Ayn Rand

bolsjevismens profet i Amerika

Jødeplagen har mange fjes. Ett av dem er Ayn Rand (AR). Egentlig het hun Alisa Rosenbaum (1905-1982) og var jødinne med bakgrund i Sovjetunionen. Vi omtalte henne kort i Epstein-fallet og jødiske sex-predatorer, Anders Behring Breiviks manifest, Brexit og den demokratiske Komedie, og senest Sovjet-Judea, del 6: Presse og Kultur.

Hvorfor befatte sig med henne? I Europa er hun lite kjent, men i USA har hun haft og har fremdeles stor innflytelse. Hun er populær; ikke i Akademia hvor kulturmarxismen hersker, men i massene. Et vitnesbyrd er at hun har solgt over 30 millioner eksemplarer av sine bøker. Alle amerikanere vet hvem hun er. Den nyliberale eller næringsliberale bevegelsen, i USA kalt libertarianisme, skylder henne mye. Hun gjorde nyliberale økonomer som Ludwig von Mises og Milton Friedman (jøder begge to) kjent blant folk flest. På slutten av 1970-tallet sendte NRK Friedmans Free to Choose som en serie. Margaret Thatcher i England (1979) og Ronald Reagan i USA (1980) kom til makten på denne bølgen. Fremskrittspartiet i Norge red den samme bølgen. Mange rike og mæktige personer i USA er påvirket av henne, f.eks. den tidligere sjefen for Federal Reserve, Alan Greenspan (jøde). Hennes tankegods lå bak finanskrisen i 2008. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning utsattes Russland og Ukraina for et nyliberalt eksperiment, og langtidsfølgen er krigen som utkjæmpes i våre dager.

Det er ikke bare de nyliberale som er påvirket av henne; hennes innflytelse mærkes langt inn i det republikanske parti. Tea Party -bevegelsen og konservative patrioter bruker gjerne hennes fraser som slagord. De ser henne som talsmann for tradisjonell amerikansk individualisme mot statsmakt och høye skatter. Det skal lønne sig å arbeide! Det er galt å snylte! De overser at AR kun talte oligarkenes sak, 1 % på toppen av pyramiden, ikke de brede lags av arbeidende amerikanere. Likevel er det i massene hun står stærkest. En markedsundersøkelse fra 1991 for Library of Congress og Book-of-the-Month Club fant at Atlas Shrugged er den mest innflytelsesrike boken i Amerika efter Bibelen. Den hadde stor betydning i Silicon Valley hvor entrepenører identifiserte sig med romanens gründere og oppfinnere og deres hengivelse for arbeidet. De oppkalte sine firmaer eller sønner og døtre efter romanens helter.

Hvem var da Ayn Rand? Det første man må forstå er at det ikke fantes noe liberalt (frisinnet) i henne. Hun skrev tre betydelige romaner - We the Living, the Fountainhead, Atlas Shrugged - og alle er politisk propaganda i romans form. Særlig i Atlas Shrugged får man ikke fred et øyeblikk for hennes agitasjon og demagogi. Og den romanen dekker nærmere 1200 sider! Hun er gjennomført arrogant påståelig, aggressiv, intolerant. Hennes romanfigurer er ikke levende mennesker, kun pappfigurer der tjener som talerør for hennes propaganda. Hun deler inn menneskene i to klasser; rasjonelle helter og irrasjonelle skurker. Alle heltene er enige om alt og det er ingen forskjell på dem. Skurkene er alle stråmænn, karikaturer, parodier. Rasjonelle er de som har valgt å bruke hjernen sin; irrasjonelle de som har valgt å avstå fra det. Det finnes ingen menneskelig varme i bøkene, ingen kjærlighet eller poesi, ingen humor eller ironi. Alt intellektualiseres og skal være forstandsmæssig og logisk. Følelser forakter hun. Heltene hennes er iskalde fagidioter og arbeidsnarkomaner.

Efter å ha utgitt sin siste roman, Atlas Shrugged, skrev hun på 1960-tallet en masse politiske tekster, utgitt i tidsskrifter. Samtidig dannet hun en sekt hvor hun var guru: Ayn Rand -kulten. Til tross for at hun i sine romaner foregir å feire inderlig frie og uavhængige mænn og kvinner, tålte hun ingen selvstændig tenkende tilhængere. De skulle ikke en gang stille spørsmål, bare gulpe opp hennes fraser. Hun formante dem å lese hennes romaner mange ganger for at de skulle indoktrineres grundig. De som ikke hoppet av ble snart roboter som spydde Rand-citater. Hun oppfordret dem til å bryte med nære og kjære som var uenige med henne. Liksom hun var flink til å skrive var hun også flink til å tale, men hun tålte ikke spørsmål og innlot sig aldrig i debatt med noen. Var man ikke enig med henne i alt var man irrasjonell, besatt av dødsdrift, ond og fortapt, og hun ble fort rasende, skjelte og smelte.

AR skulle som alle sektguruer leke ufeilbarlig. Hennes talemåter kjennetegnes ved overforbruk av ordene rasjonalitet, fornuft og forstand (rationality, reason, mind), hvilket var moteriktig på 1700-tallet men lyder selsomt i dag. Ikke desto mindre var hun vitenskapsfremmed. Hun var kjederøyker til tross for at det på den tiden var kjent at røyking er kreftfremkallende. På spørsmål fra unge bekymrede sektmedlemmer ga hun dem en overhøvling og utbasunerte at det medisinske og statistiske beviset var uvitenskapelig og irrasjonelt. Så fikk hun lungekreft. Da endelig sluttet hun å røyke. Men hun nektet å opplyse sektmedlemmene om dette og lot dem røyke videre i tillit til guruens bedømmelse av vitenskapens stilling. Så likesæl var hun med andres liv og helse. Hun forrådte dem som trodde på henne og stolte på henne. For henne var det viktigere å opprettholde illusjonen om sin ufeilbarlighet. Alle heltene i hennes romaner røyker så det ville ha ødelagt deres fornuftsglorie om hun i eftertid rykket ut og erkjente at det er helseskadelig.

Dette var helt i tråd med hennes lære om at individet skal leve egoistisk (selfish) og blåse i andre. Mange rikfolk i USA gjorde og gjør det, det er derfor de er blitt rike, men de vil ikke være bekjent av det offentlig, for det er dårlig reklame. De føler sig smigret av hennes lære og bekjenner sig til den, men holder det for sig selv. Den rasjonelle egennytte er kjernen i hennes lære. Rasjonalitet må her tolkes som slu beregning. Ikke bare skal man handle skruppelløst egennyttig, man skal også være slu som en djævel. Det er hennes moral. I henne har griske finanssvindlere funnet sin profet; henne kan de påberope sig som sparker ned fattige, syke og ulykkelige. I hennes idealsamfunn eier en knøttliten minoritet av oligarker alt, mens massene må slave for dem og ta til takke med smuler fra deres bord.

