karl Fredriks (hertugen av Holstein) giftermålsplaner. Der hevdet en svensk dansemester ved navn Schulz at Sicre hadde tilstått mordet og fått 3000 eller 5000 dukater for det. Han mistenktes også for mordforsøk på Karl Fredrik. I 1723 åpnet han vinduet til sin leilighet i Stockholm og bekjente sin skyld for folk på gata, at det var han som drepte K. På sitt dødsleie tilsto han at han var Ks banemann. Han dukker opp i norsk historie også som en ulykkesfugl ved Tordenskjolds mistenkelige død. Han var sekundant for Jacob Axel Stäel von Holstein da denne duellerte mot Tordenskjold i landsbyen Gleidingen, Tyskland, 12. november 1720 der Tordenskjold falt. Mye tyder på at duellen ikke gikk rett for seg og at det var en sammensvergelse for å ta livet av ham under skinn av en duell. Var Sicre yrkesmorder?

Generalmajoren Carl Cronstedt mistenktes for at han av den beslaglagte krigskassa fikk hele 4000 riksdaler mot øvrige generalmajorers 800. Han forutsa også kongens død i følge Jöran Nordbergs private eksemplar av sin Karl XIIs historia: Kongen ankom Tistedalen om morgenen 30 november (juliansk). General Dücker ville overtale ham til å hvile seg følgende natt og overlate kommandon til ham. Men kongen nektet og gikk ut og satte seg til hest. Cronstedt skal da ha sagt til de andre generalene: Den som vill se kungen levande ser honom nu för sista gång.

Den snällaste laddaren i armeen, Cronstedt, kunde väl för 4000 specier ladda en liten reffelbössa. I hans karaktär låg både kärlek till eld och kärlek till frihet, vilket han sedermera uttryckte i sitt valspråk: malo quam vincula flammas. [bedre i flammer enn i lenker]

Sitt forræderske sinnelag røpet Cronstedt allerede i 1713 mens Stenbock og svenskehæren var omringet og beleiret av fienden. Cronstedt foreslo at Stenbock skulle kapitulere, skjønt svenskene hadde krefter til å holde ut i flere måneder. I januar 1719 stemte han for dødsstraff mot Ks fremste rådgiver Görtz. Da ville han vel K til livs også. Görtz gjorde jo ikke annet enn å fullbyrde Ks vilje.

I 1837 ga Peter Wieselgren ut et dokument som utpeker Cronstedt og Magnus Stiernroos som mordere. Cronstedt skal ha tilstått på sitt dødsleie for presten Tollstadius, og dessuten angitt Stiernroos. En lignende historie finnes i slekten von Saltzas minner. Ja, det finnes flere eksempler. Ennå 1717 var Stiernroos (Stjernros) bare løytnant og korporal ved livdrabantene. Etter kongens død ble han 1723 oberst (øverste) og 1744 generalmajor. I 1762 døde han som general. Han ble rikt belønnet for noe. Hva?

Engelskmannen William Coxe hevder i sin reiseskildring av 1790 at Carlberg i samtale med engelske kjøpmenn gang på gang forsikret at dødssåret var forårsaket av en muskett eller pistol.

Den russiske baronen Nikolai Kaulbars fortalte i 1891 at hans forfader Kaulbars hadde lånt ut en børse (studsare, Stutzen) til Sicre som formodentlig er drapsvåpenet. På pipa står navnene til dem som skal ha nærværet ved mordet, men de stemmer slett ikke overens med andre beretninger. Hvem taler sant?

Ryktene rundt dødsfallet beviser jo ingenting, så man inspiserte tidlig liket for å se om man kunne oppdage noe påfallende. I 1746, 1799 og 1859 åpnet man sarkofagen og kista, men til tross for at den siste foretoks av leger utrettet man intet av betydning annet enn å konstatere at kula gikk inn på venste side og ut på høyre. I 1917, derimot, gjorde man grundig arbeid. Undersøkelsen bekreftet venstreskudd. Kulas bane danner en vinkel på 11 grader bakover i skallen i forhold til linja som forbinder tinningene. Banen er nesten horisontal: Peker 2,5 grader oppover. Altså ligger utgangshullet litt høyere enn inngangshullet. Kula var rund slik at alle kuler var på den tiden. Metallet kunne man ikke bestemme. Den hadde diameter 18-20 mm. Kongens hodeskalle ga ingen støtte til hypotesen om nærskudd. Man antok at inngangshullet måtte ha forandret seg under balsameringen og ikke gav et riktig bilde av det opprinnelige såret. Sprengvirkning viste at kula hadde tilbakelagt veien gjennom skallen med stor energi.

Man undersøkte også hullet i hatten og målte det til ca 19,5 mm. Endelig utførte kommisjonen skyteforsøk på hodeskaller av mennesker, både tomme og fyllt med gelatin. Det er første og eneste gang dette er gjort i samband med Ks død. Key-Åberg sluttet at skuddet må ha blitt avfyrt på meget nært hold. Det er det mest interessante av alt som kom ut av kommisjonens arbeid.

Det vanskeligste av alt å bedømme var kulas anslagshastighet. Hultkvist beregnet i 1937 dette til mer enn 150 m/s, i 1941 til mer enn 125 m/s og mindre enn 225 m/s. Clason oppskattet i 1941 den nedre skranken til rundt 200 m/s. Så med forskjellige måter å regne på kom man til vidt forskjellig resultat.

