Utøya ti år etter

nytt lys over 22/7 terroren

Det har gått ti år siden den alvorligste forbrytelsen i Norges historie i fredstid, bortsett fra lynsjingen av Nasjonal Samlings medlemmer etter krigen og de grusomheter vi gjenfortalte i Da bolsjevismen kom til Norge. Vi begynte dekningen i Anders Behring Breivik og terroren i Oslo og på Utøya men kom ikke videre fordi vi manglet stoff å arbeide med. Tiden gikk og det kom ingen nye opplysninger. Vi dekket dog manifestet og beviste at Breivik har en politisk agenda som ord for ord er identisk med Arbeiderpartiets. Det er frimureri og sionisme. Både Breivik og partiet er formet av logen og jødene.

Det kom ikke som noen overraskelse på oss at politiet ikke etterforsket og oppklarte saken, for det gjorde de ikke. Allerede få dager etter hadde politiet sitt narrativ klart, og det vek det siden aldri fra. Det var åpenbart ikke et etterforskningsstyrt narrativ. Politiet så ikke sin oppgave i å finne sannheten og bringe de skyldige for retten, men i å skremme vitner til taushet og ødelegge bevis. Det brukte all sin autoritet til å slå ned dem som reiste tvil om noen del av narrativet. Snart var alle som tenkte, spurte og gravde "høyreekstreme konspirasjonsteoretikere". Massemedia åpnet med å la alle vitner komme til orde, uansett hva de vitnet om, men snart rettet de seg inn i rekkene og slettet alle artikler som bar bud om noe hinsides det offisielle narrativ.

I steden for å søke sannheten førte regimet sin propaganda til felts. Det første det gjorde da sørgetoget av blomster og tårer var over var å nedsette en kommisjon, den såkalte 22 juli kommisjonen. Hele Norge oppfattet det slik at den skulle granske det som hadde hendt. Å stille dette i utsikt syntes nødvendig for å roe gemyttene. Folket krevde sannheten om det som skjedde den dagen; lys over alt! Regjeringen måtte foreta seg noe som ga skinn av handlekraft og god vilje. Men det hele var bedrag: Kommisjonen hadde ikke en gang i oppdrag å granske! Den skulle bare gå gjennom hendelsesforløpet og trekke lærdommer om hvordan sikkerhetsrutinene kan forbedres. Den skulle altså forutsette et visst narrativ som en kjensgjerning. Den begynte sitt arbeid allerede 12 august 2011 så dette narrativ kunne ikke komme fra politiets etterforskning, selv om politiet virkelig hadde etterforsket.

Straffesaken mot Anders Behring Breivik begynte 16 april 2012 og varte i ti uker (43 dager) frem til 22 juni. Dom falt 24 august 2012. Kommisjonen på sin side avga rapport 13 august 2012. Da er det klart at kommisjonen ikke kunne få sitt narrativ fra straffesaken, og ei heller tingretten fra kommisjonen ettersom 11 dager er for lite til å fordype seg i en 500 sider lang rapport og bake den inn i en dom. Så vi står overfor det merkverdige faktum at tingretten og kommisjonen arbeidet uavhengig av hverandre og likevel kom frem til nøyaktig samme narrativ! Dette til tross for at ingen av dem etterforsket!

Kommisjonens karakter av propagandaorgan understrekes av sammensetningen: Det fikk ingen medlemmer med kompetanse til å etterforske eller granske. Vanligvis danner politietterforskere eller eksperter på relevante fagområder et sekretariat for granskningskommisjoner som bistår med utredning av harde faktaspørsmål. 22 juli kommisjonen hadde ingen slike; den besto alene av apparatchiks og var udugelig til å granske. Til leder hadde den Alexandra Bech Gjørv som hører til Jens Stoltenbergs innerste krets, og som medlem generalløytnant Torgeir Hagen som var sjef for den militære etterretningstjenesten (e-tjenesten) 2002–2010 og er frimurer av tiende grad! Hvem forventet et sannhetskorn av en slik kommisjon? Det kom da heller ikke. 500 sider svada. Men bløffen virket: En illusjon ble skapt av at saken hermed var grundig gransket og alt klarlagt.

At politi og påtalemyndighet ikke hadde etterforsket ble pinlig klart under straffesaken mot Breivik. Aktoratet beviste ingenting og forsvaret bestred ingenting. Dommerne dømte likevel og fant tiltalte skyldig. Det lignet på bolsjevikenes skueprosesser. Ingenting kom frem om det som hendte den dagen. Hvor fikk aktoratet sitt narrativ fra? Det må ha blitt diktet opp av noen som leverte det både til kommisjonen og aktoratet. Pampene i systemet må vel ha følt at det norske folk ikke godtar en slik urett, for aktor Inga Bejer Engh sa noe bemerkelsesverdig i sitt avsluttende foredrag:

Det er derfor viktig å presisere at allmennhetens krav på hvordan denne saken best bør håndteres, ikke kan tas i betraktning... Den alminnelige rettsfølelse kan være et viktig tolkningsmoment i enkelte relasjoner i strafferetten, men ikke i de spørsmål som er til behandling på rettens bord i denne saken... Systemet er slik at dersom lovreglene vi har i denne saken i ettertid, skulle vise seg å være i utakt med den alminnelige rettsfølelse, eller at saken avdekker klare svakheter med vårt system, er dette forhold som påtalemyndigheten plikter å ta opp med den lovgivende myndighet. (kilde)

Klare svakheter? Haha, total korrupsjon! Hvordan skulle Stortinget kunne gjøre noe med dette, som selv er del av systemet? Hvilket parti på Stortinget har krevd full granskning av 22/7 -terroren? Det har ingen gjort! Kjerringa har en selsom demokrati-forståelse: at folkeviljen ikke kan tillates innflytelse og nordmenns rettssyn ikke tas hensyn til! Var noen av tingrettens aktører folkevalgte? Politi, påtalemyndighet, forsvarsadvokater, sakkyndige eller dommere? Ingen! De fulgte ikke lovens bokstav eller ånd, ei heller lovlig prosess. Det som kjennetegner en rettssak er at aktoratet bestreber seg på å bevise hva som skjedde og tiltaltes skyld, mens forsvaret bestreber seg på å bryte denne bevisførsel ned. Kontradiksjon! Det så vi ikke spor av i denne saken. Det begynte jo med at politiet nektet å etterforske, så hvordan skulle påtalemyndigheten kunne bevise noe? Forsvarsadvokatene hadde kunnet påpeke dette og anstille privat etterforskning, men de motsa ingenting av det som angår hendelsene den dagen, de bare jattet med.

Eneste spor av en normal rettssak i dommen er denne korte bemerkning: Tiltalte har fra pågripelsen, i alle politiavhør og alle rettsmøter og under hovedforhandlingen erkjent de faktiske handlingene han er tiltalt for. Hans forklaringer under etterforskningen om planleggingen og gjennomføringen av bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet og om skytingen på Utøya er blitt bekreftet av politiets etterforskning. Tiltalte har holdt fast ved sine politiforklaringer i retten. Det er følgelig ikke tvilsomt at tiltalte har begått de handlinger han er tiltalt for. (dommen fra lovdata)

Tingretten dømte altså på grunnlag av at politiet påstår at deres etterforskning beviser hva Breivik påstår! I en rettssak kan tingretten selvsagt ikke legge politiets påstand til grunn! Er det rart aktoratet følte behov for å unnskylde seg? I dommen står det også: På løslatelsestidspunktet vil demokratiet som tiltalte ønsker å avskaffe, fortsatt bestå. Ved hjelp av aktor Engh kan vi dekode dette: På løslatelsestidspunktet kommer det norske folk fremdeles ikke til å ha noen innflytelse i landet og dets rettssyn vil ikke tas hensyn til; nordmenn vil fremdeles være rettsløse undersåtter som makthaverne kan slakte ned, og gjerningsmennene vil ikke bli etterforsket eller dømt.