Tyrannisk som hun var var det få som orket henne i længden, og en efter en ble de borte. Til slutt satt hun alene igjen, en guru uten sekt. Hun døde fattig, syk og ensom i 1982. De siste årene gikk hun på trygd og fikk medisinsk hjelp på statens bekostning (Medicare) - hun som i Atlas Shrugged kalte dem som nyter offentlig velfærd røvere og snyltere (looters and moochers) og anklaget dem for å forsømme bruken av sin forstand og være viet døden. Så endte hun selv som en av skurkene i sin oppdiktede verden.

La oss ta et overblikk i hennes lære. Hun fordømmer fascisme, nasjonalsosialisme, rasisme og antisemittisme. Hun fornekter alle blodsfællesskap som ætt, stamme, nasjon og rase. Ingen av hennes helter har familie, hjem og barn. Barn forekommer overhodet ikke i hennes romaner, selv om heltene har visse barndomserindringer. Bare primitive og nedrige mennesker har barn. Hun fornekter arvelighet, rase og evolusjon. Det betyr at hun ikke anerkjenner noen arvelig ulikhet mellom mennesker. I alle fall er dette helt uviktig for henne. Hun hævder at mennesker har fri vilje, og den store forskjellen på oss er at noen vælger å tenke fornuftig mens andre hengir sig til følelser og blind tro. Så forkynner hun at det moralske menneske er det som følger sin egennytte og ikke tar hensyn til andre. Hun oppskatter bare forstanden i mennesket og forakter vårt øvrige åndsliv og sjelsliv. Moral er for henne noe forstanden har kommet frem til og valgt fritt. Hun betrakter alle som påberoper sig noe hinsides forstanden som mystikere. Hun er militant ateist. Hun er også radikal feminist og fornekter kjønnsforskjeller utover kjønnsdriften. Hun bifaller fosterdrap og tilkjenner kvinnen rett til å dræpe fosteret efter forgodtbefinnende. I mellommenneskelige forhold skal handelsprinsippet gjelde: bytte like værdier. Det gjelder ikke bare varer og penger men alt. Altså fornekter hun blodsbånd, vennskap og kjærlighet; ser bare handel i nytelse. Den private eiendomsrett skal omfatte alt, og staten bare hindre vold og håndheve kontrakter. I næringslivet skal griskhet og profitt gjelde.

Hvordan kan noen ta dette på alvor? Men det er det mange i USA som gjør. Så vi må også gjøre det. Det er ikke vanskelig å se selvmotsigelsene i hennes lære. Hvordan skal det overordnede egoistiske prinsipp forsones med ikkevold og handelsprinsipp? Hvis man i en situasjon er best tjent med vold, hvorfor skal man ikke bruke den? Hvis man har mulighet for å rane en annen i steden for å gi like mye som man tar, hvorfor ikke? Hun ønsker sig en nattvækterstat som sørger for å holde fred i samfunnet og bilegge tvister. Men hvorfor skal ikke en statsmann opptre egennyttig som alle andre? Hvorfor ikke utnytte sin makt til å øve vold i steden for å hindre den? Hvorfor skal han dømme rettfærdig og ikke egennyttig? Hvorfor ikke ta bestikkelser og dømme slik han er best tjent med? AR står for egoisme og individualisme, fordømmer dem som rotter sig sammen i kollektiv. Men hvis en mann vinner mer på å slutte sig til et kollektiv enn å handle alene, så hvorfor ikke? AR tilhørte selv et kollektiv som hun tjente i alt hun gjorde, men aldrig nævnte; det stærkeste etniske samhold i verden: Jødedommen.

I møte med disse selvmotsigelsene er det alt annet enn klart hva hun egentlig trodde på og sto for. Det er påfallende at en som la så stor vekt på logikk motsier sig selv så grovt. Selv om dette på en eller annen måte kunne løses og gi en klar og meningsfull lære, hvordan kan en person som fornekter arvelighet, rase og evolusjon ha rett om noenting som angår mennesket; i moral, samfunn eller religion? Jeg tror ikke noe av dette kan forstås annet enn i lys av Darwins utviklingslære. Alt vi bærer i oss, i kropp og sjel, har evolvert med rasen.

Hun mente at tro og tvang (faith and force) har ødelagt vår moderne verden. Da måtte man forvente at hun først og fremst fordømmer bolsjevik-jødene i sitt hjemland Russland for folkemordet på russere. Hun skrev en roman om Sovjet-Russland (We the Living), men der fortæller hun ikke om folkemord eller terror. Tyskland slo sig frem til frihet i 1933, og ville siden bare leve i fred av eget arbeid, men jødene påtvang det krig og begikk folkemord mot tyskere under og efter annen verdenskrig. Fordømte AR dette? Tvært i mot, hun hatet Tyskland og alt tysk inderlig og godtet sig over alt ondt som rammet dem. Hun sluttet sig til Holocaust-løgnene og hetset mot alt tysk fra alle tidsaldre. Hun som beundret tekniske oppfinnelser og industri-utvikling måtte jo beundre tyskere mer enn noe annet folk - men hun hatet dem intenst. Hva med Storbritannias og USAs utallige angrepskriger; fordømte hun dem? Aldrig. Hva med sionistenes terror og fordrivelsen av palestinere? Fordømte hun dette? Slett ikke, hun tok parti for Israel.

Hennes standpunkt synes å ha vært at gojim ikke må bruke vold mot jøder men at jøder fritt må kunne gjøre det mot gojim. I sine romaner nævner hun aldrig jødene, til tross for at We the Living utspiller sig i Sovjet-Judea og de to næste i New York City med sine 6 millioner jøder. Til tross for at hun selv og hennes medarbeidere var jøder. Hva forekommer av vold i Atlas Shrugged (AS), hvem begår den, og hvordan forholder AR sig til den? Hele romanen handler om sabotage, terror og planlagt sultekatastrofe. Det efterlater en følelse av deja-vu. Tankene går til de planlagte sultekatastrofene i Russland og Tyskland. Hvis du ikke vet hva som hendte i Tyskland efter kapitulasjonen, les Gerd Honsiks beretning eller Eisenhower's dødsleire. I AS omdikter jødinnen dette til at sulten er en følge av at folk ikke ser opp til tekniske genier. Som om tyskerne ikke aktet sine flinke ingeniører! Jødene klekket ut folkemordsplaner som de iværksatte med militær makt: Versailles, St. Germain, Kalergi, Kaufman, Hooton, Morgenthau. Avlinger ble ført ut av landet, kunstgjødselfabrikkene sprengt, fiskeflåten hindret i å gå ut, 75 % av fabrikkanleggene demontert og ført ut av landet.