Som vi allerede har vært inne på fant man ingen blysplinter i skallen. Da er det meget usannsynlig at kula var av bly. Den kan ha vært av jern, eller bly med en kappe av et hardere metall som messing slik som den berømte kulknappen. Eller av et hardt og edelt metall. Dette vet vi ennå ikke. I 2001 undersøkte Marie Allen mtDNA i blodrestene på kulknappen. Hun fant 2 personer og en av dem har samme genotype som blodet på Ks hansker. Bare 1 % av svenskene har den typen.

Med dette som bakgrunn kan vi vende oss til spørsmålet om mord eller ulykke. Hvordan vet jeg at K ble myrdet? Det vi har gått gjennom vekker sterk mistanke men beviser det ikke. Det første beviset går ut på å beregne sannsynligheten for å bli truffet og drept. Det kan gjøres på to måter: 1. Finne sannsynligheten per minutt når man utsetter seg like mye som gravearbeiderne gjorde, på grunnlag av kjente antall arbeidere, sårede og falne. 2. Finne sannsynligheten på grunnlag av antall skudd avfyrt fra norsk side, løpegravenes utstrekning og avstanden.

Man leser i Fryxell, henvist til oven: Genast efter Gyllenlöws erövring började svenskarna upptaga löpgrafvar, i sneda rigtningar närmande sig sjelfva Fredrikssten. Första natten blefvo dervid bland 100 arbetare blott tvänne skjutna; man var ännu på tämligen långt afstånd fran vallarna. Natten till den 29 blev arbetet af 200 soldater ytterligare framdrifvet 180 steg, hvarunder 55 personer sårades eller skötos. Natten till den 30 upptogs ytterligare en ny löpgraf, ungefär 210 steg lång och nästan jemnlöpande med vallarna och, synes det, ämnad, till hvad man kallar en paralell. Bland 400 derpå arbetande svenskar blefvo blott 30 sårade eller skjutna; ty starka dimmor dolde dem undan fiendens blickar. Fryxell anmerker at det finnes litt forskjellige oppgaver om dette. Siden han, som nevnt, er en hvitvasker har han sikkert valgt ut de største tapstallene. Man kan derfor føle seg viss på at beregninger ut i fra dem ikke underskatter faren K utsatte seg for.

La oss bruke nettene til 29 og 30 november som datagrunnlag. Jeg antar at gravingen pågikk i 12 timer om natten, muligens i tre skift. Sannsynligheten for å treffes på 24 timer var: (110 + 30) / 400 = 0.35 . Det blir 0.35 / 24 = 0.0146 per time, 0.35 / (24 * 60) = 0.0002 per minutt. I følge Carlberg sto K der i 7 minutter, så vi får 0.0017 . Men vi er ikke ferdige. Tallene fra Fryxell gjelder falne og sårede. Kongen falt. Hvis vi regner 3 ganger så mange sårede som falne må vi gange med 1/4 og får 0.0004 . Allikevel er vi ikke fremme, for K ble truffet i venstre tinning. Festningen lå mye nærmere enn fortene Overberg og Mellemberg, så vi må regne med at nesten alle kulene som rammet kom fra festningen. K må ha stått og iakttatt graverne foran seg og festningen bak. Altså med ansiktet vendt mot festningen. Men da han ble truffet må hodet ha vært dreid 79 grader mot høyre (nord) og opp mot festningen. Han sto altså og beundret stjernehimmelen i nord! Hvor lenge kan han ha stått i den stillingen? Neppe mer enn 10 sekunder. Så vi må desverre gange ned ganske kraftig med faktoren 1 / (7 * 6). Da er sannsynligheten for å bli truffet og drept rundt 1 av 100 000.

Jeg er redd dette regnestykket gjør svenskene ledsna. Slik vet jeg at han ble myrdet. I virkeligheten er nok sannsynligheten enda mindre, for vi hørte jo Neumann si at det var tåkete og mørkt den kvelden K falt; altså samme vær som kvelden før, og da var tapstallet langt lavere enn natten til 29.

Det finnes en annen måte å regne på også. Tabell 7 s. 126 i Uppstrøm (se oven) viser forbruket av ammunisjon ved festningen under beleiringen. La oss anta at alt dette ble brukt under de tre siste nettene 29, 30 og 1 (da kongen døde) og at man skjøt i 12 timer under nattens arbeid. Vi ser at nordmennene skjøt 124 + 1355 + 866 + 957 + 1452 + 356 + 95 = 5205 hele kuler, 14 stangkuler, og 2 + 135 + 143 + 201 + 223 = 704 skråsekker og kardesker med sammenlagt 704 * 30 = 21120 skrå (jernkuler). Det gir sammenlagt 5205 + 14 + 21120 = 26339 avfyrte prosjektiler.

Løpegravenes utstrekning kan oppskattes fra kartet på s. 18 og 100 i Uppstrøm. Nordmennenes måltavle må ha vært ca 200 meter lang og ca 20 meter høy. Det gir en flate på 4000 m2. Da er prosjektil-tettheten 26339 / (4000 * 36) per m2 og time = 0.1829 kuler per m2 og time. Hvis vitneforklaringene stemmer eksponerte K en kroppsflate på ca 50 cm * 50 cm = 0.25 m2 i 7 minutter. Så han utsatte seg for 0.1829 * 0.25 * 1/8 = 0.0057 kuler. Men som oven må vi gange ned med 1 / (7 * 6) og får ca 13 av 100 000. Dette er sannsynligheten for å treffes. For å bli drept må vi som oven gange med 1/4 og får ca 3 av 100 000.

To helt forskjellige regnemåter fører til sammenlignbare resultat. Alle veier fører til mord! Jeg skal nå ta deg med på en tredje vei.