At Breivik er en motpol til systemet er også en stor løgn. Vi beviste i vår drøftelse av manifestet at han er fullt og helt på parti med makthaverne. Hvem er Anders Behring Breivik? Utover det vi fant ut i 2011, at han er frimurer av mestergraden og fanatisk sionist med mere, er det innkommet nye opplysninger. Jeg skal være tilbakeholden med å gjenfortelle dette, for ikke alt er like pålitelig, men det som er hevet over tvil er nok og viser oss en helt annen Breivik enn makten innpoder oss. Hans far heter Jens David Breivik, er pensjonert og bor i en landsby i Frankrike. Wikipedia skriver: Jens David Breivik (født 9. juni 1935 i Hadsel) er en pensjonert norsk diplomat. Han er utdannet siviløkonom og var ansatt i Utenriksdepartementet fra 1965 til 1996. Han har blant annet vært ambassaderåd i Teheran og London, ministerråd ved den norske OECD-delegasjonen i Paris, og byråsjef i Utenriksdepartementet. Han var stasjonert i Teheran da Shahen av Iran ble styrtet i 1979. Der var han kollega av Torgeir Hagen, samme Hagen som omtalt ovenfor, sjef for e-tjenesten og medlem av 22 juli kommisjonen! (kilde: jostemikk) Man trenger ikke mye fantasi for å forestille seg at Jens David Breivik i virkeligheten arbeidet for de hemmelige tjenester, i likhet med Torgeir Hagen.

La oss ta med noe av det ABB skriver om seg selv i manifestet: My parents divorced when I was 1 years old. Me, my sister and my parents; Wenche (a nurse), Jens (siviløkonom) was living in London at the time as he worked as a diplomat for the Royal Norwegian Embassy in London (and later Paris). Jens stayed in London and later married Tove Øvermo who also worked in the Royal Norwegian Embassy. Wenche, Elisabeth and myself moved back to Oslo and settled on Skøyen, Oslo West. My mother, Wenche met my stepfather, Tore, who was a captain in the Norwegian Army. My stepmother, Tove, later became a Vice Consul and my father was a Commercial Councellor for the Royal Norwegian Ministry of Foreign Affairs abroad, first in London and then in Paris. My parents were not politically active but supported the policies of the Norwegian Labour Party which was common for most individuals working in the public sector.

Her ser man! Med god nese for de hemmelige tjenester mistenker man straks at både faren Jens, stemoren Tove og stefaren Tore (som senere ble major) arbeidet for dem. De har jo en tendens til å omgås mye og utvikle nære personlige bånd. At han ikke oppgir etternavnet på stefaren styrker mistanken. Men det ender ikke der. Faren Jens skilte seg fra stemoren Tove også. I 2011 bodde han sammen med en viss Wanda Hareim i den franske landsbyen. Hvem er Wanda Hareim? Hun er kunstner og har hatt mye vind i seilene. I 2011, mens ABB angivelig bombet regjeringskvartalet og slaktet AUF-ungdommer på Utøya, hang ett av hennes bilder på statsminister Jens Stoltenbergs kontor! Hvordan kan det ha seg at en diplomat og sannsynligvis hemmelig agent som Jens David Breivik bodde sammen med en norsk kunstnerinne i Frankrike? Hvordan ble de kjent? Det viser seg at denne Wanda Hareim har en annen fortid: En gang var hun fenrik i Norges FN-bataljon i Libanon! Man ser at samtlige i Breiviks familie og omgangskrets er militærer eller agenter for e-tjenesten under dekke av diplomati. Mossad holdt en real vervekampanje blant norsk FN-personell i Libanon. Det er verdt å bite seg merke i, ikke bare i forhold til Wanda Hareim, men også fordi mange av personene identifisert i regjeringskvartalet i minuttene etter eksplosjonen 22 juli 2011 er tidligere FN-soldater.

Vi ser at ABB ikke passer i rollen som ensom ulv. Frimurere, diplomater og hemmelige agenter har alltid et stort kontaktnett og en stor omgangskrets; de kjenner halve byen som har stilling og innflytelse. Hvis man ikke kjenner mange, møter mange og hører mye egner man seg ikke som spion. Elektronisk overvåking fra satelitt og sånt er noe helt annet. ABB er selv frimurer av mestergraden. Han skal ha blitt ført inn i logen av en onkel Behring, men jeg er ikke sikker på om det stemmer. Stemmer det så er ABB tilknyttet frimureriet og makten på morssiden også. Slår vi opp i frimurer-matrikkelen cachet hos archive.org waybackmachine på Behring finner vi:

Behring, Anders		1979 	Daglig leder		Oslo
Behring, Espen		1966 	Salgssjef		Skien
Behring, Jan Gunnar	1939 	Rådgivende ingeniør	Skedsmokorset

Den første her må vel være ABB, for han er vitterlig født i 1979. Jan Gunnar Behring kan være onkelen, så det kan stemme. På Breivik finner jeg ingen som passer. Legg merke til at denne Jan Gunnar Behring er Rådgivende ingeniør og holder til på Skedsmokorset i nærheten av militærområdet på Kjeller med Luftforsvarets Forsyningskommando (LFK) og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), og Institutt for Atomenergi som hadde en prøvereaktor der helt til 1960-tallet. Mange av dem som bor på Skedsmokorset arbeider i dette komplekset, særlig ingeniører. Atter har vi en militær forbindelse, selv om den er usikker denne gangen.

Jeg vet hva dere tenker: Er det troverdig at norske myndigheter, norske institusjoner, har deltatt i en massakre på norsk ungdom eller beskyttet gjerningsmennene? Vel, bolsjevikene myrdet 100 millioner mennesker eller mer i det tyvende århundre, og alle som hersket i Norge etter annen verdenskrig var bolsjeviker, eller kommunister om du vil. Ingen av dem har fordømt eller beklaget disse folkemord. Så sent som i 1938 gikk Arbeiderpartiet med store portretter av Lenin og Stalin i første maitoget (les om 9 april). Under krigen myrdet Milorg/hjemmefronten på ordre fra Jens Chr Hauge opp til 150 nordmenn. På ordre fra rømlingene og bandittregjeringen i London ble norske skoler bombet og sivile passagerbåter i rute langs norskekysten senket. Etter 8 mai 1945 kom den grusomme forfølgelsen av Nasjonal Samlings medlemmer, som henvist til ovenfor, samt tyskerbarna. På Utøya den dag i dag finnes en vik som heter Bolsjevika, hvor AUF-ungdommene har mye moro.

Men jeg vet hva dere tenker: Dette er fjernt fra det moderne fredsommelige Norge. Sånt skjer ikke i dag. La oss da se på hvordan de hemmelige tjenester har arbeidet i Norge i etterkrigstiden. En god kilde er Johan M Setsaas, Hans Henrik Ramm: Gro-gate. Det er en murstein på 1151 sider spekket med informasjon, og jeg tror det meste er pålitelig. Hvor skal vi begynne? Vi hadde en gang en marxistisk-leninistisk organisasjon i Norge som het Mot Dag. Den ble opprettet i 1921 og formelt oppløst i 1936. Mange av medlemmene fikk i etterkrigstiden ledende stillinger i norsk politikk og kulturliv. Norges tre første etterkrigsstatsministre Einar Gerhardsen, Oscar Torp og John Lyng var alle gamle motdagister. Jada, Høyre-mannen John Lyng var bolsjevik! Det var også Gro Harlem Brundtlands far, forsvarsminister Gudmund Harlem, Arbeiderpartiets mangeårige partisekretær Håkon Lie, som i likhet med Torp og Gerhardsen ble værende i Arbeiderpartiet da Mot Dag ble ekskludert, Oslos mangeårige ordfører Brynjulf Bull, og den senere vesttyske forbundskansler Willy Brandt. Brynjulf Bull var forresten også statsadvokat med ansvar for å forfølge NS-medlemmene 1945-47.