Løgnen i AS ligger lag på lag. Det finnes ingen jøder i hennes verden; er ikke det underlig? Alle "heltene" skildres med nordiske legemstrekk og bærer germanske navn. Men de har jødiske sjeler og jeg må tro at deres dyktighet og flid er forklædning. Under masken lurer jødiske oligarker og parasitter, finanshyener og pamper. I AS bruker de sin makt til å bryte ned næringslivet og fremkalle sult. For at folket, gojim, ikke kaster sig i støvet for dem. Folket kræver rettigheter, innflytelse, arbeid, del i landets velstand - det gjør oligarkene rasende. Det AS kaller hjernetrustens streik er i virkeligheten oligarkenes sabotage og terror mot folket. Jødenes mål er å erobre allmakt og gjøre oss andre til eiendomsløse og rettsløse træller. Det er også hva som skjer i AS. Veien dit er sult. Noen citater (kilde, noen OCR-feil rettet):

She had just returned from a volunteer relief expedition to a settlement on Lake Superior; she had seen a mother holding the body of a grown son who had died of hunger.

When the rails are cut, the city of New York will starve in two days.

That's all the supply of food it's got. It's fed by a continent three thousand miles long. How will they carry food to New York? By directive and oxcart? But first, before it happens, they'll go through the whole of the agony — through the shrinking, the shortages, the hunger riots, the stampeding violence in the midst of the growing stillness.

There are hunger riots in West Virginia, said Wesley Mouch. And the farmers in Texas have —

Her ser du utpresningen, ultimatumet, naken: If you are now beginning to fear that you are in the power of an irresponsible evil, that the country is collapsing and that you will soon be left to starve — consider the views of our ablest industrialist, who knows what conditions are necessary to make production possible and to permit a country to survive.

Dagny, I was in Minnesota last month. I've seen what's going on there. The country will starve, not next year, but this winter, unless a few of us act and act fast. There are no grain reserves left anywhere. With Nebraska gone, Oklahoma wrecked, North Dakota abandoned, Kansas barely subsisting — there isn't going to be any wheat this winter, not for the city of New York nor for any Eastern city.

Som jøder flest forfalsker AR historien. I sin tale for Hank Rearden lar hun Francisco d’Anconia påstå at ingen formuer i Amerika oppsto av erobring eller røveri. For å høre sannheten, les Jøder drev Negerslaveriet i Amerika og Knut Hamsun: Fra det moderne Amerikas Aandsliv. Ikke bare profiterte jødene på slaveriet (svart og hvitt), men også på alkoholisme og krig. AR ville drive amerikanere til den chauvinistiske patriotisme som Hamsun skildrer. Hun løy og påsto at USA var først ut med å avskaffe slaveriet.

Francisco d’Anconia avslutter sin tale med å kunngjøre at han har rigget sin fabrikk d’Anconia Copper for å sprenges i luften eller brenne ned de nærmeste dagene. Dette er et gjennomgående tema i AS: Pampene sprenger alt i luften av vrede når folket nekter å kaste sig i støvet og tilbe dem. Gjør de ikke som de vil med sin eiendom? I romanen er de gründere og ingeniører som begynte med blanke ark og slo sig opp med egne kræfter, men i virkeligheten er de oligarker som har overtatt hele næringslivet gjennom finanssvindel. I dag er det Blackrock og Vanguard som eier rubb og stubb av selskaper i Amerika. Mener du at de har rett til å ødelegge alt? Sammenbruddet og sulten er ikke en følge av folks irrasjonalitet men av pampenes destruktive fremfærd. At folket skal sulte er hensikten med deres sabotage. Oljemagnaten Ellis Wyatt gjør det samme som Francisco d’Anconia.

AR arrangerer en togulykke for å dræpe sine meningsmotstandere. Hun gjør det slik at ingen av hennes helter kan klandres; syndebukken er som alltid gojims irrasjonalitet. Alle ombord er gojim og hun godter sig over deres død. Hun dikter opp dette som uttrykk for sin vilje til å utrydde dem som ikke anammer hennes jødiske ideologi. Det begynner slik:

Ladies and gentlemen, said the panic-pregnant voice of a radio announcer, breaking off the chords of the symphony, we interrupt this broadcast to bring you a special news bulletin. The greatest disaster in railroad history occurred in the early hours of the morning on the main line of Taggart Transcontinental, at Winston, Colorado, demolishing the famous Taggart Tunnel!

Før vi går videre vil jeg minne om at dette har en historisk forløper i Sovjet-Judea. Jeg citerer: Man måtte ha et signalanlegg som virket og mannskaper som forsto sig på det og kjørte inn på sidespor i tide. Dette var særdeles vanskelig. Sikkerheten var elendig og langs alle linjer kunne man se vogner som hadde sporet av eller kollidert med møtende tog. Forsinkelser opp til 24 timer var hverdagskost. I 1934 registrerte man 60 000 jernbaneulykker! Skylden for dette bar det jødiske vanstyre, ikke russisk ufornuft. Også i USA kan vi være sikre på at skylden skulle hvile på oligarkene selv, som lar profitt gå foran sikkerhet.

AR beskriver ofrene i togets kupeer en efter en. De er for det meste stråmænn og karikaturer. Men innimellom blir hun litt saklig:

The man in Bedroom H, Car No. 5, was a businessman who had acquired his business, an ore mine, with the help of a government loan, under the Equalization of Opportunity Bill.

For dette fortjente han å dø! Man må ikke låne penger av staten, og lover som bryter oligarkenes monopol er forkastelige. De er så ulogiske liksom, så irrasjonelle.

The man in Seat 5, Car No, 7, was a worker who believed that he had "a right" to a job, whether his employer wanted him or not.

Å fy! Rett til arbeid! Vet ikke de dumme gojim at bare jøder har rettigheter? Gojim skal slave for jøder uten å mukke. Han fikk sin velfortjente straff og bøtet med livet. Gojim skal dø så snart jøder ikke har bruk for dem mer.

The woman in Bedroom D, Car No. 10, was a mother who had put her two children to sleep in the berth above her, carefully tucking them in, protecting them from drafts and jolts; a mother whose husband held a government job enforcing directives, which she defended by saying, I don't care, it's only the rich that they hurt. After all, I must think of my children.

Ahh, her får heksa anledning til å myrde ariske barn! Som hun nyter det! Det er ett av få steder i romanen hvor barn forekommer. Hun forakter dem alle, alle som har barn. De kan bare brukes til en ting: pines i hjæl.

The woman in Roomette 9, Car No. 12, was a housewife who believed that she had the right to elect politicians, of whom she knew nothing, to control giant industries, of which she had no knowledge.