Jeg skal da benytte meg av Rolf Uppstrøms seneste bok: Den okænda Kulan (2018). Først konstaterer vi at det er svært usannsynlig at dødskula var av bly (se oven). Vel, nordmennene skjøt bare med blykuler og jernkuler, så var det ikke bly var det jern. På s. 168 finner du tabell 8 om skråsekkers og kulers lødighet. Det er hva som produsertes i Danmark-Norge på den tiden. Tabellen gjelder kun jernskrå, dvs. jernkuler. Lødighet er vekten i lod. På den tiden brukte man ikke det metriske SI-systemet, man brukte alen-systemet. En god kilde til det dansk-norske målesystemet på den tiden finner du online her. Forresten finner du den håndskrevne original til tabell 8 online her. Boken heter Danskt Artilleri og er fra 1745 eller der omkring.

Du ser av siste rad i tabellen at de minste skråsekkene er 2-pundige. De fylles med 3-lødige jernkuler. Jeg har laget et program kule.exe (i pakken med kildekode på kule.cpp) som gjør om fra vekt i lod til vekt i gram og diameter i millimeter både for blykuler og jernkuler. For å regne på 3-lødige kuler gir du kommandoen kule 3. Da ser du at den minste jernkula som produsertes i Danmark-Norge på den tiden hadde diameter 22.4 mm. Som fortalt fant forskerne i 1917 at dødskulas diameter lå i intervallet 18-20 mm, men helst 19-20 mm. 22.4 mm er allerede godt utenfor. Men det er ikke alt! På s. 144 i Uppstrøm finner du tabell 6: Ammunitionsförbrukningen vid Fredristens Fästning under 1718 års belägring. Der ser du at de minste skråsekkene og kardeskene man brukte var 6-pundige. La oss gå tilbake til tabell 8. Der ser vi at de 6-pundige skråsekkene fyltes med 8-lødige jernkuler. Kjør kule 8 og du ser at disse jernkulene hadde diameter 31.1 mm. Milevis unna dødskula.

For tredje gang har jeg vist at det ikke finnes noen mulighet for at K kan ha blitt skutt av nordmenn fra festningen. Da må han ha blitt skutt av noen på svensk side. Det bekrefter hva alle svenske soldater og offisere mistenkte da de vendte hjem fra det avbrutte felttoget. Hvem skjøt K og hvordan? Som vi så oven finnes det flere mistenkte: Sicre, Cronstedt, Stiernroos. Men som jeg snart skal vise sto en sammensvergelse bak mordet. Da er det mindre interessant hvem som holdt i våpenet og trakk av. K kan ha blitt skutt i sin hytte mens han sov eller mens han gikk en inspeksjonsrunde i løpegraven. Sikkert er det i alle fall at alle vitnemål er falske. Bestillingsverk. De som hadde sett eller hørt noe og som man ikke stolte på ble sikkert myrdet i sin tur.

Jeg forestiller meg at K ble skutt på kloss hold i løpegraven og siden løftet opp på brystvernet. Da kunne man løpe avsted og hykle: Herre Jesus, konungen är skjuten! På forhånd hadde man avtalt bortforklaringen om at man forgjeves hadde prøvd å overtale kongen til å komme ned fra sin farlige stilling på brystvernet. Det var stummende mørkt den kvelden og man så ikke hånden for seg. Morderen kunne nok sikte på K fra 2 meters avstand og fra siden uten at K merket det. En annen kunne i rette øyeblikk holde opp et lite lys ved Ks hode og så PANG! Husk hva Maigret skal ha sagt da det var vel overstått: Skådespelet är slut, låt oss gå och supera.

Hva slags våpen og ammunisjon det ble skutt med er en teknisk detalj som bare en ny undersøkelse av Ks lik kan gi svar på. På s. 105-106 opplyser Uppstrøm at det fantes luftgeværer på den tiden. De ble oppfunnet tidlig på 1600-tallet. En luftpistol er derfor en mulighet. Den kan ha skutt kulknappen eller en kule av sølv eller gull. Uppstrøm forteller at luftvåpen var yndet av krypskyttere og snikmordere og derfor forbudt i flere land. Landgreve Karl av Hessen-Kassel, faren til Fredrik av Hessen, var livlig interessert i luftvåpen. I Voltemats anekdoter fra 1751 finnes en notis om at Knut Posse skal ha vært tilstede i løpegraven da K ble skutt av Sicre, som brukte "et krutt som ikke smalt". Det var en vanlig misforståelse av luftvåpen blant folk flest som ikke kjente det.

Finnene oven overså muligheten for at blysplinter i hodet kunne fjernes ved balsamering. Sam Clason utførte i 1940 skyteforsøk på 6 uker gamle kalver og fårehoder. I samtlige fall ble kula splintret. Oftest ble det flere splinter ved lave hastigheter. Clason gjorde noe finnene unnlot, han fjernet hjernen og spylte skallen under høyt vanntrykk. Likevel fant han 20-40 splinter igjen. Vi må kunne slutte at det var umulig for Neumann å fjerne alle, hvis K var skutt med blykule. K ble skutt i foten ved Poltava i 1709 og tross at legen gjorde sitt beste for å fjerne alle splinter fantes det mange igjen da man røntget foten i 1917.

Noen år senere utførte doktorn i medisin, Torbern Klason, lignende forsøk. Han skjøt på oksers ribbein og imiterte siden Neumanns balsamering. Resultatet var det samme som Clasons: En blykule som treffer bein splintres, og splintene kan ikke fjernes ved balsamering. Altså var ikke dødskula av bly.

