Vanvidd Vindkraft

Dette er en av landeplagene i vår tid. Himmelhøye tårn med propell gror opp som paddehatter overalt. Gigantiske anlegg som raserer landskapet. Hvordan kan det foregå? Hvorfor yter ikke folk sterkere motstand? Vil ikke nordmenn redde sitt vakre land fra ødeleggelse? Er det hjernevasken fra skole og media, politikere og pamper, høyfinansens mange tentakler, som hindrer menigmann i å se klart? Vindkraften redder klimatet! Redder Jorden og menneskeheten fra undergang! Det grønne skifte redder oss. Vi må stille om til fornybar energi, ikke sant?

Broilerne har fetet seg og gjort seg modne for å slaktes. Investeringen i klima-propaganda betaler seg. Nå er det duket for et plyndringstokt uten like. En svimlende profitt skal håves inn, og ofrene, du og jeg, er vaksinert mot å protestere. Vi får betale så det svir, vi får blø - men trøster oss med at det er en god sak, en nødvendig sak. For det sier jo alle, ikke sant? Alle eksperter på TV; alle med høye stillinger, fine titler og fete gasjer. Hvordan ble de så fete, mon tro?

Følg vitenskapen, stol på autoritetene. Hvor hørte vi det sist? Ahh, pandemien, vaksinene. De var så sikre og effektive - for det kunne alle ekspertene opplyse oss om, og vi måtte ikke høre på gale konspirasjonsteoretikere. Men noen av oss stusset over dette synet på vitenskap: Den går ikke ut på å stole på folk, men å mistro alt inntil man ser bevis. Hvordan er det nå med vindkraft og solkraft, de såkalte fornybare energikildene? Er det bevist at de på alle måter er gunstige? Bedre enn alternativene?

Klima-alarmismen spiller en stor rolle i fremme av vindkraft og solkraft. Allerede dette burde få enhver våken sjel til å tvile. Hvis vindkraft er så bra, hvorfor må man underbygge den med klimaløgner? Ville vi ha satset på vindkraft dersom vi var enige om at det ikke finnes noen klimakrise? Kan vindkraft forsvares uten klimaangst? Hva skal Norge, av alle land, med vindkraft, vi som både er et oljeland og et fjelland med vannkraft? Forstå det den som kan.

Saken er den at det ikke er fornuft og folkenytte som styrer politikken. Det er makt, skjult makt, og dennes interesser og planer. Hvordan skal man ellers forklare at Norge fører samme energi-politikk som Danmark, Nederland og Tyskland, med helt andre forutsetninger? Hvis det norske folk bestemte Norges energi-politikk ville den vært helt anderledes. Det finnes ikke noe demokrati, det er bare propaganda. Det er lysskye kretser som hersker.

Jeg sier ikke med dette at vindkraft er bra for Tyskland. Jeg sier bare at for Norge er den opplagt dårlig. Det er så opplagt at det skjærer en i øynene. De som driver dette har åpenbart ikke Norges vel for øye. Altså er det internasjonal organisert kriminalitet. Skadelidende blir det norske folk. Det er vi som får ta støyten, vi som må punge ut og får vårt vakre land rasert, våre hjem ødelagt.

Men dette skal ikke bare handle om Norge. Jeg skal kaste lys over alle sider av vindkraften. Protestbevegelser er for lengst i gang på kontinentet som i Norge. Som med Covid er det grasrota som må reise seg, for folk i gullkantede stillinger tør ikke yppe. De har valgt penger og sosietetsliv fremfor anstendighet. De nyter faglig prestisje, men lyver når det kreves av dem. Sannheten kan bare vi finne som er helt uavhengige og viet folkevelet.

La oss begynne forfra. Hvorfor bygger folk vindkraftanlegg? Er det lønnsomt? Er prisene på vindstrøm konkurransedyktige med dem av andre energikilder? Nå mener jeg selvfølgelig prisene man måtte ta for å dekke sine kostnader - alle kostnader - og gi en hyggelig avkastning på investert kapital. Men det første man oppdager når man begynner å granske vindkraften er at den er subsidiert og privilegert. Sånn har det vært i mange år og synes aldri å ende. Ingen bygger slike anlegg uten dette. Det er en innrømmelse av at den ikke er lønnsom, i alle fall ikke konkurransedyktig.