Etterretningssjefen i Norge 1946 – 1966 var Vilhelm Evang. Han var også gammel motdagist. I Norge hadde vi en jøde som het Israel Krupp. Under krigen samarbeidet han nært med kommunisten Martin Tranmæl som i mange år var Arbeiderpartiets virkelige hersker. Krupp hadde en gård på Hundorp i Gudbrandsdalen. Etter krigen hjalp Tranmæl, Jens Chr Hauge, Håkon Lie og Vilhelm Evang ham å danne en Haganah-leir på Sør-Fron. Ja, væpnede jødiske styrker på norsk jord. I samarbeid med høyere offiserer i Forsvaret fikk de tak i norsk militærutstyr og våpen. Alt skjedde i dypeste hemmelighet; hverken Storting eller Regjering ble informert. Og det endte ikke der. Krupp startet i 1948 utdanningssenteret for jødiske ungdommer, håndplukket fra mange land, rundt JUF-hytta på Skui i Bærum. Det er sensasjonelt, men Skui-gruppa synes å ha vært selve kjernen i det som senere ble Mossad. Vi skulle bygge det nye Jerusalem sa Håkon Lie om deres førsteprioritet etter krigen til Universitet i Oslos studentavis Reflex.

Israel Krupp

Etter krigen var samarbeidet mellom Arbeiderpartiet (dermed staten Norge) og Israel like varmt som det var solid. Golda Meir var en yndet gjest blant partiets ledere, som var rede til å beskytte sionistentiteten med alle midler. Hva det innebar fikk vi sent vite: Tungtvann til Sion (1959-61)! Norge hjalp Israel å skaffe seg atombomber! Så sinnssyke var disse monstrene i Arbeiderpartiet. De brydde seg ingenting om at jødene kunne komme til å bruke disse bombene på det norske folk eller andre europeiske folk. De hjalp jødene å bygge opp terror-organisasjoner som kunne komme til å angripe nordmenn i Norge. Eller andre uskyldige mennesker i verden.

e-tjenesten spilte en sentral rolle i alt dette. Krupp ble etterhvert major i Norges hær, men hva drev han egentlig med? Han hadde gjennom mange år et nært forhold til nordmenn i e-tjenesten: Trond Johansen (populært kalt Trond), kaptein Gunnar Bjålie, oberstløytnant Sven Ollestad, med flere. Ingen visste hva de drev med andre enn Arbeiderpartiets topper; ikke Stortinget, ikke borgerlige regjeringer, ikke politi eller Forsvar. Ikke engang e-tjenestens sjef visste det da avsløringen til slutt slo ned som en bombe.

Det skjedde av en tilfeldighet i 1978. Skipsreder Hans Otto Meyer var mistenkt av politiet for hjemmebrenning. Politiet skulle gjennomføre husransakelse. I Meyers villa like ved Frognerparken i Oslo fant de noe så de måpte av vantro: et underjordisk høyteknologisk våpendepot i rene science fiction stilen. Hva i all verden var dette? Våpen av alle slag, bomber og granater, raketter, elektronikk,... Meyer påsto at våpnene tilhørte Forsvaret og ga politiet telefonnumre til kontakter i e-tjenesten. Men hverken e-tjenesten eller Politiets Overvåkingstjeneste (POT) visste noe om det. En gigantisk skandale brygget opp. Etter først å ha benektet ethvert kjennskap til Meyer måtte Forsvarssjefen og Forsvarsministeren krype til korset og tilstå. Trond hadde tilstått for e-sjefen og så forplantet tilståelsen seg oppover.

Den topphemmelige organisasjonen fikk navnet Stay Behind. Man påsto at det var okkupasjonsberedskap: Hvis Norge ble okkupert av fremmed makt skulle man ved hjelp av denne organisasjonen og alle våpenlagrene kunne yte væpnet motstand innenfra. Denne forklaringen var ganske sikkert en ny løgn. Var det ikke langt sannsynligere at dette var den fremmede makten i Norge? Hvem hadde vervet Meyer? Svar: Israel Krupp. De to hadde hatt et langt og nært forhold.

Som vi påpekte i Jødenes Utryddelseskrig mot den Nordiske Rase er Arbeiderpartiet bare et underbruk av den internasjonale jødedom. Grasrota mener det ikke slik, men ledelsen og makthaverne i partiet fører folket bak lyset. Israels ambassadør i Norge skrøt av at han bare kunne ta en telefon til partikontoret eller Stortingsgruppa for å få det som han ville. Krupp var samtidig "norsk" e-mann og sjef for Mossad Norge. Det er temmelig innlysende ut i fra kjensgjerningene at Stay Behind bare er et dekknavn for Mossad Norge. Det er en og samme organisasjon. Personalet er det samme. Ledelsen er den samme. Formålet er selvfølgelig det samme.

Med Krupp i ryggen bygde Trond opp en formidabel makt overfor POT, politi og påtalemyndighet. Setsaas og Ramm skriver: Ved å utvikle den fjerde tjeneste gjennom 50 år, slik at den idag også kontrollerer store deler av justisvesenet, er på vei inn i domstolsapparatet og antakelig har mer makt over Ap enn omvendt, har Ap-systemene skapt en parodi av den norske rettsstaten og demokratiet.

Samarbeidet mellom e-staben og Mossad har vært meget intimt. Sammen har de planlagt og gjennomført operasjoner som evakuering og ilandsetting av Mossad-agenter fra ubåt på Vestlandet. Utrolig nok har de også utført et attentat sammen på norsk jord: det velkjente snikmordet på Achmed Bouchiki på Lillehammer 21 juli 1973. Legg merke til datoen. Dagen derpå, 22 juli 1973 ble flere Mossad-agenter arrestert av norsk politi. Det er nok også en grunn til at terroren rammet nettopp 22 juli 2011. Ramm/Setsaas dekker Lillehammer-saken utførlig for den som vil sette seg inn i dette. Det mest interessante for oss her er at det foregikk en øvelse samme dag! Akkurat som 22 juli 2011. Jeg håper du er klar over at det den dagen ble øvet både på det som faktisk hendte i regjeringskvartalet og det som faktisk hendte på Utøya! Kilden oppgir at den første delen av øvelsen ble avsluttet kl 15, mindre enn en halvtime før bomben gikk av, mens den andre endte to timer før massakren.

En ting til: I 1973 var Krupp innblandet både i øvelsen og attentatet. Jeg tror vi trygt kan formode at det samme var tilfelle i 2011, dvs at Mossads ledelse i Norge deltok i både øvelsen og terroren. Krupp døde i 1992 men hans livsverk føres utvilsomt videre av andre. Norske ungdommer med tjeneste i bl.a. UNIFIL i Sør-Libanon og kanskje med tilleggsutdannelse i en kibbutz eller Hets Vakeshet-leir er naturlige medlemmer av Krupps Misgarot-celler. De kan bli satt inn i terroraksjoner mot nordmenn i Norge!

Lærdommen er at jødenes terror-organisasjoner i høy grad er bygd opp av norske kommunister i Norge. De fikk våpen, opplæring og penger av den norske stat, som i hemmelighet tvang det norske folk å betale for alt sammen. Hva tror du Stay Behind / Mossad Norge skal brukes til? Selvfølgelig det samme som Mossad i allmenhet: Hevde jødiske interesser mot de forhatte gojimfolk. Middelet er attentat og terror. Men den utføres ofte under falsk flagg: man opptrer forkledd som en fiende slik at denne får skylda. By way of deception shalt thou wage war.

Nå begynner vi å få et perspektiv på tingene dypt nok til å skjønne hva som hendte 22 juli 2011. Motivet? Israel er redd for å miste makten over Arbeiderpartiet. Skjer det mister de makten over hele Norge, for da kan intet stoppe opprenskning av e-tjenesten, POT, påtalemyndigheten, domstolene, advokatvesenet, massemedia, bankene og all den andre råttenskapen. Med en antisionistisk ungdomsfylking er faren overhengende! Norge er organisert kriminalitet under jødisk overhøyhet, og slik skal det forbli uansett hvilke midler man må ty til. Rettsstat og demokrati i Norge er bare propaganda og illusjon, det finnes ikke. 22-juli-saken har tydeliggjort dette for den som har øyne å se med.