Clason undersøkte noe annet også. Vi så oven at 3-lødig jernskrå var det minste nordmenn hadde i skråsekker. Clason gikk gjennom alle museums-rapporter og alle forslag til anskaffelse av ammunisjon han kunne finne. Ingen steder fant han bevis for at 2-lødig jernskrå eksisterte før slutten av 1700-tallet.

Ovenfor utelukket jeg fortene Overberg og Mellemberg som mulige opphavssteder for dødskula. Jeg kan tilføye at de befinner seg på avstander av henholdsvis 625 og 450 meter fra Ks formodede posisjon. Med kardesk hadde svenske kanoner rekkevidder mellom 225 og 450 meter. Så vi har god grunn for å se bort fra fortene. Dessuten var taktikken på slagmarken å skyte helkuler når fienden kom på 300 skritts hold og fortsette med det til de var på 70-80 skritts hold. Da gikk man over til skråsekker og kardesker. Dette var datidens maskingevær-ild.

Etter Clasons og Klasons skyteforsøk ble ingen nye foretatt før Gunnar Grenander. Han skjøt blykuler. Jeg tror ikke vi behøver å oppholde oss mer ved dem. Peter From skjøt også blykuler, av diameter 18.2 mm og anslagshastighet 180 m/s. Han fant at lave hastigheter gir anderledes skader enn Ks og utelukket derfor skudd fra fortene. Svante Ståhl skjøt jernkuler. Han forutsatte at det fantes små jernkuler. Nordmannen Odd Fjeld støttet ham i dette og mener at Norge fremstilte jernkuler så små som 13.8 mm. Etter å ha lest hans artikkel i Karolinska Føreningens Årsbok 2006 står det klart for meg at han har begått en enkel feiltagelse. For blykuler til håndildvåpen brukte man invers lødighet. Det er hvor mange (n) kuler som går på ett pund. Da er lødigheten 32/n. Men for jernkuler til skråsekker og kardesker i kanoner bruktes lødighet. Fjeld feiltolket lødighetstallene for jernskrå som invers lødighet.

I 1998 ble materialet fra undersøkelsen i 1917 for første gang rettsmedisinsk undersøkt av Hans Petter Hougen og Ole Munck i København. Deres artikkel ligger i pakken. Her er sammendraget: The Swedish king Charles XII was shot during siege of the Norwegian fortress Frederiksten in 1718. It has always been questioned whether he was killed by Norwegian soldiers or by one of his own. His body was examined several times and latest in 1917. It was concluded that he was shot through the head from left to right. We have been able to confirm that, based on a photo of an X-ray of his scull taken during the examination in 1917. The configuration of fracture lines indicate a left to right wound path. The X-ray also supports conclusions from previous examinations that a non lead or a jacketed projectile was used. The amount of damage to the scull strongly indicates a short distance shot. The estimated caliber of the projectile does not fit with the weapons used by the Norwegian soldiers, and the distance from the fortress to the king's death spot was 225 metres. We therefore conclude that Charles XII most likely was shot by one of his own men using a special projectile. Kommentar overflødig.

Hvem myrdet Karl XII og hvorfor? De innviede kunne snart se det med egne øyne: En høy obelisk reistes på åstedet, der kongen i følge en svensk overløpers beretning skal ha falt. Men innskriften krenket svenskene så den ble revet alt i 1730. Det er hva man sier, men jeg har vanskelig for å tro det. Hvorfor rive hele obelisken når man kunne nøye seg med å endre innskriften? Var obelisken altfor avslørende? Selvfølgelig var den det. Det kom ut hva den betydde og hvordan dette måtte tolkes. Obelisker pleier å reises hvor frimurere har myrdet høytstående menn. Se The obelisk – the symbol of death s. 578 i Ole Dammegård: Coup d'Etat in slow Motion.

Gustav III: After the murder of the Swedish King Gustaf III, an obelisk was erected outside the castle in Stockholm. This obelisk stands opposite a statue of the king who was assassinated by Freemason Captain Anckarström, whose bust is now on honorary display in the entrance of the international headquarters of the Freemasons in Paris – the Grand Orient Lodge. Abraham Lincoln: In Washington D.C. the Memorial statue of Abraham Lincoln was placed at the opposite end of the Reflecting Pool on the Mall from the Washington Memorial obelisk. John F Kennedy: And on Dealey Plaza in Dallas, Texas, a white obelisk can be seen on the site where the deadly shots were fired at JFK. Olof Palme: What is known to very few people is that exactly the same occurred after the deed in Stockholm. In 1987, on Luntmakargatan parallel to the Sveavägen... Another obelisk is located in a strange way exactly where the murder occurred, that is to say, around the corner of Tunnelgatan in an asymmetrical and non-decorative place – but exactly where the assassin escaped towards the stairs up to Malmskillnadsgatan.

Skuddet som drepte K var startskuddet for frimurernes revolusjon i Sverige. Det er bare å se på hvilke politiske forandringer landet gjennomløp i tiden derpå for å finne de skyldige. Frimureriet vokste frem i Skotland og England med reformasjonen på 1500-tallet. De engelske og skotske protestantene var kalvinister. Jean Calvin i Sveits satte seg fore å renske ut alt germansk fra den germaniserte kristendom og kun beholde det jødiske. Han protesterte ikke mot kirken i Rom i åndsfrihetens navn men for å undertvinge alle jødiske bud. Han forfulgte kjettere som ikke aktet dem og brente dem på bålet. I England og Skotland oppsto en mengde sekter: presbyterianere, puritanere, independenter, covenants, kvekere, baptister og alt hva de kalte seg. Blant disse gikk frimurerne lengst da de rensket ut Jesus Kristus selv og falt tilbake på det Gamle Testament med kong Salomo og hans tempel i fokus. De var symbolske murere på Salomos tempel og ville gjenreise jødisk verdensherredømme. De red med Judas løve på banneret og betraktet seg som israelitter.