Her igjen. Hatet mot familier med hjem og barn. Å være husmor med småunger forakter hun over alt på jord. De må ikke innbilde sig at de skal ha noen innflytelse! De er jo så dumme og uvitende alle sammen. Ikke stort mer enn dyr.

These passengers were awake; there was not a man aboard the train who did not share one or more of their ideas. As the train went into the tunnel, the flame of Wyatt's Torch was the last thing they saw on earth.

Bolsjevik-heksa bekjenner sig. Massakre på gojim som omfavner kontra-revolusjonære antisemittiske ideer. At de er utvalgt for å myrdes sier hun selv: Det fantes ikke et menneske ombord som ikke sluttet sig til disse forfærdelige ideene om at ikke-jøder også skal ha rettigheter, innflytelse og frihet, og del i landets velstand. Dette som kommentar til hennes hyklerske prinsipp om ikkevold. Og hennes like hyklerske ideal om frihet, uavhængighet, individualitet og integritet.

En av sine helter ga AR det norske navnet Ragnar Danneskjold, og hun skildrer ham med nordiske rasetrekk. Han er pirat på Atlanterhavet og senker eller røver skip som frakter humanitær bistand til Europa. Det er europeernes egen feil at de er i nød, insinuerer heksa, for de er så irrasjonelle og nekter å tenke. Hun vil at de skal sulte i hjæl. Som vi så oven skyldtes Tysklands nød jødiske tvangsmidler, og at humanitær bistand fra Amerika ikke nådde frem skyldtes ikke nordiske pirater på havet men at jødene holdt amerikanere uvitende om hva som foregikk i Europa. Ingen nordisk mann ville begått skrekkelige forbrytelser som dem heksa tillegger Ragnar Danneskjold og bifaller. Sin hjerteløshet er en jødisk karakteregenskap han har fått av heksa. Noen citater om ham og hans virksomhet:

Do you know what it was that he seized last night? said the spinster. The big ship with the relief supplies we were sending to the People's State of France.

I met a sailor once, from a ship he'd attacked, who’d seen him in person. He said that Ragnar Danneskjold has the purest gold hair and the most frightening face on earth, a face with no sign of any feeling. If there ever was a man born without a heart, he’s it — the sailor said.

The coal shipped across the Atlantic by the Bureau of Global Relief did not reach the People's State of England: it was seized by Ragnar Danneskjold.

Orren Boyle made a selfless sacrifice to the needs of others. He sold to the Bureau of Global Relief, for shipment to the People's State of Germany, ten thousand tons of structural steel shapes that had been intended for the Atlantic Southern Railroad. It was a difficult decision to make, he said, with a moist, unfocused look of righteousness, to the panic-stricken president of the Atlantic Southern, but I weighed the fact that you're a rich corporation, while the people of Germany are in a state of unspeakable misery. So I acted on the principle that need comes first. When in doubt, it's the weak that must be considered, not the strong. Her forfalsker hun historien og utelater årsaken til Tysklands nød. USA prøvde ikke å hjelpe Tyskland; tvært i mot fremtvang de nøden. Alt USA hadde behøvd å gjøre var å holde sig unna Tyskland. Til tross for at AR bekjenner sig til laissez-faire kapitalisme vil hun ikke la andre land i fred. Hun rakker ned på Orren Boyle's vilje til å hjelpe et folk i nød.

The steel shipped across the Atlantic by the Bureau of Global Relief had not reached the People's State of Germany. It had been seized by Ragnar Danneskjold — but nobody heard of it outside the Bureau, because the newspapers had long since stopped mentioning the activities of Ragnar Danneskjold.

They got out. They started going and they kept on going — because the man's voice had said that he was Ragnar Danneskjold. In the next half-hour, Boyle's mills were razed to the ground. Razed, wiped out, not a brick of them left standing. They say it was done by long-range naval guns, from somewhere way out on the Atlantic.

Det kryr av mord og mordlyst i AS som AR billiger uten å ta ansvar for. Eksempler:

Oregon is overrun by gangs of deserters, said Clem Weatherby cautiously. They murdered two tax collectors within the last three months.

Forfaderen til Dagny Taggart, som grundla Taggart Transcontinental, het Nat Taggart og var en morder, og AR billiger det: Many stories were whispered about him. It was said that in the wilderness of the Middle West, he murdered a state legislator who attempted to revoke a charter granted to him, to revoke it when his rail was laid halfway across the state; some legislators had planned to make a fortune on Taggart stock — by selling it short. Nat Taggart was indicted for the murder, but the charge could never be proved. He had no trouble with legislators from then on. Hun prøver så godt hun kan å legitimere mordet og dikter opp passende omstændigheter, men vi gjennomskuer henne, eller hva? I mange tilfæller er det sant at pampene gikk over lik for å nå sine formuer.

It was said that Nat Taggart had staked his life on his railroad many times; but once, he staked more than his life. Desperate for funds, with the construction of his line suspended, he threw down three flights of stairs a distinguished gentleman who offered him a loan from the government. Then he pledged his wife as security for a loan from a millionaire who hated him and admired her beauty. He repaid the loan on time and did not have to surrender his pledge. The deal had been made with his wife's consent. She was a great beauty from the noblest family of a southern state, and she had been disinherited by her family because she eloped with Nat Taggart when he was only a ragged young adventurer. Her begår han vold mot en mann bare for at han tilbyr lån fra staten! Så pantsetter han sin kone som sexslavinne! AR beundrer dette. For ordens skyld påstår hun at kona var med på det. Hvem kan tro det?

Heltinnen Dagny Taggart beundrer og dyrker sin forfader: Dagny regretted at times that Nat Taggart was her ancestor. What she felt for him did not belong in the category of unchosen family affections. She did not want her feeling to be the thing one was supposed to owe an uncle or a grandfather. She was incapable of love for any object not of her own choice and she resented anyone's demand for it. But had it been possible to choose an ancestor, she would have chosen Nat Taggart, in voluntary homage and with all of her gratitude. Hun er bare så lei for at han er hennes forfader, for hun kan ikke elske sine slektninger; ikke sin mor og far, og ikke sine barn. Mord er bra men blodsbånd ødelegger alt.

AR drister sig til å røpe en hemmelighet om jødiske oligarker (alias geniale industrialister), fordi hun regner med at ingen vil tro på det: And Dr. Pritchett, the old fool, is going around saying that he knows for certain that Rearden didn’t invent that Metal — because he was told, by an unnamed reliable source, that Rearden stole the formula from a penniless inventor whom he murdered! Dette påminner om jødenes storstilte røveri av tyske patenter i 1945. En historisk kjensgjerning.