Dette er vel og bra, sier du kanskje, men det beviser ikke at Mossad eller norske myndigheter ligger bak terroren. Det er klart at Arbeiderpartiets og e-tjenestens historie ikke alene beviser noe, men vi har jo så mye annet å holde oss til. Det hadde vi allerede i 2011 og mer har dryppet inn ettersom årene gikk. At det pågikk øvelse på akkurat det samme nesten samtidig med terroren er en av de viktige ledetrådene. At dette tilfeldigvis skulle inntreffe samtidig som en ensom galning begynte å skyte vildt rundt seg og bombe alt i grus er ikke troverdig. Hadde politiet eller regjeringen gått ut med dette straks katastrofen var et faktum ville det ikke betydd så mye, men det måtte lekkes til media. Så har vi politiets uforklarlige sendrektighet i responsen. Det opptrådte på en måte som maksimerte skaden og tillot gjerningsmennene å komme seg unna. Bombingen av regjeringskvartalet ble iverksatt en tid på året, en dag i uken og en tid på dagen da stedet var som ødest og ingen av regjeringens ministre var tilstede, ikke en gang Jens Stoltenberg som skulle vært der. Politiet hadde meget snart et fiks ferdig narrativ, og vitnemål som dissonerte med dette ble undertrykket eller vitnene skremt til taushet. Massemedia opphørte snart å etterforske saken og kaklet det vedtatte narrativ som en flokk papegøyer. Alle som ville etterforske ble brennemerket som høyreekstreme konspirasjonsteoretikere.

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS), som hadde ansvaret for sikkerheten i regjeringskvartalet, hadde mange overvåkingskamerar utplassert i området og det må finnes utførlig video-dokumentasjon av alt som hendte der. Hvor er den? Hvorfor har vi ikke fått se den? Det finnes en rekke andre institusjoner i området som også har overvåkingskamerar, så som rikspressen i Akersgata. Alt dette holdes skjult for oss. Avisenes fotografer må jo ha filmet scenen straks etter smellet og stormet ut på gata for å dekke dette. Alle vet hvor nyhetskåte de er; det er deres fag og yrke. Men de bragte ingenting, annet enn synet av ødeleggelsen.

På Utøya befant det seg 564 personer den dagen, i følge dommen. Jeg regner med at de aller fleste av disse hadde en smartphone, i alle fall de 530 ungdommene. Ungdommer filmer, knipser, sender meldinger, ringer, surfer på nettet, besøker sosiale fora, spiller spill i ett sett; de sitter som regel krumbøyde over sine telefoner og holder på med noe. Det må finnes en svær dokumentasjon på alt som foregikk den dagen i disse telefonene. Politiet beslagla dem alle, og siden har vi aldri mer fått høre om dem. Intet av hva de fant i telefonene er brukt som bevis i saken. I steden har vi måttet forlite oss på ungdommenes vitnemål, som spriker i alle retninger. De som motsier det vedtatte narrativ forsvant allerede dager derpå. Det finnes ingen blogger på nettet hvor overlevende forteller sin historie, unntatt et par stykker som ikke utfordrer narrativet. Norge ble en taus nasjon den merkedagen i vårt folks historie.

Tror Arbeiderpartiet selv på det offisielle narrativ? Hvorfor har i så fall AUF blitt stum som en østers om boykott av Israel? Dette som de sto så hardt på om frem til terrordagen! Nå? Jeg har funnet et vedtak i Bergen Arbeiderparti og LO om boykott etter 22/7, men intet fra AUF. Er de redde for at Breivik skal rømme fra fengselet og gjenta bedriften?

Det finnes ingen bevis for at Breivik overhodet satte sin fot i regjeringskvartalet den dagen. Regimet har vist oss et par bilder av en mann i uniform med hjelm og visir og tilsynelatende pistol i hånden og sagt: Her ser dere Breivik! Nei, det gjør vi ikke; mannen på bildet kan være hvem som helst når som helst. Heldigvis har vi noen private video-opptak fra regjeringskvartalet i sekundene og minuttene etter smellet som politiet ikke kunne beslaglegge. De er grundig undersøkt av jostemikk, en mann som gjennom mange år har forsket hardt på saken. Jeg anbefaler alle å lese alle hans artikler i emnet. Glem ikke kommentarene heller, for der står det også mye viktig, både av ham selv og andre.

Jostemikk gjorde i 2015 en sensasjonell oppdagelse. Det begynner med Hvem sto bak 22. juli-terroren?. Jeg citerer: Det er en god mulighet for at jeg har avslørt den andre bombemannen her i dette innlegget. Har jeg rett, er det en israeler fra Mossad, og han er kjent for å ha vært en av de såkalte dansende israelerne i New York under 11. september 2001-terroren. Nå minner jeg for første gang om at jeg kan ta feil. Det skjer en gang til i innlegget. Husk dette, men vær vennlige å studer det jeg nå legger fram. Håper alle studere det jeg skriver og de bildene jeg legger ut så nøye og kritisk dere er i stand til. Videre: Her er mannen. Caps, shorts (leggene er klippet bort av meg i redigeringen, men dere får se de rått avklippede/knivkuttede buksebena i andre bilder), blå latexhansker, grønn t-skjorte, snakkende i mobiltelefonen. Muligens med en sigarett mellom fingrene på venstre hånd. Sannsynligvis kjeivhendt. Gående på brosteinene i Akersgata i retning VG-huset. Her er de aktuelle bildene som vi har kopiert over til Solkorset og arkivert for at de ikke skal gå tapt: dansende_israelere.zip.

Han fortsatte med Yaron Shmuel inn på dansegulvet?. Jeg citerer: En av de dansende israelerne som var så stolte over arbeidet de hadde gjort da World Trade Towers forsvant i digre støvskyer utover Atlanteren heter Yaron Shmuel. Han er foruten å være glad i å danse en Mossadagent som holder på innen såkalt sikkerhet. Bransjens navn er smart valgt, for i disse orwellske tider er som kjent krig fred, sannhet løgn osv. Til slutt Den israelske leikarringen – Omer Marmari kaster seg muligens inn i dansen. Jeg citerer: Vi ser plutselig flere som aktivt søker hverandre med blikket, og fra flere kanter samles flere personer til noe nær samlet flokk. Tilbaketrekkingen ut av operasjonsområdet må ha blitt koordinert av en operasjonsleder, og jeg antar at dette er en eldre og erfaren terrorist/agent, kanskje to... Til nå har det blitt lagt ut stoff om de to til venstre for Marmari, hvis det er hans navn, og deres navn er Sivan Kurzberg og Yaron Schmuel. Etter dette innlegget har vi fortsatt de to opp til venstre for Davidstjerna igjen, og en hypotese er at de kan være mannen med “kommunale” arbeidsklær, caps og digre bag (venstre), og han lille med lyst hår og gul T-skjorte som går sammen med Kurzberg. Han oppe til venstre er visstnok Paul Kurzberg, Sivans bror. Jeg nevner dette nå, slik at vi sammen kan ta en titt på disse to, men resten av denne saken dreier seg om Omer Marmari.

Jostemikk mener altså å ha identifisert tre av de fem dansende israelerne tilstede i regjeringskvartalet minutter etter smellet: Sivan Kurzberg, Yaron Schmuel og Omer Marmari. Han finner to til i bildene som kan være de siste to dansende israelerne, og en av dem heter Paul Kurzberg og er Sivans bror.

Tenk på dette nå. Politiet har ikke avhørt noen av disse unge mennene eller andre som befant seg i området straks etter og oppførte seg mistenkelig. Ingen! Husk at DSS har dem alle fanget på overvåkings-video som vi ikke får se. Politiet gjør ikke annet enn å samle inn alt bevismateriale og ødelegge det. Massemedia skriver ikke et ord om saken, bringer ingen bilder, stiller ingen spørsmål. Tror du fremdeles på det offisielle narrativ, at terroren ble begått av en ensom galning, en ung nordmann? Dette landet er råttent inn til kjernen. Det stinker lang vei. Styresmaktene begår terror mot sitt eget folk, i samarbeid med Mossad.