Frimurerne ville naturlig nok ha en jødisk konge som Salomo. De germanske kongene i England var dem en torn i øyet. Alt i år 1600 prøvde de å snikmyrde James I, før han var blitt engelsk konge og bare var konge av Skotland. Han skrev bøker og hevdet kongens rett til å herske over kirke og stat. Hans vilje var helt ujødisk. I ett århundre førte frimurerne krig mot kongene av huset Stuart. De skydde ingen midler og oppviglet til borgerkrig, som også brøt ut i 1642 under Charles I. De vant denne krigen og halshugde Charles I i 1649. Siden hersket Oliver Cromwell noen år frem til sin død. Men sønnen hans var svak og kongedømmet ble gjenopprettet under Charles II (1660). Etter dennes død i 1685 kom James II på tronen, men alt i 1688 invaderte William of Orange fra Holland i det som er blitt kalt the glorious revolution. Det var en ny frimurer-revolusjon.

For å forstå Europas historie burde man skrive dets skjulte finanshistorie, for penger avgjorde mange konflikter. Germanske konger var alltid i pengenød, mens frimurerne, under dekke av parlament eller protestantisk sekt, alltid hadde nok. Hvor fikk de dem fra? Fra jødiske bankierer, selvfølgelig. Krig var det dyreste som fantes, og bare den kunne vinne som hadde finansene i orden. Cromwell åpnet England for jødene i 1655. På den måten betalte han for at de hadde finansiert hans opprør. Hans fremste bankier var Moses Carvajal i Amsterdam. Denne var også en viktig kilde til etterretning. Cromwell tillot frimurerne å virke fritt i England.

Cromwell utrettet mye for frimurerne i England. Det sies at kulten omkring Salomos tempel var hans oppfinnelse; i alle fall bidro han til å fylle den med tidsriktige politiske ideer. Templet skulle gjenoppbygges etter å ha knust Kristus og hans kirke. Frimurernes mål var altså identisk med jødenes, og er det enn i dag. Alt i 1613-1615 hadde Rosekors-ordenen utgitt sine manifest hvor de foregriper den gjærende revolusjon. De gjorde dypt inntrykk på Europas intellektuelle. Det er vanskelig for oss i dag å leve oss inn i den tidens overtro og bigotteri. Det som drev dem var ikke simpelthen misnøye med samfunnsordenen; de veltet seg i esoteriske vrangforestillinger som kabbala, alkymi og tarot. Bibelen og jødetilbedelsen sto i midtpunktet for alt, og hebraisk var dem et hellig språk som G_d talte til mennesket på. Mange trodde at gresk, latin og germansk var bedervede utgaver av hebraisk som var alle språks opphav. Uvitenheten tynget menneskene.

Sosialt og politisk ytret dette seg i avvisning av nedarvet samfunnsorden. Man anerkjente ingen autoriteter eller lover og eksperimenterte med kommunisme. De ble kalt levellers eller diggers fordi de ville utjevne alt i samfunnet. På begynnelsen av 1680-tallet ble en vidtfavnende sammensvergelse oppdaget som er grundig beskrevet i A true account of the horrid conspiracy against the late king, his present majesty, and the government (1685) (finnes på archive.org). Den døde kongen er Charles II og den nåværende James II. Ordet freemason, eller speculative mason, forekommer ikke, men beskrivelsen av de sammensvorne etterlater ingen tvil: desperate speeches, infamous libels, traiterous books, unchristian principles, old republican and antimonarchical doctrines, illegal conventicles, tumultuous feasts, factious clubs, seditious meetings, frequent cabals, sudden blow or general insurrection, a desperate faction of furious zealots, execrable rage of rapine and violence, barbarous murders, basest cruelties, destructive seeds of sedition, perverse fanatick, fiercely addicted to their cause, republican clubs, fanatical and republican projects, debauched atheistical bravo, corrupters of virtue and all good manners, furious fanatick, seditious practices, republican lawyers, hatred of the government, restless spreaders of false news, bold talkers in seditious clubs, arraign the monarchy and vilify the church, violent covenanters, a covenanter to the highest degree of bigotry, diabolical design, fierce independent-preacher, poisonous tongue and virulent pen, scandalous libels, his peculiar talent in aspersing the government and reviling his majesty's person, his restless spirit, fluent tongue, subtle brain and hellish malice, great incendiary and common agitator of the whole conspiracy, mutinous routs in taverns and coffee-houses, riotous meetings, the greatest men amongst them not disdaining there to feast and cajole the rabble, styling that scum of people they there met with their honest wapping friends, appropriate to themselves all the good and pleasing words of things plausible and popular, fasten on the government the names and titles of things vulgarly odious or contemptible, declare for a commonwealth and the extirpation of monarchy

Dette er frimureri. Vi kjenner igjen jakobiner-klubben i Paris. Det spredte seg selvfølgelig til alle land. I 1688 grep de makten i England og Skotland gjennom invasjon fra Nederland, ledet av Prioren av Sion og den Orange Orden, og finansiert av bankjøder i Amsterdam. James II ble jaget ut av landet og i 1689 William of Orange utropt til konge. Dette statskuppet kaller man the Glorious Revolution. Selv skolehistorikere innrømmer at folket ikke hadde noen del i det. Dermed var det slutt på huset Stuart og kongedømmet i England, som ble en frimurer-republikk med en dukke til pynt som kalles konge.