Denne Hank Rearden, hovedpersonen i AS, er bare så altfor villig til å myrde, det innrømmer AR selv og billiger: Closing his eyes, he permitted him self to experience for a moment the immense relief he would feel if he, too, were to walk off, abandoning everything. Under the shock of his loss, he felt a thin thread of envy. Why didn’t they come for me, too, whoever they are, and give me that irresistible reason which would make me go? But in the next moment, his shudder of anger told him that he would murder the man who'd attempt to approach him, he would murder before he could hear the words of the secret that would take him away from his mills. Han er også en seksualforbryter, se neden.

Her er et annet eksempel på mord som AR billiger: a freight train had been taken off the schedule in Tennessee, leaving a local factory without transportation at a day's notice, the factory owner's son had quit college and was now in jail, awaiting execution for a murder committed with a gang of raiders

Som alle jøder er også AR seksuelt pervers, en seksual-bolsjevik. All sex i hennes romaner er abnorm. Det er voldtækt eller sado-masochisme eller seksualisert vold rett og slett. Kvinnen skal fornedres. Sværmende forelskede par finnes ikke. Eksempler:

She saw the protection of control dropping from his face, but he did not care whether he let her see his face alive and naked, because there now was nothing to read in it except an unrevealing violence, some part of which resembled hatred.

He seized her shoulders, and she felt prepared to accept that he would now kill her or beat her into unconsciousness, and in the moment when she felt certain that he had thought of it, she felt her body thrown against him and his mouth falling on hers, more brutally than the act of a beating would have permitted.

When he threw her down on the couch, she knew, to the rhythm of the beat of his body, that it was the act of his victory over his rival and of his surrender to him, the act of ownership brought to unendurable violence by the thought of the man whom it was defying, the act of transforming his hatred for the pleasure that man had known into the intensity of his own pleasure, his conquest of that man by means of her body.

He stood by the bed, dressed, looking down at her. His voice had pronounced it evenly, with great clarity and no inflection. She looked up at him obediently. He said: "What I feel for you is contempt. But it's nothing, compared to the contempt I feel for myself. I don't love you. I've never loved anyone.

I wanted you from the first moment I saw you. I wanted you as one wants a whore — for the same reason and purpose. I spent two years damning myself, because I thought you were above a desire of this kind.

You're not. You're as vile an animal as I am. I should loathe my discovering it. I don't. Yesterday, I would have killed anyone who’d tell me that you were capable of doing what I've had you do. Today, I would give my life not to let it be otherwise, not to have you be anything but the bitch you are. All the greatness that I saw in you — I would not take it in exchange for the obscenity of your talent at an animal's sensation of pleasure. We were two great beings, you and I, proud of our strength, weren't we? Well, this is all that's left of us — and I want no self-deception about it.

I'm going to have you at the price of more than myself: at the price of my self esteem — and I want you to know it. I want no pretense, no evasion, no silent indulgence, with the nature of our actions left unnamed. I want no pretense about love, value, loyalty or respect. I want no shred of honor left to us, to hide behind. I've never begged for mercy. I've chosen to do this — and I’ll take all the consequences, including the full recognition of my choice. It's depravity — and I accept it as such — and there is no height of virtue that I wouldn't give up for it. Now if you wish to slap my face, go ahead. I wish you would.

AR betraktes allment som forfatterinne og filosof. Diktet hun romaner? Hun tøyet romanbegrepet til bristepunktet. Hvor tynn kan særken av romankunst være over naken politisk propaganda før man må oppgi romanbegrepet? Hun hadde intet annet fore. AS er en endeløs sekvens av scener som AR diktet for å skaffe sig anledning til å føre frem sin demagogi. Den eneste grunden til at hun skrev romaner og ikke bare politiske pamfletter var for å bli lest! Hun hadde ingen interesse for skjønnlitteratur eller mennesker. Men innbildsk som hun var lekte hun filosof og skulle være en banebrytende nyskaper. La det være sagt at det ikke finnes spor av filosofi i henne! Det er nemlig å tvile og spørre, gruble og drøfte, begrunde og bevise. For å filosofere må man være ydmyk og erkjenne hvor lite man vet; hun var oppblåst og stormannsgal, skulle belære hele menneskeheten om alt. Hun fører frem sin lære gjennom John Galts munn i en uendelig lang tale som begynner slik:

Ladies and gentlemen, said a voice that came from the radio receiver — a man's clear, calm, implacable voice, the kind of voice that had not been heard on the airwaves for years — Mr. Thompson will not speak to you tonight. His time is up. I have taken it over. You were to hear a report on the world crisis. That is what you are going to hear.

Talen er en endeløs rekke frekke arrogante påstander som hun ingenlunde underbygger. Jeg leste hele og fant knapt ett eneste sant utsagn. Men længden gjør at leseren aldrig stanser og tenker. Man skummer gjennom fordi det kjeder en i hjæl. La oss se på et utvalg av påstandene, de mest sentrale.

Noe av det første hun gjør er å stille opp falske motsetninger: You have sacrificed justice to mercy. You have sacrificed independence to unity. You have sacrificed reason to faith. You have sacrificed wealth to need. You have sacrificed self-esteem to self-denial. You have sacrificed happiness to duty. Hun sier altså at det ikke er mulig å være både rettfærdig og barmhjertig. Hvor er beviset? Hun beviser ingenting. Med self-denial mener hun å legge bånd på sitt begjær, sin griskhet og egennytte. Hvorfor kan man ikke gjøre det og samtidig akte sig selv? For oss ariere er det en forutsetning! Hvorfor kan man ikke gjøre sin plikt og bli lykkelig? Hun svarer ikke.

We are on strike against self-immolation. We are on strike against the creed of unearned rewards and unrewarded duties. We are on strike against the dogma that the pursuit of one's happiness is evil. We are on strike against the doctrine that life is guilt. Hvorfor skal man ikke ofre sig for en stor sak? Det er det edleste som finnes, mener ariere! Hvorfor skal ikke edlinger belønnes, selv om de intet har produsert? Er forbruksvarer det viktigste i livet, eller store dåd? Den som stiller lønn som betingelse for å gjøre sin plikt vet ikke hva plikt er. Den som bare bryr sig om sin egen lykke er riktignok ond, men å søke lykken er ikke galt. Skyld rammer den som begår onde gjerninger, og det kan ikke vælges bort ved å anamme en annen doktrine.

You have heard no concepts of morality but the mystical or the social. You have been taught that morality is a code of behavior imposed on you by whim, the whim of a supernatural power or the whim of society, to serve God’s purpose or your neighbor's welfare, to please an authority beyond the grave or else next door — but not to serve your life or pleasure. Sannheten er at moral og religion evolverte med rasen for å holde liv i oss som sosiale skapninger. Samfunnslivet forutsetter aktelse for andres vel. Var vi alle forbrytere skulle samfunnet bryte sammen og rasen dø ut. Men først i vår egen tid er det mulig å forstå i grove trekk hvordan vår iboende sedelighet og fromhet gavner rasen i dens streben efter å evolvere videre mot en stadig høyere mennesketype. Før i tiden måtte man bare tro og lytte til sin indre stemme, gjøre det som falt en naturlig. Det var og er en ulykke at forstandsmennesker skravler folkets seder i stykker. AR, som fornektet arvelighet, rase og evolusjon, kunne ikke forstå noe av dette.