Regjeringen har laget rammevilkår for vindkraften som gjør at private selskap kan tjene store penger på noe som er samfunnsøkonomisk tapsbringende. Regningen får du betale, dumme Ola Nordmann med nisselua trukket godt ned over øynene. Du går med på det fordi du tror at vindkraft er fornybar, grønn og miljøvennlig; at du og folk flest er best tjent med dette over tid.

La oss straks ta tak i dette med fornybarhet. Det høres jo flott ut. Er vindkraft fornybar? Det kommer alltid til å blåse i Norge, så energikilden vil alltid være der, uansett hvor mye vi bruker av den. Men vent nå litt. Hvis det bare blåser nok halve året til at det er verdt å utvinne energien, så bygger vi et anlegg som produserer energi halve året og blir stående uvirksomt resten. Så selv om det fortsetter å blåse alle kommende år, blåser det bare en del av året og bare med en viss styrke. Vindenergien er begrenset. Dessuten har vi begrensede flater å utplassere vindturbiner på.

La oss sammenligne med god gammeldags vedfyring. Er den fornybar? Hugger vi ned en del av skogen for å fyre med så vokser den med tiden opp igjen, så ja, også denne energien er fornybar. Men akkurat som vindenergien er den begrenset: Vi har bare en viss mengde skog i Norge, og den vokser opp igjen med en viss hastighet, ikke fortere.

Hva med jordolje og naturgass? De kalles gjerne fossilt brensel for å forsterke det syn at de er uerstattelige og ikke fornyes. I følge standard teori dannes de av døde planter og dyr under særlige forhold over millioner av år. De fornyes altså men sakte, adskillig saktere enn vi i dag forbruker dem. Vitenskapsmenn har imidlertid oppdaget at hydrokarboner har en annen kilde også; de kan dannes i en uorganisk prosess: The mixture of H2O and CO2 subjected to high pressure (130 GPa) and temperature (4000 to 4500 K) does not lead to synthesis of complex hydrocarbons. However, when Fe is added to the system, C-C bonds emerge. It means that oil might be a more abundant mineral than previously thought. (Synthesis of heavy hydrocarbons at the core-mantle boundary)

All biomasse er i prinsippet fornybar, spørsmålet er bare hvor hurtig den fornyes. Faktisk kan bensin produseres av biomasse, ikke bare av jordolje (petroleum), og brukes som drivstoff i biler. Slik produsert bensin er fornybar.

Hva er det da som ikke er fornybart? Vannkraft er selvsagt fornybar. Kjernekraft? Fisjonsteknikken bruker uran som drivstoff. Hvor lenge varer uranet i verdens gruver før det er slutt? Det kommer an på hvor mye man er villig til å betale for det, men minst hundre år. Imidlertid er saltvannet i verdenshavene fullt av uran, og det forskes på lønnsom utvinning. Lykkes det blir også uran en fornybar energikilde.

Vi ser at nær sagt alle energikilder er fornybare. Men noen kalles fornybare i media, mens andre kalles fossile. Propaganda! Noe annet som fremheves for vindkraft er at den ikke slipper ut CO2 eller andre drivhusgasser; den er klimavennlig. I vår klima-utredning klarte vi dog ikke å påvise noen sammenheng mellom menneskers utslipp av CO2 og global gjennomsnitts-temperatur. Til tross for at utslippet de siste hundre år var enormt. Tenk også på at brenning av olje ikke slipper ut annen CO2 enn den grønne planter en gang tok opp fra lufta i fotosyntesen. Det er et kretsløp. Forøvrig må man tenke litt lengre. Selv om en vindturbin i aksjon ikke brenner noe som frigjør CO2 må man se på hele virksomheten.