Det finnes mye mer enn dette. En påfallende ting er at så få døde i regjeringskvartalet og så mange på Utøya. Det er nærliggende å mistenke at bombingen var en dekkoperasjon som skulle gi regjeringen og Arbeiderparti-pampene alibi for dagen. Først angrep han regjeringen, og så ungdommene i partiet! Nei, sånn var det ikke. Pampene var aldri truet. Ikke i Oslo og ikke på Utøya. I Oslo var de ikke tilstede og Utøya lot man dem unnslippe før massakren begynte: Gro Harlem Brundtland, Hadia Tajik, Eskil Pedersen. Jonas Gahr Støre var der dagen før. Jostemikk har funnet belegg for å mene at dekkoperasjonen i Oslo skulle gjøres troverdig ved å arrangere et kriseskuespill i minuttene etter smellet. Man ville nødig la norske mann i hus og hytte se en masse folk på fjernsyn med lettere skrammer luske bort på egne bein med et smil. Da ville kontrasten til Utøya bli for brutal. Jeg tviler ikke på at det finnes ekte ofre for bomben i Oslo, men det later også til å finnes falske. Selvfølgelig kan man ikke slutte seg til dette med sikkerhet ut i fra bilder, men sannsynligheten er så stor at det ville vært en alvorlig forsømmelse å ikke ta det opp.

I følge pressen var det over 200 sårede etter smellet. Snart strømmet en mengde ambulanser til. Det første påfallende og mistenkelige er at politiet ikke tillot dem å kjøre frem til de sårede for å redde dem. De fikk ikke en gang lov å gå til fots med bårer for å hente dem ut. I et helt kvarter ble de holdt tilbake. I denne lange tid ble ofrene pleiet eller hva man skal kalle det, viet oppmerksomhet, av ikke-medisinsk personale. Etter bildene å dømme yter de ikke en gang førstehjelp, bare sitter bøyd over dem. Blant de formentlig sårede ser man flere blondiner med blod i hår og ansikt, men klærne er pussig nok ikke flerret opp og resten av kroppen synes uskadet. Da må man undre seg over hvorfor de er barbeint alle sammen; hvordan mistet de skoene? Men det som virkelig får en til å sperre opp øynene er at de bæres vekk som en sekk poteter! Det skal man aldri gjøre med hardt sårede mennesker. Man skal yte førstehjelp, som går ut på å sjekke åndedrett og puls, frigjøre luftveiene, stanse blødning og legge den sårede i stabilt sideleie. Til alt overmål bæres de ikke ned til ambulansene ved VG-huset i Akersgata men rundt omkring i byens gater, som en parade for fotografene. En av dem ser man i Torggata! Hvor pokker var du på vei hen, mann, du som bar?

Ett av ofrene med stort blondt hår er den såkalte Mirakeljenta. Hun hadde sommerjobb i resepsjonen til høyblokka men overlevde mot alle odds. Forstå det den som kan. Hele resepsjonshallen ble revet vekk av bomben og alle hennes kolleger omkom. Ikke hadde hun alvorlige skader heller, såvidt man kan se av bildene, og ingen brydde seg om å utføre førstehjelp eller tilkalle ambulanse. Hun ble båret avsted som en sekk poteter. Klærne ble heldigvis ikke revet opp, men skoene mistet hun desverre. Det medisinske personellet ble nektet å gå inn og hente henne på båre, men fotografer brydde man seg ikke om, for behørig fotografert ble hun! Det står også personer rundt omkring som ser ut som skuelystne hvemsomhelst på vei forbi. Ingen brydde seg om dem heller. Man kan se at Mirakeljenta har et fargerikt spraglete halstørkle. Det synes å høre til en uniform, for man finner det hos flere uniformerte og/eller skadde kvinner der. Kom det fra garderoben til illusjonsteatret?

Jostemikk skriver: Dette er virkelig uforståelig. Vi har sett biler, tilsynelatende privatbiler, kjøre ut og inn av den delen av Akersgata som går forbi Johan Nygaardsvolds plass. Vi har sett mistenkelige personer, og vi har sett mengder av det som må være tilfeldige tilskuere/forbipasserende, men ingen ambulanser kom inn på plassen i løpet av de ca. 14 minutter vi har dokumentasjon for via videoer som har dannet ei solid tidslinje over hva som skjedde etter eksplosjonen.

I tiltalebeslutningen er mirakeljenta, som heter Anne Helene Lund, beskrevet slik: Anne Helene Lund, født 21. september 1987. Hun befant seg i resepsjonen i første etasje i Høyblokka, og ble påført alvorlige hodeskader med brudd i kraniet, knusning av hjernevev og blødning under den tynne hjernehinne. Hun fikk også blant annet brudd i ansiktsskjelettet, trykkskader på begge lunger, skade på leveren og en rekke sårskader i hodet/ansiktet og på begge ben. Lund var innlagt ved Oslo universitetssykehus fra 22. juli til 22. august 2011, hvor hun var undergitt livreddende behandling og ble operert flere ganger. Deretter var hun på Sunnaas sykehus til 17. november s.å.

Forstå det den som kan! En hardt skadet ung kvinne i høyblokka bæres ut av politi og Naumann som en sekk poteter. Ingen ambulanse, intet medisinsk personell kommer henne til unnsetning. Hun får ikke førstehjelp eller medisinsk nødhjelp. Norges helsevesen er ingen steder under disse første 15 livsviktige minuttene. Jostemikk skriver: Det finnes så og si ikke spor etter henne på Internett. Unntaket er en professor på UiO og noen medelever hun står ved siden av på et bilde, samt det som står skrevet om henne i avisene i forbindelse med 22. juli-saken. Er det mulig at mirakeljenta på bildene er en skuespillerinne som spiller Anne Helene Lund? Vi ser jo aldri hennes ansikt. For alt vi vet kan det være en dukke, for hun ligger jo bare slapt i armene på bærerne.

Det er påfallende mange negre og menn fra Midtøsten som hjelper de stakkars sårede norske kvinnene. Det er så politisk korrekt og idyllisk at man nesten kaster opp. Skal man følge skriptet til ende må krigstypene på avisenes førstesider neste dag brøle: Fagre norske budeier reddes av heltemodige nye landsmenn fra Afrika og Midtøsten! Dette må bli Freias nye reklame for Melkesjokolade i disse woke-tider. Budeiene kan ikke lenger stå på egne bein, de må bæres av negre. Som redder dem fra slemme norske menn, som er høyreekstremister og terrorister.

Ambulanse-personalet når etterhvert frem til noen av dem som ligger på fortauet, men vises bort igjen. Vi skal ikke ha noen medisinsk hjelp her, takk! Andre geleides til en ventende buss. Hvorfor ikke til en ambulanse? De tilfeldig forbikommende legmennene på fortauet har tydeligvis bedømt at legetilsyn ikke er nødvendig. En av dem som leies til bussen er en eldre kvinne med ansiktet badet i blod. En annen er den like berømte pinne-dama som fikk en flis inn bak øret som fulgte kraniet til toppen av panna hvor den stakk opp. Hvordan kunne legmenn vite at de ikke trengte øyeblikkelig medisinsk hjelp?

Vi har samlet bilder av det mistenkte skuespillet i pakken dramaqueens.zip.

En av de tre som hjelper til å bære mirakel-jenta er Espen Naumann. Han var vaktførstebetjent i DSS. En drøy time før terrorbomben gikk av var han ferdig på jobb og leverte tjenestekortet sitt til kollegaen, hun blonde sommervikaren, i vaktposten i førsteetasjen i Høyblokka. Det gjør han etter hver eneste vakt. Kortet gir ham adgang til hele regjeringskvartalet. Dette er et paradoks, for han hadde helt tydelig dette tjenestekortet/-beviset hengende rundt halsen da han og de to fra politiet bar Mirakeljenta ut av området som en sekk poteter, før de la henne på fortauet rett utenfor VG-huset. Det strider mot hans forklaring for politi og media, og senere tingretten, hvor han påsto at han ble jagd bort fordi han ikke kunne identifisere seg da han, som sagt, hadde levert inn tjenestekortet ved endt arbeidsdag. Hans historie er at han gikk ned mot Akershus festning for å fotografere og kom tilbake mot høyblokka da bomben sprang. Hvorfor lyver han? Han må være med i teatergruppa som oppførte dramaet. På et bilde ser vi ham ved en ambulanse med tjenestekortet hengende rundt halsen.