William kom over i følge med bankjøder, og i 1694 stiftet de Bank of England. Siden da har det aldri mer vært revolusjon i England. Hva sier det om revolusjonenes kilde? Den jødiske privatbanken overtok privilegiet å utstede penger, som før hadde hørt kongen til.

Samme omveltninger skulle snart ramme Sverige. Ks frimurer-generaler forrådte ham og Sverige ved Poltava 1709 etter at K var såret. Lewenhaupt kapitulerte uten grunn. Akkurat som de gjorde mot Tyskland i Stalingrad. Så snart K satt i eksil i det osmanske rike begynte frimurerne å gripe makten i Sverige. Alt i 1710 innkalte de stendene til riksdag, og atter i 1713. Dette skjedde uten tillatelse fra K; det var opprør og forræderi. Men værst var at senatet i Stockholm nektet å sende den svenske hær over til Tyskland og således ødela Ks planer. Da Magnus Stenbock endelig etterkom Ks ordre var det for sent og det gikk hæren ille. Forrædere i hæren bidro sikkert til det. En av dem var Cronstedt som vi har sett.

I 1714 hendte to ting skjebnesvangre for Sverige. Ludvig XIV av Frankrike døde og Georg I av Hannover kom på tronen i England. Regenten og formynderen for Ludvig XV, hertugen av Orleans, var tydeligvis frimurer og forandret brått Frankrikes politikk. Mens Ludvig XIV hadde vært nokså Sverige-vennlig gikk hertugen i forbund med England og dannet kvadruppel-alliansen England, Frankrike, Nederland og Østerrike. Det var en sammensvergelse mot Sverige og K. Georg I ble sikkert valgt til konge i England fordi han var frimurer. I sin tjeneste som slektshistoriker hadde han den berømte Gottfried Wilhelm Leibniz; filosof, matematiker, jurist med mer - og frimurer. I 1716 var han sekretær for Rosekors-ordenen (Rosenkreutzer, Rosicrucian) i Nürnberg. Frimurerne var den hemmelige makt bak tronen i England.

I 1714 vendte K hjem fra Tyrkia og ankom Stralsund. Han førte tapper kamp for de svenske besittelsene i Tyskland men måtte gi tapt for overmakten. I 1715 går han i land i Sverige selv. Samtidig sendes Sveriges mest berømte og feirede frimurer gjennom tidene fra London til Sverige: Emanuel Swedenborg. Han var sønn av en biskop og pietist, oppdratt til jødetilbedelse. Han ville intet heller enn å styrte en mektig konge av nordisk rase. Hva hans oppdrag gikk ut på vet jeg ikke men han møtte K personlig. Det var under dekke av ingeniør og naturvitenskapsmann han oppnådde dette. Da K døde var Swedenborg 30 år gammel. Han ble da straks adlet, så han må ha spilt en betydelig rolle i sammensvergelsen.

1715-1716 prøvde Stuartenes krefter å reise seg i England-Skotland. Det slo feil og mange flyktet til Sverige. Jakobittene (tilhengere av James II) støttet Sveriges opprustning mot løfte om at Sverige ville hjelpe dem å gjenvinne tronen. K planla landstigning i Skotland eller England. Formålet fra svensk side var å svekke forbundet mot Sverige. Men planen ble avslørt i 1717. Fire eksisterende loger i London gikk da sammen og dannet Englands første storloge. Formålet var å knuse huset Stuart og Sveriges stormakt en gang for alle, og drepe K.

Hvis ikke dette er nok kan vi se på de politiske omveltninger i Sverige etter Ks død. Da er ingen kilde bedre enn Carl Gustaf Malmström: Sveriges politiska Historia från konung Karl XII:s död till statshvälfningen 1772 fra 1893 i et utall bind. Malmström var uten tvil frimurer og skrev dette store verk for å hylle frimurerveldets første tid i Sverige. Men da kan han ikke unnlate å hylle de sammensvorne. For å unnskylde kongemordet svartmaler Malmström Ks regjering etter alle kunstens regler: Genom ofvannämnda medel, genom rekvisitioner och gärder, genom stränga utskrifningar och rekryteringar fick konungen visserligen både penningar och krigshär; men landet ödelades, de kvarlefvande utarmades, all rörelse afstannade, och riket öfversvämmades af mynttecken och myntsedlar. og videre: Äganderätten trampades under fötterna, då enskild egendom sattes i pant för statsobligationer och då för öfrigt godtyckliga pålagor, tvångslån och konfiskationer sväfvade öfver allas hufvud. Näringsfriheten var i det närmaste tillintetgjord. Kungsordet vanhelgades genom fräcka löftesbrott. När samhällets grundvalar sålunda vacklade, kan man ej undra därpå, att den allmänna sinnesstämningen bar prägel af en dyster förtviflan. Icke ens hoppet fanns kvar, som kunnat lätta bördornas tyngd, ty man hoppades hvarken seger eller fred; man trodde, att konungen ville begrafva sig under sitt rikes ruiner. Och om vördnaden för konungens dygder afhöll hatet från hans person, så vände det sig så mycket häftigare mot den öfvermodige främlingen [Görtz], som trängt sig mellan konungen och hans undersåtar och lärt honom att utsuga deras sista tillgångar.