For å bygge og vedlikeholde vindkraftverk, og for å fremstille komponentene, produseres CO2 i masser. Og det er ikke alt. Vind er en upålitelig, ustadig, energikilde. Det blåser ikke alltid. Siden samfunn og sivilisasjon er avhengige av stadig tilførsel av strøm trenger vindkraftanlegg backup fra andre energikilder. Når det ikke blåser må andre kraftverk kobles inn. Dette fordi elektrisk energi vanskelig kan lagres. Nåværende batterier er for dyre slik at det ikke lønner seg å bruke dem. På kontinentet brukes mest gasskraftverk som backup. Det anslås at man trenger 90 % backup! Følgen er at kostnaden per kWh øker dramatisk uten at utslippet av CO2 går merkbart ned.

En utbredt myte er at det alltid blåser noe sted, slik at vindkraftverkene kunne brukes som backup for hverandre. Men desværre er værtypen over store deler av Europa ofte den samme. Hele Tyskland, f.eks. har stort sett samme vær, så enten blåser det overalt, eller ingen steder. Det samme gjelder England. Når det blåser hardt overalt produseres mye strøm som ingen behøver og som ikke kan lagres. Den går bare tapt. Dessuten må turbinen ofte stoppes i sterk vind for at ikke apparatet skal skades og for at kraftnettet ikke skal overbelastes. Den store energien som da er tilgjengelig går bare tapt.

Energien en vindturbin produserer er proporsjonal med vindhastigheten kubikk. Så når vindhastigheten faller til det halve går energien man får ut ned til 1/8. Mer skal det ikke til før verket praktisk talt ligger brakk og trenger oppbacking. Når vindhastigheten dobles blir output 8 ganger større, og det er oftest for mye slik at turbinen må stanses! Til dette må man bruke energi! Merk også at selv om vindanleggene kunne brukes som reserver for hverandre måtte man bygge ut flere ganger kapasiteten man behøver. Det blir svært dyrt.

Bedriftsøkonomisk er vindkraftverk som sagt lønnsomme fordi regjeringen har bestemt at det skal være slik. Ikke av noen annen grunn. Kostnadene veltes over på andre energislag, på forbrukerne, og samfunnet forøvrig. Den første store kostnaden er arealbruken, at landet rundt omkring sprenges i stykker for å bygge veier, plattformer og kraftnett. Tårnene reises ofte langt fra eksisterende kraftnett slik at det må utvides betydelig. Vindkraftselskapene bekoster ikke dette, det gjør folk og forbrukere.

Store områder omdannes til steinrøys og ørken, som før var vakkert land. Plante- og dyreliv forsvinner. Mennesker kan ikke bruke landet til noe i mils omkrets. Ikke kan man bo der, ikke holde gård eller husdyr, ikke dyrke friluftsliv, og turismen faller mot null. Alt næringsliv som bygger på noe av dette går til grunne. Det er en kostnad som ikke vindkraftindustrien behøver dekke. Den dukker ikke opp i noe regnskap. Eiendomsprisene i området raser. Folk som tvinges å ferdes i området blir syke av støyen og uroen i omgivelsene. At landskapets skjønnhet og ro er ødelagt betyr mer for sjelens helse enn vi aner.

Turbinene dreper en stor mengde insekter og fugler hvert år. Blant dem truede arter. Man skulle tro at det ikke ville tåles når fredede arter rammes som er beskyttet ved lov, men vindindustrien har som sagt privilegier og er unntatt fra alt. Det er klimafanatismen som herjer, en kvaksalver-religion og arvtager av marxismen. Dommedagsprofetene og de apokalyptiske scenariene gjør folk gale slik at de ikke bryr seg om noenting, bare lar folk og dyr lide. De monstruøse vindtårnene med snurrende propeller er rene tortur-instrument og en torn i øyet på innbyggerne. De gjør folk syke i sjelen, ødelegger trivsel og hygge, og mest av alt den indre ro.

En lite kjent effekt av anleggene er at luftstrømmene påvirkes slik at skyene presses høyere og regn forhindres. I mils omkrets blir det tørt og ufruktbart, avlinger svikter om man ikke vanner kunstig. Alt dette bare for at private selskap skal tjene grassalt med penger! Selskapene, markeierne som forpakter sin eiendom, korrupte politikere og statstjenestemenn - tjener grovt på dette; alle andre taper. Det er organisert kriminalitet, ikke noe annet.