Hvem er Espen Naumann? Jeg citerer jostemikk: Når man gransker fotogalleriene de har publisert, ser man at de begge har deltatt på mengder av såkalte antiterror-øvelser, sammen med Delta, politiet, Forsvaret, eller der disse har avholdt øvelser sammen. De ser ut til å ha hatt en nær kontakt med disse miljøene (anti-terror/politiet/Forsvaret) i lang tid, og kan virke som om de er eller har vært “husfotografer”. Videre: En annen tilfeldighet, eller “tilfeldighet”, gjelder noen av de aktørene vi har funnet i og rundt regjeringskvartalet den 22. juli 2011. En rask undersøkelse viser at flere av dem har tjenestegjort som FN-soldater i Libanon, og/eller i NATO-regi, så som på Balkan. Dette gjelder både ansatte i DSS og andre. Dette bør undersøkes så langt det er mulig.

Vaktleder i DSS da bombebilen ankom var Tor-Inge Kristoffersen. Han er tidligere Libanon- og Bosnia-soldat. Han har fortalt at han oversendte politiet svært mange timer videoer fra overvåkingskameraene. Opprinnelig er bildene sylskarpe, men de politiet lekket til pressen er halvt utviskede så intet ses klart. Kristoffersen kunne både lese av kassebilens registreringsnummer og se føreren på nært hold. Han beskrev først sjåføren av bombebilen som mørk, kanskje fra Midtøsten, men allikevel lys, ikke kraftig. 170 cm høy, bærende på et dokument. Mannen hadde hatt på seg en mørk vekteruniform. Den hadde hatt refleks nede på benet og han hadde hatt på seg en mørk piquet skjorte. Kristoffersen nevnte ikke noe om hjelm. Det han derimot fortalte politiet var at han trodde sjåføren kanskje var vekter i NOKAS siden han hadde et rundt merke på skulderen som minnet ham om logoen til NOKAS. Dette kan altså ikke ha vært Breivik.

Det finnes en mengde mistenkelige personer i regjeringskvartalet i minuttene derpå som er fanget på bilde og film. Jeg har samlet noen av dem i pakken mistenkelige.zip. Desværre har mange av dem lav oppløsning eller høy kompresjon eller er fanget fra video på en måte som forringer kvaliteten. På noen av bildene ser vi mannen i uniform med hjelm og visir forlate den formodede bombebilen ved høyblokka og gå nordover Grubbegata med noe som ser ut som en pistol i hånden. Legg merke til at Einar Gerhardsens plass og Grubbegata ligger øde. Hva kan det komme av? Var området avsperret for øvelse? Hvordan kunne han i så fall ta seg inn?

Flere av de andre bildene viser en mann i hvit genser som får øye på en mistenkelig mann i alleen foran høyblokka og nærmer seg for å konfrontere ham. På noen av disse bildene ser vi også en ung mann med sixpence, grå hettetrøje og mørke bukser som jostemikk har identifisert som Mossad-agenten Yaron Schmuel. På ett av bildene står han ved bussholdeplassen sammen med to norske pensjonister på handletur(?) og holder øye med det som skjer i alleen. Mannen i den hvite genseren jager bort den mistenkelige mannen som har gjemt seg bak et tre. Han flykter ut i bassenget. På disse bildene ser vi også en mann i jakke med bag hengende over venstre skulder som nærmer seg mens han snakker i telefon. Jostemikk kaller ham vitne, men han kan jo like gjerne høre til bombeteamet og nærme seg for å skremme bort mannen i hvit genser. Denne går siden til den utbombede resepsjonen i høyblokka og bøyer seg over noe. Så får han øye på en mann i bakgrunnen og vinker til ham. På et annet bilde ser vi noen som kan være ham forfra i resepsjonen, men jeg er litt usikker på det.

På et annet bilde ser vi fire mistenkelige menn ved enden av Y-blokka. En gammel mørkkledd mann (1) til høyre snakker i telefon. En mørkhåret mann i lys skjorte, olabukse og hvite fritidssko med en blå sekk i hendene går mot venstre i bildet. i forgrunnen har vi en lyshåret mann i mørk jakke og olabukser som går mot høyre i bildet. En mørkhåret mann i dress befinner seg til venstre i bildet. Dette er et utsnitt av et større bilde tatt av Marianne Løvland mot Johan Nygaardsvolds plass og enden av Y-blokka, med Deichman bibliotek og Trefoldighetskirken i bakgrunnen. Vi ser de fire til høyre i bildet. I forgrunnen til venstre ser vi den sårede mannen i strømpelesten, nå med to menn og en negresse i uniform på huk ved sin side. I bakgrunnen til venstre ser vi en mann i lys skjorte snakke i telefon. På et annet bilde ser vi den sårede i forgrunnen med en mann og negressen på huk mens en mann i blå jakke ser på. En mann i sort går mot venstre i forgrunnen. I bakgrunnen ser vi de fire mennene. Vi ser også en femte mann ved siden av to av dem; de kommer gående alle tre og er åpenbart i følge. På et bilde konfronterer en politikvinne to av mennene ved enden av Y-blokka. På ett av bildene hvor en politimann, en politikvinne og Espen Naumann bærer bort Mirakeljenta ser vi i bakgrunnen tre menn, hvorav to mørkkledde som går opp trappen. Den ene av dem snakker i telefon og kan være (1).

På andre bilder ser vi den såkalte garderobemannen, en høy lys mann i lys jakke og mørke bukser med sykkel. Han har fått sitt klengenavn fordi han skifter klær der ved bassenget og etterlater seg en sekk/pose med det gamle tøyet på bassengkanten. Desværre er bildene påfallende uskarpe.

På ett bilde ser vi en angivelig såret mann i strømpelesten ligge på rygg på fortauet ved Akersgata. En snauklipt mann i brun hettetrøje sitter på huk og bøyer seg over ham mens han snakker i telefon. De to andre mennene i forgrunnen holder øye med det som skjer ved Y-blokka. På andre siden gata skimter vi tre menn som snakker i telefon.

En kvinne i en slags uniform med mørkt rødlig hår, briller og en walkie-talkie i hånden dukker opp på Johan Nygaardsvolds plass. Hun ser ikke norsk ut. Hun fekter med armene og roper og spiller autoritet, tydeligvis for å avlede oppmerksomheten fra det som pågår ved bassenget og enden av Y-blokka eller noe annet. Legg merke til at hun har samme type halstørkle som Mirakeljenta. Hun forsvinner like plutselig som hun dukket opp.

På ett bilde ser vi en mystisk mann i jakke som synes å ha en hjelm hengende ved høyre skulder.

Hva har politi og påtalemyndighet å si om alle disse mistenkelige personene? Absolutt ingenting. Hvor var politiet i disse dyrebare minuttene? Vi ser noen av dem bære potetsekker, men ingen gjør politiarbeid. Hvorfor ble ikke området sperret av og alle mennesker som befant seg der sjekket? Hvorfor kan ingen fortelle oss hvem de er, dem vi finner i video-opptakene og bildene?

To av mennene som befant seg på Johan Nygaardsvolds plass i minuttene derpå er identifisert, men ikke av politiet. Ingen av dem har jeg vist på bilder. En av dem er Marius Tetlie som har vært presseoffiser i den norske hæren og tjenestegjort i Bosnia. Den andre er Erik Schjenken som også har militær bakgrunn.