Both sides agreed that morality demands the surrender of your self interest and of your mind, that the moral and the practical are opposites, that morality is not the province of reason, but the province of faith and force. Both sides agreed that no rational morality is possible, that there is no right or wrong in reason — that in reason there's no reason to be moral. Egennytten må tøyles og individet tjene rasen, ikke sig selv. Hver av oss lever bare en kort tid og kan ikke være målet for vår streben. Vi fødes som redskap for rasen og skal vie all vår kraft dens fremme. Vår skrøpelige forstand må underordne sig naturens visdom. Naturens orden må herske enten folk forstår den eller ei. Folkets seder er ikke et produkt av forstanden men har evolvert med rasen. Hvis man forventer å finne svar på hvordan man som enkeltmenneske er tjent med dem er man på vildspor.

Man’s mind is his basic tool of survival. But to think is an act of choice. Man is a being of volitional consciousness. In any hour and issue of your life, you are free to think or to evade that effort. A being of volitional consciousness has no automatic course of behavior. AR hævder at mennesket har fri vilje, altså at viljen mangler årsaker. Man vælger fritt om man vil tenke eller la være, sier hun. Hva er det da som gjør at noen vælger det ene, andre det andre? Det har hun ikke noe svar på, men når John Galt holder denne uendelig lange talen må det være for at han tror å kunne påvirke lytternes valg. I så fall har de likevel årsaker. Siden AR fornektet arvelighet kunne hun ikke forklare menneskets egenskaper eller adfærd, kunne bare postulere en fri vilje som ikke finnes. Viljen er bestemt av arveanleggene og styrer den enkeltes liv.

Man has no automatic code of survival. His particular distinction from all other living species is the necessity to act in the face of alternatives by means of volitional choice. He has no automatic knowledge of what is good for him or evil, what values his life depends on, what course of action it requires. Are you prattling about an instinct of self preservation? An instinct of self-preservation is precisely what man does not possess. Mer av det samme. Hun hævder at forskjellen på mennesker og dyr er at mennesker har fri vilje. Det er selvfølgelig mange forskjeller, men fri vilje er ikke en av dem. Mennesker har mange arvede iboende egenskaper som hjelper dem å overleve, og noen av dem kan man kalle instinkt. Selvbevarelses-instinkt har vi i høyeste grad, ellers ville vi alle vært døde. Forstanden alene kan ikke håndtere livets mangfoldige utfordringer.

Man must obtain his knowledge and choose his actions by a process of thinking, which nature will not force him to perform. Naturen har selvfølgelig ikke utstyrt mennesket med en på/av-knapp slik at man kan skru av hjernen sin hvis man vil. Vår store hjerne evolverte for at vi skal bruke den, og det gjør vi; det er ikke et fritt valg.

Man has the power to act as his own destroyer — and that is the way he has acted through most of his history. Dette er absurd. Tror AR at mennesket evolverte for å ødelegge sig selv? Tror hun at vi overlevde fordi vi hele tiden strebet efter å dø? Hun fornekter evolusjon og vet ingenting om det. Men da kan hun ikke forstå mennesket eller livet.

There is a morality of reason, a morality proper to man, and Man's Life is its standard of value. Hun mener individets liv. Men å holde liv i individet er slett ikke moralens oppgave. Alt som evolverte gjorde det for å holde liv i rasen. Å holde liv i individet er umulig; det er dømt til å dø.

A being who does not hold his own life as the motive and goal of his actions, is acting on the motive and standard of death. Nei, vi er programmert til å handle på en måte som fremmer rasens liv. Det kan innebære at man ofrer sitt individuelle liv.

A doctrine that gives you, as an ideal, the role of a sacrificial animal seeking slaughter on the altars of others, is giving you death as your standard. By the grace of reality and the nature of life, man — every man — is an end in himself, he exists for his own sake, and the achievement of his own happiness is his highest moral purpose. Hvis individet hadde vært programmert slik at han var sig selv nok ville rasen snart ha dødd ut. Da ville vi ikke ha vært i live i dag. Ingen kunne ha reist sig og sagt at det er rett å være sig selv nok. Når du hører noen si det vet du at det er usant alene av den grund at noen sier det.

The purpose of morality is to teach you, not to suffer and die, but to enjoy yourself and live. Haha, nei, rasen har ingen fordel av at du nyter livet. Moralens oppgave er å muliggjøre stammesamfunnet hvor vi samarbeider i større antall. Uten iboende aktelse for andres vel skulle stammen gå til grunde av splid, strid og fiendskap.

You who prattle that morality is social and that man would need no morality on a desert island — it is on a desert island that he would need it most. Let him try to claim, when there are no victims to pay for it, that a rock is a house, that sand is clothing, that food will drop into his mouth without cause or effort, that he will collect a harvest tomorrow by devouring his stock seed today — and reality will wipe him out, as he deserves; reality will show him that life is a value to be bought and that thinking is the only coin noble enough to buy it. Kampen for å overleve er ikke det samme som moral. Så snart din kamp blir rasen likegyldig opphører moralen. Hvis du vet at du aldrig kommer til å unnslippe ensomheten på den øde øya er ditt liv rasen likegyldig. Da gjør det intet fra eller til om du lever til i morgen eller dør i dag. Det eneste som kan gi din kamp mening, sett med rasens øyne, er utsikten til å vende tilbake til ditt folk.

For at ikke hennes egoisme skal føre til total nihilisme med fornektelse av alle sedelige begrep må hun forfalske dem: Honesty is the recognition of the fact that ... neither love nor fame nor cash is a value if obtained by fraud... that honesty is not a social duty, not a sacrifice for the sake of others, but the most profoundly selfish virtue man can practice: his refusal to sacrifice the reality of his own existence to the deluded consciousness of others. Ærlighet er selvfølgelig ingen erkjennelse; det er en arvet medfødt karakteregenskap. Forøvrig fusker hun grovt: Er kontanter mindre værdifulle når man har svindlet sig til dem? Opplagt ikke. De har samme kjøpekraft uansett. Ofre sin eksistens? Man slutter ikke å eksistere for at man svindler, gjør man vel?