Det er mye snakk om fornybarhet og gjenvinning. Vit da at teknologien som brukes til å fange vindenergien er alt annet enn fornybar! Og den forurenser! Rotorbladene (propellene) kan ikke gjenvinnes; de er mellom 45 og 70 meter lange og veier fra 10 til 25 tonn, og når de er utgått dumpes de i sjakter eller bare graves ned. Men det er ikke holdbart og ikke trygt, for de inneholder giftige stoffer som Bisphenol A. Når fanatismen driver verden til å reise millioner av slike tårn blir det snart like mange blad som skal dumpes. Galskapen tar overhånd.

Turbinene inneholder permanentmagneter som veier opp til 4 tonn. De inneholder sjeldne jordarter (Rare Earth Elements) som ikke kan gjenvinnes. I USA alene regner man med å bruke 4600 millioner tonn REE dersom vekstmålene for vindindustrien skal nås. Å utvinne REE frigjør store mengder CO2, hvis det interesserer deg. Alt er humbug. Dessuten er denne virksomheten i hendene på organisert kriminalitet som bruker slavearbeidere under redselsfulle forhold i Kina. Det er knapphet på REE og man får et gigantisk avfallsproblem.

Men hvis ikke vind- eller solkraft, hvordan skal menneskene skaffe seg energien de trenger i fremtiden? For Norge er svaret enkelt: Vi har både olje og naturgass på den ene siden, og vannkraft på den andre. Vi har også skog som gir ved til fyring. Det er mer enn nok. For å hindre at energibehovet vokser i fremtiden er det flere ting vi kan og bør gjøre: For det første stoppe innvandringen og sende dem hjem som ikke har noe her å gjøre. Det er helt sykt at Norge skal masseimportere svartinger bare for at de skal sitte her på berget og gjøre ingenting, eller gjøre skade. Vi må varme opp hus og leiligheter til dem i det vinterkalde Norge, og forsyne dem med forbruksvarer som kraftkrevende industri må fremstille. I hjemlandene trenger deres hus ingen oppvarming.

Norge har bygd kraftledninger til England og Tyskland for å eksportere strøm! Det er også helt sykt. Det er fordi vi lar private profitt-interesser styre vår energipolitikk. Politikerne er jo horer som selger seg til storkapitalen. Så tiltak nr 2 er å stoppe all eksport av strøm. Vi skal være selvforsynte med energi og hverken eksportere eller importere. Vi produserer så mye energi vi behøver, hverken mer eller mindre. Tiltak nr 3 er å stoppe alt unødig forbruk, bekjempe dekadent forbrukerlivsstil. I dag forbruker internet anslagsvis 10 % av all elektrisk energi i verden, og mye av dette er porno, reklame, spill, sosiale media og underholdning som vi kan unnvære. Youtube alene har over en milliard(!) seer-timer om dagen og anslås å forbruke opp til 600 terawatt timer i året, eller 2.5 % av alt forbruk i verden! Mye av dette er igjen reklame. Og resten er stort sett søppel.

Årsaken til problemene er som vi ser et samfunn drevet av griskhet, profittjag, pengevesen, maktbegjær og forbruk. Det er de samme kreftene som ligger bak det såkalte grønne skifte. Det er ikke grønt, og ikke et skifte, det er bare mer av det samme. Naturen ødelegges, folks helse brytes ned, uerstattelige kulturverdier ramponeres. Dette kan foregå fordi folk er hjernevaskede av propagandaen. Og de er redde for å stikke seg ut og sette sin stilling og tilværelse i fare.

Tyskland har satset stort på vindkraft. Nå kan man ikke reise noe sted i landet uten å ha snurrebassene opp i ansiktet. Helvete på Jord. Likevel dekket sol og vind i 2021 bare 5,1 % av Tysklands primærenergiforbruk på 12193 petajoules. Biomasse, mest vedfyring, dekket til sammenligning 7,3 % av forbruket. Man ødelegger landet uten å få noe igjen for det - til kjempekostnad. Det er vanvidd.