Jostemikk citerer en kilde som oppgir: In total, 12 trauma victims were transported directly to hospitals in Oslo from the bombing site, and 10 of them were transported to OUH-U [Ullevål sykehus]. 12 hardt skadde rett til sykehus, hvorav 10 til Ullevål. Problemet med dette er at tiltalebeslutningen kun omfatter 9 hardt skadde fra regjeringskvartalet, og blant disse finner vi Wilsgård (kvinnen med det blodige ansiktet) og Nersnæs (pinnedama) som ikke var hardt skadde og ikke ble ført til sykehus med ambulanse. Tiltalebeslutningen nevner altså bare 7 av de 12 hardt skadde! Forstå det den som kan! Befant det seg hemmelige agenter på plass som ikke kan nevnes i et offentlig dokument? e-tjenestens folk? Medlemmer av terrorteamet? Kriseskuespillere fra illusjonsteatret?

Noen av de aller første som var på plass ved høyblokka etter smellet var MP-soldater. På det tidspunktet var gatene folketomme så kvartalet må ha vært avstengt for allmenheten i forbindelse med sprengningen. Soldatene må ha sittet vakt og ventet på noe for de kom med det samme, løpende og fektende mot Grubbegata. Tok seg ikke en gang tid til å lukke døren på den hvite kassebilen de satt i. Hvilket oppdrag hadde de på åstedet? Fjerne kabelen, sier noen. Slette spor må det i alle fall ha vært, for de anholdt ingen mistenkte.

Bomben sprang på et tidspunkt da det var få mennesker i høyblokka og kvartalet. I tillegg finnes klare indikasjoner på at kvartalet ble stengt i forbindelse med detonasjonen, ved at personell ble plassert ut på gatehjørnene Grubbegata/Høyesteretts plass, og Akersgata/Høyesteretts plass. Nord for regjeringskvartalet var Grubbegata sperret fysisk med gjerder, og jeg antar at de drev med en eller annen form for utbygging i området.

De første timene og dagene fortalte Breivik noe som politiet ikke ville høre. Det må ha vært årsaken til at det første avhøret ble stjålet fra politiet, av noen innen politiet selv. Han skal ha sagt at hans ansvar var Utøya, mens en annen celle tok seg av bombingen av regjeringskvartalet. Det forklarer i så fall hvorfor ingen har sett ham der. Forøvrig påsto han flere ganger at han knapt husket noe av det som hadde skjedd, hverken i Oslo eller på Utøya. Den eneste oppgaven han klart hadde var å spille syndebukk og påta seg skylda for alt. Det oppdraget ville alle at han fullførte; det måtte han fullføre. Som jostemikk skriver skulle han spille: Den enslige, hvite ulven. The Lone Gunman. Den single terroristen. Den høyreekstreme og blonde ultranasjonalisten. Dette var viktig for å lede mistankene så langt bort fra gjerningsmennene som mulig.

Dermed hadde regimet også en skinnforklaring på hvordan Breivik kunne lykkes. Bare tre dager derpå gikk PST-sjef Janne Kristiansen ut og sa at Breivik var en ensom ulv som ikke kunne oppdages. Dette er noe erketøv. Som vi så ovenfor er han alt annet enn en ensom ulv, snarere en mann med kontakter og hjelpere overalt i mange land. En ung borgersønn fra beste Oslo vestkant som aldri har hatt møkk under fingerneglene før flytter plutselig ut på landet og leier gård for å dyrke poteter! Han har ingen utdannelse innen jordbruk, har ikke gått noe kurs, har ingen kjæreste, slekt eller venner med bondebakgrunn. Han bor der mutters alene og ingen besøker ham. Han kjøper inn en bråte kunstgjødsel. Når begynner varsellampene å blinke hos PST?

Men bombefremstillingen av en teknisk tulling på gård er selvfølgelig bare en dekkoperasjon. Det er ikke sånn terror går til. Den utføres av et team eksperter og spesialister av mange slag. Ingen tillates å gjøre noe i en terroraksjon som de ikke er eksperter på. Det finnes mange måter det kan gå galt på, så intet mindre er godt nok. Breivik hadde ingen ekspertise på noe område, hva jeg vet; hva kunne han brukes til? Ikke som annet enn patsy, syndebukk, terrorens falske symbol, dens personifisering, dens bedragerske maske for verden. Dessuten sender man aldri en enslig mann for å slakte så mange som mulig på en øy. En aksjonsgruppe, en terrorcelle, omfatter alltid flere personer. Det har vi allerede sett i Oslo, hvor vi fant tre dansende israelere på fortauet i Akersgata, og sannsynligvis flere andre også. Av Yaron Shmuels CV på linkedin ser man at han er ekspert på sprengstoff (explosives)!

Beredskapstroppen (deltagjengen) tok også for gitt at motstanderen måtte bestå av flere personer; de regnet med 3-5 stykker, hvilket er nokså typisk. For alt vi vet kan det stemme også. Spørsmålet er om Breivik overhodet satte sin fot på Utøya. Pussig nok har jeg ikke klart å finne bevis for det. Deltagjengen bedyrer jo at de pågrep ham der, men ingen av de overlevende vitner om at de kjenner ham igjen hinsides all rimelig tvil. Det er påfallende. Likevel tror jeg mest på at han faktisk dro dit ut. Hans oppgave var å bli sett av så mange som mulig på veien ut, og ha med seg skytevåpen. Resten fikset aksjonsgruppa som han ikke var med i. Han skulle bare være der ute, overgi seg og tilstå alt.

Dette er selvsagt spekulasjon. På Utøya har vi ingen faste holdepunkter. Alt flyter. Det vi har er mange vitnemål fra de første dagene om mer enn en skytter. Dette har politiet siden klart å kvele. De sier at de bare har funnet to typer ammunisjon på øya, som passer til Breiviks våpen. De uttrykker seg tåkete om det springende punkt: Bærer alle kulene og patronene "fingeravtrykk" fra Breiviks våpen? Selv om de gjorde det er det ikke gitt at Breivik skøt noen; skarpskytteren, yrkesmorderen, som skøt kan ha gitt ham våpnene før han forlot øya. Men siden vi antar flere skyttere er det nyttig å finne ut hvor mange våpen kulene ble skutt fra. Vi kommer ikke til å få vite dette av politiet, som er pålagt ovenfra å kjøre ensom-ulv -narrativet med Breivik i hovedrollen.

Det viktigste beviset fra Utøya, såvidt jeg kan skjønne, er at Breivik klarte å ta seg ut dit. Hvis vi antar at han gjorde det, hvilket alle gjør. Hva beviser det? Da Breivik ankom kaien i Utvika, på landsiden av Utøya, møtte han først en vakt som forlangte legitimasjon. Breivik viste ham da kortet sitt. Vi må regne med at vakten meldte dette til Mor Utøya (Monica Bøsei), som meldte det videre til Trond Berntsen på øya, som selv var politimann, og til Eskil Pedersen. Mor Utøya dro i alle fall og møtte Breivik på landsiden. Det finnes ikke en sjanse i havet for at Berntsen unnlot å ringe politiet og forhøre seg om Breivik og formålet. Særlig med tanke på at de nyss hadde fått melding om terror i Oslo var det utenkelig for en politimann å unnlate dette.

Dette er en rykende revolver. Da Bøsei eller Berntsen ringte må politiet ha bekreftet at Breivik er politi! Som vi så ovenfor er sjansen stor for at Breivik arbeidet for e-tjenesten. Hans far må ha hatt et nært forhold til Torgeir Hagen, som både var ABBs mentor i frimurerlogen og sjef for e-tjenesten. Jeg tror Breiviks polititjenestebevis var ekte. Når man ringer politiet og spør om en agent for e-tjenesten i rikets tjeneste er politi må man få svaret ja. Hva skal de ellers svare? Hvis agenten vil utgi seg for politi kan ikke politiet sabotere det. Hva var det som fikk Eskil Pedersen til å frykte statskupp? Han visste at Breivik var bekreftet politi.