Lignende sludder disker hun opp med for rettfærdighet, arbeidsvilje og stolthet.

there are no victims and no conflicts of interest among rational men Slike utsagn vækker min mistenksomhet. Hvordan definerer hun "rational"? Det gjør hun ikke. Altså er utsagnet uforpliktende. Peker noen på to mænn i tvist kan hun bare si: De er ikke rasjonelle. Hvordan kommer hun frem til det? Hun kaller simpelthen alle som tvister irrasjonelle. Hun tvinger utsagnet til å bli sant, gjør det til en tautologi.

he does not give the values of his spirit — his love, his friendship, his esteem — except in payment and in trade for human virtues, in payment for his own selfish pleasure, which he receives from men he can respect. Her er handelsprinsippet. Hun nøyer sig ikke med å la det omfatte varer og tjenester og penger, men tillike kjærlighet og vennskap! Jødinnen vil totalisere sin jødiske handelsånd! Selv når det gjelder forbruksvarer finnes det ingen grund til å holde sig til handelsprinsippet, og hun byr oss ingen. Plikten i oss sier at vi skal yte vårt beste, uansett hva folket byr oss. Et barn kan ikke by oss noenting, men vi vil likevel gi det å spise. Gjorde vi anderledes var vi snart utdødde.

So long as men desire to live together, no man may initiate — do you hear me? no man may start — the use of physical force against others. Ikkevoldsprinsippet. Som vi så oven bekjenner hun sig ikke selv til det. Bare hykleri. Det er sant nok at fromheten i oss evolverte for å stagge vold. Men er all vold skadelig for rasen? Bruker man ikke makt mot tyver og svindlere, fuskere og løgnere og forrædere? Hva med dem som sysler med ting som er skadelige for folket? Som vi ser er ikkevoldsprinsippet bare en gylden regel med mange unntak.

If you desire ever again to live in an industrial society, it will be on our moral terms. Dette er morsomt. Alle store vitenskapelige oppdagelser og tekniske oppfinnelser ble begått av mænn uten tanke på belønning. Hvis ingen hadde gjort mer enn deres egennytte kunne forsvare ville vi ikke haft noen vitenskap eller teknologi. Vi ville bare haft kræmmere, tyver, bedragere og snyltere.

The name of this monstrous absurdity is Original Sin. A sin without volition is a slap at morality and an insolent contradiction in terms. If man is evil by birth, he has no will, no power to change it; if he has no will, he can be neither good nor evil; a robot is amoral. Arvesynd er en forfaders synd som man selv får lide for. Giftet han sig dårlig eller med en rasefremmed har man forbannelsen i blodet. Man kan finne dette urettfærdig, siden man ikke har gjort noe galt selv, men sånn er verden. Ondskap har årsak i arven og er ikke noe man fritt vælger.

The good, say the mystics of spirit, is God, a being whose only definition is that he is beyond man’s power to conceive — a definition that invalidates man's consciousness and nullifies his concepts of existence. Hvorfor ikke heller spørre hvordan Guds-begrepet oppsto? Er det ikke en manns fromhet som får ham til å gruble og søke verdens og sitt eget vesen? Var det ikke naturlig for en mann i oldtiden å formode at det må ligge en åndelig makt bak alt det gode i verden som han erfarte? En eller flere Guder? Og bak alt det onde andre makter? Men hva kunne han vite om dem og hvordan?

If you own a bottle of milk and give it to your starving child, it is not a sacrifice Hvorfor ikke? Alt forældre gjør for sine barn er ofre. De gjør det av kjærlighet, ikke av forventning om gjenytelse senere i livet.

If you wish to achieve full virtue, you must seek no gratitude in return for your sacrifice, no praise, no love, no admiration, no self-esteem, not even the pride of being virtuous; the faintest trace of any gain dilutes your virtue. If you pursue a course of action that does not taint your life by any joy, that brings you no value in matter, no value in spirit, no gain, no profit, no reward — if you achieve this state of total zero, you have achieved the ideal of moral perfection. Dette finner hun altså absurd. Men slik er det: Plikten er ikke betinget av utsikter til belønning, kjærligheten ei heller. Når man gir sitt barn å ete er det ikke fordi man beregner at det vil føre til at barnet takker, elsker eller hyller en. Man gjør det ikke for å føle sig stolt. Beviset for at man handler av ren plikt eller ren kjærlighet er at man gjør det uten tanke på noen fordel for en selv. Er egennytte inne i bildet er motivet uedelt. Så sier ariere. Jøder ser anderledes på det.

What is the good? — the only answer you will find is: The good of others. Nei. Folkenytte, fællesnytte. Evolusjonen har gitt oss en fornemmelse av hva dette er inni oss. Den som bare tenker på sig selv og ikke tar hensyn til andre er ikke god.

Such is the secret core of your creed, the other half of your double standard: it is immoral to live by your own effort, but moral to live by the effort of others. Den som bare dekker sine egne behov er umoralsk. Men den som vier sig en stor livsoppgave er moralsk selv om han ikke produserer varer. Det er jo som regel i åndslivet man utretter noe stort, ikke i vareproduksjonen. Men kræmmer-jøden ser anderledes på dette.

Love is the expression of one's values, the greatest reward you can earn for the moral qualities you have achieved in your character and person, the emotional price paid by one man for the joy he receives from the virtues of another. Jøde-kjærlighet uttrykkes i økonomiske begrep: pris, værdi, belønning, betaling. Hos ariere er dette anderledes: Kjærligheten er hellig og uransakelig. Vi elsker ikke fordi vi har fått noe av den annen. Kjærligheten har ingen betingelser og er ingen handel.

Since childhood, you have been hiding the guilty secret that you feel no desire to be moral, no desire to seek self-immolation, that you dread and hate your code, but dare not say it even to yourself, that you're devoid of those moral 'instincts' which others profess to feel. En interessant bekjennelse fra en jødinne! Hun er fremmed for arisk sedelighet, fremmed for våre høye ideal, fremmed for ære og kjærlighet. Men det visste vi allerede.

Now, you are letting this greatest of countries be devoured by any scum from any corner of the earth, while you concede that it is selfish to live for your country and that your moral duty is to live for the globe. My-country-no-reason er ikke en moralsk stilling. Det er utilgivelig å begå folkemord mot andre nasjoner. På den annen side har en nasjon rett til selvforsvar, rett til frihet i eget land, rett til å holde fremmede ute.

That choice — the dedication to one's highest potential — is made by accepting the fact that the noblest act you have ever performed is the act of your mind in the process of grasping that two and two make four. Denne er uslåelig! Her har vi heksas helligdom: 2 + 2 = 4. Det knusktørre ørkenmenneske jonglerer med priser og kurser på børsen og kjenner intet høyere. Skjønner du nu hvorfor man aldrig skal stole på en jøde?

Discard the protective rags of that vice which you called a virtue: humility. Ydmykhet er en dyd som få eier. Den er vakker når den er ekte. Kanskje er den begynnelsen på alt godt - og enden på alt godt også. Når man blir som et barn igjen og kan glæde sig over alt det vidunderlige i livet og verden.