Tyskland har vedtatt en lov som bestemmer at landet skritt for skritt skal sjalte ut kullkraftverk innen år 2038. Ved utgangen av 2022 var alle kjernekraftverk nedlagt. Da vind og sol på uforutsigelige tidspunkter leverer null strøm innebærer dette stor fare for strømforsyningen i landet. Ikke desto mindre skal sol og vind ta over mer og mer av strømproduksjonen, har politikere bestemt. Landet hadde 30 tusen vindkraftanlegg i drift ved utgangen av 2021. Deres samlede max-ytelse (Nennleistung) var 64200 megawatt. Dette er tallet man møter i propagandaen. Men selv i det vindsterke desember 2021 lå deres faktiske ytelse bare på 26,4 % av max. På det minste var det bare 1927 megawatt. Dette tallet vitner om at vindkraftanlegg slett ikke kan brukes som backup for hverandre. Da måtte kraftverk av andre energislag trå til med opp til 70 GW effekt, som vind og sol angivelig skal erstatte.

Selv om Tyskland økte antall vindkraftverk fra dagens 30 tusen til 100 tusen ville ikke problemet løses. Deres produksjon er for sterkt korrelert. Det gjelder selv om man tar med alle anlegg i hele Vest-Europa. Og som sagt har man ikke funnet noen tilfredsstillende løsning på lagring av elektrisk energi. Det blir for dyrt. Sol og vind produserer enten alt for mye strøm eller alt for lite. Uten lagring er dette problemet uløselig. Er det det som er meningen? Skal Tyskland og Vest-Europa tvinges til energiløshet og avindustrialisering? Er det Morgenthau-planen som spøker i bakgrunnen?

Vær klar over at uten energi til å drive vår moderne sivilisasjon kommer millioner av europeere til å sulte i hjel. Morgenthau beregnet at 20 millioner tyskere ville bukke under til følge av planen hans. Uten energi har vi ingen glede av vår moderne teknologi. Tenk deg klokka skrudd tilbake til begynnelsen av 1800-tallet i Norge. Hvor mange nordmenn tror du vi kan fø? Det er bare å se på folketallet i Norge på den tiden. Da får du et estimat over hvor mange som kommer til å dø av et "grønt skifte". Svelt i hel! Ikke bare det, men se hvor fattige folk flest var, hvor de slet i hverdagen fra morgen til kveld for sine smuler. Vil du ha det sånn igjen?

Vent nå litt, kanskje du sier; det er vel bare et tidsspørsmål før de finner en brukbar lagringsteknologi, og så lever vi lykkelig av vindkraft til evig tid. Jeg må derfor dykke ned i denne teknologien og vise hvor håpløst dette prosjektet er. Det er ikke det at det ikke finnes teknologi for å lagre energi; man kan alltid omdanne energi til andre former som kan lagres. Problemet er at strømforbruket er kjempestort og lagringsteknologiene svært ressurskrevende. Det blir rett og slett for dyrt, om ikke bent frem umulig. La oss se nærmere på dette.

Forskning som ser på forløpet de siste 35 år har vist at man trenger lagret energi for minst 18 dager i reserve når det er vindstille. Nettoforbruket av strøm i Tyskland ligger på rundt 520 terawatt-timer (TWh) i året. Da må man lagre 26 TWh. En løsning som alt er ferdigstilt er å bruke vindkraften til å pumpe vann opp i en demning. Man lager altså vannkraft av vindkraften, og den kan som kjent lagres. Tysklands største og mest avanserte verk av dette slag ligger i Goldisthal, Thüringen. Det kostet 600 millioner euro å bygge og lagrer 8 GWh (gigawatt-timer). Men Tysklands daglige strømforbruk er altså 520/365 = 1425 GWh. Og man må som sagt lagre minst 26 TWh = 26 000 GWh. Disse tallene vitner om hvor håpløst dette er. Intet mer behøver sies.

Hva med batterier? I 2018 hadde Tyskland 42 batterikraftverk med en samlet ytelse på 90 MW (megawatt). Det kostet ca tusen euro per kWh å bygge dem. Muligens kan dette gjøres noe billigere i fremtiden. Men lagringsbehovet er altså 26 TWh = 26 milliarder kWh. Kostnaden ved å dekke dette med batterier ville bli 26 000 milliarder euro! Det er bare å glemme. Forresten har batteriene en levetid på 10 år, så etter det ville man måtte punge ut dette beløpet på ny!!