Dette er latterlig. Sverige under stormaktstiden var et søkkrikt land, og det så man da også ved kroningen av Fredrik I i 1720. Man utfoldet overdådig prakt og det var sannelig ingen mangel på noenting. Men Ks fiender oppviglet folket ved å krisemaksimere og svartmale, spre dyster förtviflan. Han smører enda tykkere på: Om hösten 1718 syntes bågen vara så spänd, att den måste brista. Tvångsåtgärderna, som dödat den enskilda företagsamheten, måste nu stegras till det yttersta för att hindra ett fullständigt afstannande af näringslifvet och afvända en allmän hungersnöd. Hungersnød, haha. Var det tilløp til slikt må det ha vært fordi de sammensvorne førte avlingen ut av landet eller hindret den i å nå fram til folket. Malmström sier selv at K ved Görtz måtte ta kontroll over alt for å hindre sabotasje.

Legg merke til hvordan Malmström presenterer motiv for kongemordet! Akkurat da kongen falt ville alle i Sverige se ham død, i følge Malmström - og likevel falt han for en tilfeldig norsk kule?! Han angir det passende tidspunkt for drapet enda nøyaktigere: Till att befrämja denna magasinsinrättning påbjöds slutligen (d. 20 nov.) ett sammanskott utan like: af alla redbara penningar, alla utestående fordringar, allt guld eller silfver skulle sjettedelen erläggas; endast ständernas obligationer undantogos... 20. november (juliansk)! Bare ti dager før K falt. Men de kom ham i forkjøpet: Påbudet om denna oerhörda pålaga hann ej att blifva offentliggjordt före konungens död. Kan det bli klarere? Det var nå eller aldri!

Han kommer meget nær å si at dette ikke blott var et kongelig dødsfall på slagmarken men opprør og statskupp: Men det tyckes också, som om styrelsens sammanhållning börjat lossna och de underordnades tålamod och lydnad nalkas sitt slut. Og: Nu hade emellertid de sista årens erfarenhet hos mången af dem sannolikt rubbat öfvertygelsen om det kungliga enväldets förträfflighet. Man har till och med velat tro, att från själfva rådet utgått stämplingar mot konungen och hans makt.

Som vi så må drapet på K ha blitt besluttet i 1717. Våren 1718 ble Ulrika Eleonora underrettet om hva som komme skulle og hvordan hun skulle takle det: Mera förberedd på hvad som borde göras var prinsessan. Hon hade därom i maj 1718 af en hessisk ämbetsman, som hennes gemål lämnat henne till rådgifvare, hofrådet Hein, fått emottaga ett skriftligt betänkande, som sedermera tydligen i mycket har tjänat henne till rättesnöre. Det gick därpå ut, att hon, utan att låta sin arfsrätt till tronen sättas i fråga, skulle vid konungens död låta tacksägelsen efter honom å predikstolarna och hennes eget utropande till drottning gå för sig efter vedertaget bruk och likaså kröningen, utan afvaktan af något ständernas beslut, men att hon borde med tillhjälp af någon förfaren inhemsk man låta författa en plan, som kunde tjäna att på en gång bibehålla konungamakten och främja allmänt väl, samt vid kröningen af fri vilja låta meddela ständernas deputerade denna plan jämte sitt beslut att strax därefter afhöra ständernas trogna råd till afhjälpande af befintliga missnöjen och oredor.

Hvem var de sammensvorne? At Fredrik av Hessen var en av dem skjønner alle. To andre sentrale var Arvid Horn og Per Ribbing. Att han [Horn] önskade konungamaktens inskränkning, är ganska troligt; att han arbetat därför under Karl XII:s senaste år, är möjligt men aldrig bevisadt. Mer: är egentligen mot Horn, som dessa misstankar riktats; ja, han har till och med blifvit ansedd såsom den hemlige ledaren af alla det missnöjda partiets rörelser under Karl XII:s senare lefnadsår, emedan hans utmärkta egenskaper och stora anseende gjort, att man ej trott honom kunnat vara overksam under dessa orofyllda år, och emedan den stora makt, som han vann under frihetstiden, jämförd med hans onåd hos Karl XII, väckt den föreställningen, att han måste hafva sökt att förbereda det statsskick, som sedermera gaf honom en så lysande ställning. Per Ribbing: Den enda, till eftervärlden komna underrättelse, som synes antyda något sådant, är den, att landshöfdingen i Uppland friherre Pehr Ribbing och lagmannen därstädes Gyllenereutz år 1716 tillsammans uppgjorde utkastet till en ny regeringsform, hvarvid d. v. kanslisten Adam Schütz förde pennan. Og: Per Ribbing, som nu under en kort tid af några månader kom att utöfva ett utomordentligt stort inflytande på samhällsförhållandena under en lång tid framåt

Malmström kommer meget nær å si rett ut at K ble myrdet: Medan Ribbing och måhända andra med honom öfvervägde grunddragen af den författning, som borde efterträda det afskydda enväldet, när Karl XII ej längre funnes till, hade den tanken, att konungen någon gång kunde träffas af en krigares död, icke heller varit främmande för de två, som ansågo sig såsom arfvingar till hans krona. Den som ikke kan lese mellom radene her kan ikke hjelpes.

Mordet er også tydelig ut i fra bruddet med Ks planer umiddelbart etter hans død: Följande dag, d. 1 dec., infann sig arfprinsen, då krigsråd blef hållet och beslut fattadt att upphäfva belägringen samt föra arméen tillbaka. Beslutet var så enhälligt, att ehuru fästningen ansågs kunna eröfras inom åtta dagar, endast hertigen af Holstein skall hafva talat för belägringens fullföljande. De røvet krigskassa og delte den ut som bestikkelser blant offiserene: Vid samma tid ankom också holsteinska justitierådet Paulsen, sänd af upphandlings-deputationen till högkvarteret med 100,000 d. s. m. Han blef arresterad i Strömstad, och penningarna kommo arfprinsen väl till pass; de blefvo nämligen på hans befallning under de följande dagarna utdelade bland det högre krigsbefälet, såsom godtgörelse, hette det, för det besvär och de försakelser, som de måst utstå under fälttåget och belägringen.