As a basic step of self-esteem, learn to treat as the mark of a cannibal any man's demand for your help. Så når din venn eller din sønn roper på hjelp (hjelp!) skal du betrakte ham som en kannibal og nekte? Skal man le eller gråte?

you kept damning this country as immoral and its progress as 'material greed,’ you kept offering apologies for this country's greatness to the idol of primordial starvation, to decaying Europe's idol of a leprous, mystic bum. Her har du hennes syn på Jesus Kristus. Jøder sier aldrig noe pent om ham. Forøvrig er påstanden at Europa står tilbake for USA i vitenskapelige og tekniske bragder historieforfalskning. Og amerikanere er mer kristne enn europeere.

When you work in a modern factory, you are paid, not only for your labor, but for all the productive genius which has made that factory possible: for the work of the industrialist who built it, for the work of the investor who saved the money to risk on the untried and the new, for the work of the engineer who designed the machines of which you are pushing the levers, for the work of the inventor who created the product which you spend your time on making, for the work of the scientist who discovered the laws that went into the making of that product, for the work of the philosopher who taught men how to think and whom you spend your time denouncing. Dette var en underlig teori. Fabrikk-arbeideren får betalt for alle andres arbeid? I hvilket land i hvilken tidsalder? Marx mente at arbeideren utbyttes og får mindre betalt enn hans arbeid er værdt. Markedsøkonomen bestrider at arbeidet har en objektiv værdi og sier at arbeideren får markedslønn. Det er i teorien den laveste lønn fabrikken kan tilby uten å miste sine arbeidere. Aldrig har jeg hørt noen påstå at fabrikk-arbeideren får betalt for ingeniørens arbeid. Sant er at vitenskapsmannen og oppfinneren skjænker hele folket en stor gave, men de som tar brorparten av den er bedriftseierne og direktørene.

When the looters' state collapses, deprived of the best of its slaves, when it falls to a level of impotent chaos, like the mystic-ridden nations of the Orient, and dissolves into starving robber gangs fighting to rob one another — when the advocates of the morality of sacrifice perish with their final ideal — then and on that day we will return. Ordo ab Chao! Planlagt kaos, sult, lovløshet. Utryddelse av dem som har et arisk livssyn. Dette er bolsjevismen i Sovjet-Russland, ingen tvil om det. AR virket for et kommende Sovjet-Amerika. Hvis du innvender at hun ikke forfektet sosioøkonomisk likhet må jeg minne om at det ikke fantes noen likhet i Sovjet-Russland heller.

With the sign of the dollar as our symbol — the sign of free trade and free minds. Rettere sagt kilden til jødisk makt: bank- og pengesvindelen! Penger kommer alltid til å være et sinnbilde på jødisk karakter.

I swear — by my life and my love of it — that I will never live for the sake of another man, nor ask another man to live for mine. Og så denne løgnen på tampen. Hvorfor skal ikke en egoist slavebinde sin næste? Hvis han har makt til det? Det var det man gjorde i Sovjet-Judea. I 1945 bortførte man tyskere til slaveri også.

Hva forstå ved Alisa Rosenbaums ord? Hva ville hun? Først og fremst indoktrinere amerikanere med jødisk tankegods og gjøre dem så lik jøder som mulig. Dernæst bringe dem til å beundre og dyrke jødiske oligarker. Så ville hun fange opposisjonen til kulturmarxismen. Gojim som avviste denne skulle falle i hennes snare. Folk fikk valget mellom kulturmarxisme og marxisme-leninisme. Lenins berømte dictum: Den beste måten å beherske opposisjonen på er å lede den selv. I AS får leserne valget mellom disse to; det er Scylla eller Charybdis, og hva du enn vælger får du jødiske herrer. AR inndeler menneskeheten i to klasser: rasjonelle og irrasjonelle. De skal føre klassekamp mot hverandre og maksimere krisen. Når gojim er svækket av blodtap og sult vender jødene tilbake for å herske.

Klassekampen begynner med at de som føler sig rasjonelle blir sosiopater og raseforrædere. De tjener jødene og utrydder sig selv ved barnløshet. Dermed håper jødene å utrydde nordisk blodsadel og åndselite. Så længe de lever står de på jødisk side mot det ariske værtsfolket. De indoktrinerer sitt folk med beundring for jødiske milliardærer som overmennesker og Guds utvalgte folk. Dette er nøkkelen til å bryte ned værtsfolkets immunforsvar mot den jødiske parasitt.

Hvorfor holder John Galt sin tale til alle de irrasjonelle? Av skadefryd? For å pine dem i deres ulykke? Eller for å lære dem og forbedre dem? Han gjør det vel for at de skal underkaste sig. Er ikke det en maktdemonstrasjon? At oligarkene spiller ofre bekræfter at de forestiller jøder.

AS er en gørr kjedelig, nitrist og deprimerende bok. Den er ulidelig demagogisk. Man møter evindelige gjentagelser og utålelig svada. Den består av en lang rekke situasjoner hvor AR kan utfolde sin demagogi. Hvorfor har dette makkværk appellert til amerikanere? Svaret ligger vel i at hun snylter på den amerikanske drømmen om the selfmade man: stole på egne kræfter og slå sig opp til suksess, være sin egen lykkes smed. Fornuft, dyktighet og ansvar står mot udugelighet, ansvarsfraskrivelse og korrupsjon. Hun frir til alle som føler sig utstøtt, tilsidesatt eller underskattet; nører forfængeligheten og overmotet i alle. Hun var en heks og giftbrygger. Motgiften: Germansk naturvitenskap kontra jødisk ideologi!

Fra 1920-tallet vrimlet det av kommunistiske infiltratører, spioner og muldvarper i Amerika. De fleste var jøder. Jeg mistenker AR for å ha vært en av dem. Kan ikke tro annet enn at hun var ungkommunist og med i Komsomol, og kanskje i Tsjeka/GPU også. AR kjennetegnes av det samme som bolsjevismen: manglende fromhet og sedelighet. Ble dette avlet bort hos jødene gjennom årtusener fordi de lever som parasitter på værtsnasjoner?

Hvem er John Galt? Slik åpner AS. Og ARs svar er: ideal-mannen, en fagidiot og nørd uten personlighet som ikke har haft noe liv; en sosiopat som hater menneskeheten og vil oss alt ondt; en innbildsk selvdyrkende narcissist; en terrorist som ikke kjenner medlidenhet eller barmhjertighet; en egoist uten samvittighet som er fremmed for ansvar, skam og skyld; et maskinmenneske uten fromhet, sjeleliv, drømmer, længsler, humor, livslyst eller kjærlighet; en materialist som er fanget i det logisk-forstandsmæssige og ikke holder noe hellig, ikke kjenner ærefrykt. Han er nihilist og bolsjevik, men først og fremst jøde.

Waldemar