Atter en annen skinnløsning er å omdanne elektrisk energi fra vindkraftverkene til metan-gass. Men når man har brent gassen og omvandlet den tilbake til elektrisitet har man tapt 80 % av den innskutte energi. Termodynamiske prosesser er svært ineffektive.

Det mest lovende prosjektet til dags dato er å omvandle energien til hydrogen-gass. Men elektrolyse av vann med strøm har en virkningsgrad på under 70 %. Det kunne man vel tåle, men så er det andre ting. Hydrogen-gass opptar svært mye plass, store volumer, når den lagres som når den transporteres. Man kunne utplassere store mengder solpaneler i Sahara og omdanne energien til hydrogen-gass. Men så måtte den transporteres til Europa. Gassledningen Nordstream-2 gjennom Østersjøen, som ble sprengt, skulle transportere 600 TWh/år til Tyskland i form av metangass. Foholdet mellom energi-tettheten i metangass og hydrogengass er 10,9 / 3,9. Det innebærer at H-gassen trenger 2,8 ganger større volumtransport-kapasitet. Man anslår at kostnaden for å produsere energien i Afrika, omdanne den til H-gass, og transportere denne i rør til Tyskland skulle bli minst 15 cent/kWh, dvs. minst 1,50 kr/kWh. Til en slik pris kan ikke kraftkrevende industri drive.

Alternativet er å lage flytende hydrogen og frakte det i tankskip til Europa. For å nå målet om 600 TWh/år måtte man frakte 260 millioner m3 (kubikkmeter) flytende hydrogen hvert år. Det svarer omtrent til tusen skipsladninger. Man måtte pumpe rundt 30 000 m3 flytende hydrogen på eller av skipene i timen. Når man lager flytende hydrogen går mer enn en fjerdedel av energien tapt. Forøvrig er du vel klar over at hydrogen er eksplosivt og flytende hydrogen flyktig. Tenk på katastrofen med luftskipet Hindenburg i 1937. For å slippe å holde gassen nedkjølt under trykk blander man den med en bærervæske, men volumproblemet skjerpes. Man kunne overveie å frakte dette i rør, men stålbehovet blir 42 millioner tonn!

Hvordan er det altså med muligheten til å lagre vindenergi i form av hydrogen? 5 av årets måneder er det erfaringsmessig intet overskudd, intet å lagre. Bygde man ut 5 ganger så mye vind- og solkraft i Tyskland som i dag, ville man ha et overskudd på 320 TWh. Under elektrolysen taper man 30 % av energien, så man får hydrogen med energi-innholdet 220 TWh. Etter lagring og omvandling tilbake til elektrisitet sitter man igjen med 65 TWh. Tysklands årsforbruk er som nevnt 520 TWh. Reiste man et vindkraftanlegg på hver ledig plett i Tyskland ville man likevel knapt merke forskjell i energiforsyningen. Men landet ville vært omgjort til en eneste stor industripark, ubeboelig for mennesker og dyr.

Husk nå på at det som driver det såkalte grønne skifte og den såkalte fornybare energien er klimaangsten. En patologisk faktor som ikke har noen rot i vitenskapelige kjensgjerninger. Selv om vi tenker oss at minsket CO2-utslipp i verden reddet oss fra undergang ville energi-omlegningen i Europa være absurd. Vet du at veksten i CO2-utslipp i India og Kina hvert år overtreffer Tysklands samlede utslipp? Selv om hele Europa plutselig opphørte å slippe ut CO2 ville ikke verden merke forskjell. Likevel skal vi ofre vår velstand, helse, trygghet, natur og kultur! Det er et slag i lufta, vi ofrer oss for ingenting. Det grønne skifte er galskap satt i system.

Når Europa minsker sitt forbruk av olje og gass synker prisene. Da stiger etterspørselen i andre deler av verden. Verdensforbruket blir like stort, eller større. Men pappskaller i Europa kan jo innbille seg at de har gjort en god gjerning og føle seg gode. Er ikke det hva skiftet går ut på? At europeere skal utslette seg selv i en rus av godfølelse? Oljeprodusenter som frykter at fossilt brensel snart forbys skynder seg å pøse ut alt de har på verdensmarkedet. Forbruket skyter til værs. Jo mer vi bekjemper CO2-utslipp jo større blir de.