En annen rykende revolver er at politiets respons på Utøya-terroren ble sabotert innenfra og ovenfra. Alt gikk så galt som det kunne gå. En ensom ulv får ikke slik hjelp. Politiet ga terrorcellen over en time på å utføre oppdraget og komme seg vekk. Det var mer enn nok. Hvordan de gjennomførte vet vi svært lite om. Vitner fortalte om 2-5 skyttere, en høy og blond skytter i politiuniform, sivilkledde voksne som de aldri hadde sett på øya før, en kort mørkhåret mann på rundt 170 cm. Noen fortalte at mannen i politiuniform tok av seg uniformen og gikk ombord i en båt som forlot øya. Et vitne som la på svøm så en voksen mann svømmende nær ved som han aldri hadde sett før. Noen fortalte om folk i dykkerutstyr, andre hadde sett noen i grønne klær. Terje Klevengen, lederen for deltagjengen, forteller at ungdommer som møtte politimennene ved brygga hevdet at flere gjerningsmenn sto bak. Da de første mannskapene fra beredskapstroppen gikk i land på Utøya klokken 18:25 ble de, ifølge sentrale politikilder i Oslo politidistrikt, møtt av flere ungdommer som kom med detaljerte beskrivelser av det de oppfattet som flere gjerningsmenn. I følge Dagbladet skal to vitner i dommeravhør, uavhengig av hverandre, ha beskrevet to ulike gjerningsmenn: De så en annen, mørkhåret gjerningsmann samtidig som de hørte skuddsalver et annet sted på øya. En gang lå det en artikkel på ny1.no hvor en svensk lastebilsjåfør hardnakket påsto at det var flere skyttere.

Vi ser at det er ganske mye som taler for flere skyttere. Det sannsynligste hendelsesforløp er at drapsteamet tok seg i land på Utøya fra en eller flere private småbåter, gjennomførte oppdraget på nokså kort tid, kanskje et kvarter, og forsvant på samme måte som de var kommet. De kan ha skutt fra 17:15 til 17:30. Siden avfyrte Breivik skudd for å innbille alle at drapene fortsatte. Hvis dette stemmer hadde terroristene en time på seg til å komme seg vekk. Det er mer enn nok. Ingen ville vel jage dem heller når Breivik tilsto alt og bedyret at han var alene om det.

Under aksjonen på Lillehammer i 1973 var Mossad-sjefen Zwi Zamir personlig tilstede, sammen med operasjonsleder Mike Harari. Utøya-aksjonen var mye større og viktigere for Israel. Man bør lete etter høye og viktige personer i Norge i tiden før 22 juli 2011 og straks derpå. Jeg vet ikke om andre israelere enn dem jostemikk fant på fortauet i Oslo, men stormesteren av den Norske Store Landsloge og Torgeir Hagens øverste leder i Norge, Ivar A. Skar, befant seg i Oslo da bomben gikk av. Senere befant han seg på sin hytte ved Tyrifjorden med panorama-utsikt over Utøya mens skytingen pågikk. Ikke nok med det, men han dro faktisk ned til fergeleiet i Utvika og bivånet skytingen på nært hold. Hvem vil gå glipp av en så utsøkt fornøyelse?

En tredje rykende revolver er at Breivik valgte en Arbeiderparti-mann (Geir Lippestad) til forsvarsadvokat. En insider, en av dem! En mann som nettopp har slaktet partiets ungdom forsvares av partiet selv! Ingen utenforstående måtte få innsyn og spillerom i saken, kun en partimann og frimurer(!) kunne man stole på ville spille sin rolle i skueprosessen og medvirke til å kvele hele saken under et tungt vått teppe. Ja, Geir Lippestad tilhører samme "brorskap" som Torgeir Hagen, Ivar A. Skar og mange av pampene i det norske samfunn. Samt Anders Behring Breivik selv! Etter matrikkelen av 2015 tilhørte Lippestad Loge nr 149 «St. Clemens til den rette vinkel» avdeling Nordstrand.

Den som undersøker vil sikkert finne at alle rolleinnehaverne i 22/7-saken var høyt betrodde insidere. La oss ta med to til: dommerne i skueprosessen mot Breivik, Wenche Elisabeth Arntzen og Arne Lyng. Arntzen er barnebarn av Sven Arntzen, som under annen verdenskrig var medlem av Milorgs militære råd og altså nær medarbeider av Jens Chr Hauge. Siden ble han riksadvokat under forfølgelsen av Nasjonal Samlings medlemmer 1945-46. Det var han, Sven Arntzen, som fikk Knut Hamsun innlagt på psykiatrisk avdeling og erklært utilregnelig: varig svekkede sjelsevner! Arne Lyng er barnebarn av John Lyng, som vi allerede har nevnt. John Lyng var under krigen en høyt betrodd mann under partisanenes geriljakrig mot det norske folk og den tyske okkupasjonsmakt. Etter krigen ble han statsadvokat og påtalemakt under skueprosessene mot gode nordmenn i Nasjonal Samling. Wenche Elisabeth Arntzens far, Andreas Arntzen, var forsvarer for Arne Treholt. Det samme var onkelen til Arne Lyng, John Lyng. Vi ser at ingen av aktørene i skuespillet etter terroren på Utøya var tilfeldig valgt. Dommerne Arntzen og Lyng tilhører gamle slekter av motdagister, bolsjeviker og terrorister. De har alltid tjent jødene med alle midler mot det norske folk og fortsetter med det.

Hele 22/7-saken er illusjonsteater, bortsett fra ofrene på Utøya som må være virkelige. Jeg finner ingen grunn til å tvile på at terroren på Utøya var ekte og at mange norske ungdommer ble drept. Men det er ikke sikkert at alle som meldtes døde fra Utøya er virkelige ofre. Ta en person som Mor Utøya, Monica Bøsei. Hun var daglig leder for Utøya AS og primus motor for Utøya-leiren i en årrekke, men fratrådte sin stilling seks dager før terroren. Det er som om hun visste at hun skulle "dø". Jeg minner om at samtlige partipamper forlot øya før skytingen begynte, og at ingen av regjeringens ministre var tilstede i regjeringskvartalet da det smalt, ikke en gang Jens Stoltenberg som skulle vært der. De må ha blitt forhåndsinformert, men lot sine ungdommer i stikken. Vanlige nordmenn i Oslo også. Alt for Israel!

Siden alt tyder på at Breivik var med på det må han ha hatt en avtale med terroristene. Den kan ikke ha gått ut på at han skal sitte innesperret resten av livet. Har de da forrådt ham eller sitter han ikke der? I dommen fra lagmannsretten av 01.03.2017 står det: Verken på Ila fengsel og forvaringsanstalt eller i Telemark fengsel har saksøker hatt noen form for fellesskap med andre innsatte. Ved forflytning av saksøker, er det fast rutine at øvrige innsatte blir låst inne på sine celler. Breivik har derfor ikke fysisk observert andre innsatte under sitt fengselsopphold. og Med hensyn til isolasjonen, vises til at Breivik både på Ila fengsel og forvaringsanstalt og i Telemark fengsel avdeling Skien har vært fullstendig utelukket fra fellesskap med andre innsatte. Dette betyr at ingen har sett ham der! Ingen uavhengig tredjepart. I virkeligheten lever han kanskje utenlands under en ny identitet. Få med dere at han tapte saken for lagmannsretten slik at "isolasjonen" fortsetter. Ingen besøkte ham noensinne unntatt moren, som døde i 2013.

Det kommer til å ta mange år for denne saken å bli oppklart. Kanskje skjer det aldri. Man kan jo sammenligne med saker som mordene på John F Kennedy eller Olof Palme, eller terroren i New York City 11 september 2001 (9/11). Kildene tørker snart inn, men det skrives mer og mer hvilket bare øker forvirringen. Store uoppklarte saker som dette er et sikkert tegn på at den jødiske verdensmakt står bak. Forbrytelser begått av ensomme ulver oppklares nemlig ganske raskt! Når det nå har gått ti år siden terroren på Utøya og saken fremdeles står der den sto de første dagene (bortsett fra jostemikks glimrende oppdagelse) kan vi føle oss trygge på at makten ville det. Gudskjelov for de sammensvorne at blåøyde nordmenn tror på hva som helst.

Rønnaug