Det jeg påpekte om Sveriges frimurer-generaler bekreftes av Malmström: det nu inbrytande tidskiftets ledande män: generalmajorerna Silfverhielm och Lagerberg

De politiske forandringene: Alltså enväldets upphörande och ständernas sammankallande och fria val — det var villkoret Fredrik av Hessen: Att enväldet måste uppoffras, hade arfprinsen troligen förutsett Ulrika Eleonora ble nok tatt til fange, truet og tvunget til å frasi seg arveretten til kronen. Den første tiden var hun gissel under opprørerne og skulle bare tjene som gallionsfigur. De tvang henne til å si ting som dette: drottningen försäkrade, att hon aldrig ämnade tänka på annan suveränitet än den, som bestode i att råda öfver sina undersåtars hjärtan. Fra eneveldig konge til ukebladkos over natten! Og dette av en ren tilfeldighet? Således undertecknades riksdagskallelsen och suveränitetens högtidliga afsägelse af drottningen i Stockholm, på samma tid som krigsbefälet i Uddevalla gjorde just detta till villkor för hennes hyllning. Og: ständernas beslut vore ovillkorligen gällande, ty drottningen i sin försäkran förband sig att alltid instämma med samtliga rikets ständer

Men det var ikke alt: Högadelsväldet och konungaenväldet hade hvartdera haft sin tid och förbrukat sina krafter. Hvad som nu återstod var ständerna. Blant adelen ble alle like: Häraf eggades jämlikhetsandan inom tredje klassen; och den bröt ut vid första tillfälle, då ett val efter klasser skulle ske, i yrkandet att klassindelningen skulle afskaffas och hela ståndet, såsom en odelad kropp, omrösta per capita Og: Härigenom var riddarhuset själft demokratiseradt, rådets inflytande därstädes väsentligen försvagadt och besluten beroende på en fattig men talrik och högljudd menighet, som snart skulle lära sig att anse och begagna sin rösträtt såsom en inkomstkälla. Deretter var adelen bare stedfortredere for jødiske bankierer.

Alle Ks beslutninger og vedtak ble opphevet. Folk som var dømt for noe ble frifunnet. Och några holländare, som enligt Karl XII:s plakat blifvit dömda till döden såsom falskmyntare, emedan de sökt utföra penningar, blefvo benådade. Aha, bankjøder fra Amsterdam prøvde å smugle ut gull og sølv og mynter av landet! Selvsagt benådet.

Noe av det første man gjorde var å arrestere Görtz, Ks trofaste tjener. Under tiden hade en sak, som våldsamt upprörde sinnena, blifvit bragt till slut: domen öfver Goertz. Såsom redan nämndt är, hade den saken uppdragits åt en särskild kommission, i hvilken Per Ribbing såsom ordförande hade till bisittare flera andra af de män, som nu verksammast deltogo i det nya samhällsskickets grundläggande Ks fiender og mordere dømte Görtz! Till åklagare hade på Ribbings förslag utsetts lagman Fehman, hvilken med hätskt och fyndigt nit ur Goertz' egna skrifter, memorialer och bref sammansökte ämnen till anklagelsepunkter Det var en skueprosess dreven av hat og mordlyst: Dennes begäran att få svara skriftligt och att få en sakförare till sitt biträde afslogs, och hans jäf mot domstolens behörighet lämnades utan afseende

Den 11 febr. afkunnades domen; den innehöll, utan att åberopa något lagrum, att han skulle halshuggas och kroppen på galgbacken nedgräfvas Malmström innrømmer at det var mord i form av en prosess: och om än hans aflifvande var ett politiskt mord och domen öfver honom ett gäckeri med lagliga former...

Ulrika Eleonora hadde ingen innflytelse på det som skjedde etter statskuppet. Hun visste ikke en gang hva som foregikk og bare gjorde hva kuppmakerne befalte: Ännu en månad efter regeringsformens undertecknande erkände drottningen i rådet (d. 25 mars), att hon »ej haft tillfälle att läsa den» Så snart oppstyret om Ks død hadde lagt seg ble hun fjernet og erstattet av Fredrik av Hessen som besteg tronen som Fredrik I av Sverige. Selvsagt var han frimurer: Han gör sig påmind genom de svenska riddarordnarna serafimer-, svärds- och nordstjärneordnarna. De instiftades under hans regeringstid, varför hans födelsedag blev ordnarnas högtidsdag. Fredrik I blev också den förste svenske kung att få en staty i Stockholm. En byst av honom restes på 1760-talet i Kungsträdgården.

Ikke før var K død så igangsattes en massiv kampanje for å sverte hans ettermæle. Han fikk en uverdig begravelse – uten kongerelikvier. Føttene ble bundet av frykt for gjengangere. Dokument ble forfalsket. Alt satt inn på å fremstille ham som en «krigerkonge», og kun det – og som samtidig var dum nok til å stikke hodet opp fra en løpegrav og bli drept. Alle involverte – offisere og livvakter etc – fikk store pengegaver og forfremmelser i etterkant. Og i 300 år har man bestrebet seg på å holde mordet skjult for det svenske folk. Men frimurere høyt på strå vet hva som skjedde, og nå vet du det også.

Rønnaug