Hvorfor er sol og vind dårlige energikilder? Fordi energien er ukonsentrert; tettheten liten. Man trenger store flater for å høste energien man trenger. Og fordi den svinger; fra å gi mer enn vi behøver til ingenting. Vi kan ikke innrette et samfunn hvor vi kun bruker energi når solen steker eller vinden blåser. Det grønne skifte fremtvinger avindustrialisering og folkedød.

Ikke bare går vi mennesker til grunne heller. Fugler og flaggermus drepes i hundretusener hvert år. Insekter i tonnevis. Man anslår at vindkraftverkene i Tyskland hver dag dreper 5,3 milliarder insekter. Selv om vinden er fornybar er ikke teknologien for å utvinne den det. Et vindkraftanlegg inneholder f.eks. 67 tonn kobber i gjennomsnitt. For å skaffe dette må 50 000 tonn jord og stein sprenges og graves vekk av gruveselskapene. El-biler og vindturbiner trenger langt mer mineraler enn konvensjonelle biler og verk. Ved utvinning av ett tonn neodym frigjøres 77 tonn CO2, 35 ganger mer enn for ett tonn stål. Slitasje på rotorbladene frigjør giftige mikroplaster som forurenser naturen og går inn i næringskjeden.

Som sagt er vindindustrien subsidiert og privilegert. Den har garantert pris, og staten skyter til det som mangler. Kostnaden belastes forbrukerne. Videre kjøper staten all dens produserte energi som den ikke klarer å selge privat. Enten det er behov for den eller ei. I tidsrommet 2000-2020 ble tyske forbrukere ranet på 244 milliarder euro som gikk til profitørene i vindindustrien. Men garantiene varte bare i 20 år. Mange anlegg ble lagt ned så snart subsidiene opphørte! De er nemlig ikke lønnsomme. Vindpampene er en bande røvere, og får de ikke røve er det bare å kutte ut. Prisgarantien gjør at vindkraftverkene produserer for fullt selv når tilbudet langt overstiger etterspørselen. Følgen er i blant negative strømpriser! Det likviderer tradisjonelle kraftverk som ikke har garantipris.

Rotorbladene på et vindkraftverk lager både hørbar støy og infralyd. Skaden av sistnevnte er underskattet. Lobbyen sier at det man ikke hører har man ikke vondt av. Men det er feil. Det skumle ved infralyd er at den ikke dempes av bygninger eller støyskjermer. Den har også lang rekkevidde. Man har målt bølgene 10 km unna en vindmast. Bølger brer seg også i jorda, som fra et jordskjelv. Beboere i området vitner om søvnløshet og konsentrasjonsvansker. Andre stress-reaksjoner er svimmelhet og angstanfall. Forskningen har ikke kommet langt - man får ikke penger til sånt; alle penger går til profitørene på det "grønne skifte". Mennesker er flinke til å bære kortvarige påkjenninger. Men det som er en bagatell når det bare inntreffer en gang, kan bli et uutholdelig onde når det gjentas. Tenk på en vanndråpe som faller i hodet på deg: Det er ingenting. Men får du en dråpe i hodet en gang i minuttet blir det snart tortur! Folk som bor i nærheten av vindkraftanlegg utsettes for påkjenninger som gjentas endeløst. Det knekker helsa.

All motstand mot vindplagen drives av grasrot og borgerinitiativ. Det finnes ingen politiske partier eller massemedia som tar i sånt. Det er fordi det er høyfinansen og verdens mektige som står bak. I WEF, Bilderberg, FN, EU og alle andre maktfora er det "grønne skifte" obligatorisk; det diskuteres ikke. Alle med en stilling å miste og en karriære å ødelegge kvier seg for å ta til motmæle. Fattigfolk i landsbyer i Spania protesterte først mot raseringen av deres idyll, men de rike landeierne som tjener stort på utbyggingen truet dem til underkastelse: De er eneste arbeidsgiver! Den som mukker får sparken. I et samfunn styrt av penger har ikke folkeviljen en sjanse.

Rønnaug