Kennedy 60 år etter

hvor er sannheten?

Hvem drepte John F. Kennedy? Tusenvis av bøker er skrevet om århundrets attentat, og de fleste bare for å dekke over sannheten. Volumet av prat er så stort at den som i dag prøver å sette seg inn i saken lett fortviler. Men det er ikke så vanskelig som man skulle tro. USA har alle ressurser i verden til å oppklare et presidentmord. Enten oppklares det, eller så var det makthaverne selv som begikk det. En tredje mulighet finnes ikke. Alle har oversett dette enkle poeng. Alt vi behøver å gjøre er å gjendrive den offisielle forklaring, Warren-kommisjonens forklaring. Hvis den er usann vet vi at makten gjorde det. Hvem har makten i USA? Det vet vi alle: Jødene. Gaza-krisen tydeliggjør nok en gang dette.

Warren-kommisjonen sluttet at Lee Harvey Oswald var alene om det. Han skal ha avfyrt de drepende skuddene fra et vindu i 6. etg (6. floor i USA = 6. etg) i Texas School Book Depository (TSBD) -bygningen på Dealey Plaza, Dallas. 22. november 1963. K kom i kortege (motorcade) fra flyplassen Love Field opp Main Street til Dealey Plaza, hvor han svingte 90 grader til høyre inn på Houston Street, kjørte opp til TSBD (til venstre) og Dal-Tex-bygningen (til høyre) og svingte krapt 90 + 45 = 135 grader mot venstre inn på Elm Street. Der måtte bilen nesten stanse for å klare svingen. Skuddene falt på Elm Street. Da hadde han TSBD bak seg. Hvis Warren-kommisjonens forklaring stemmer må altså skuddene ha rammet ham bakfra.

Folk snakker så mye om dette at man blir rent forvirret om man hører på dem. Bedre da å holde seg til harde kjensgjerninger. Det finnes massevis av fotografier fra Dealey Plaza da K passerte. Det finnes også noen hjemmelagde filmer. Den viktigste er Zapruder-filmen. Du kan se den remastered, skjerpet og i langsom kino her f.eks.. Den røper flere viktige ting. Og dette er noe vi ser med egne øyne som ingen kan snakke bort.

Det viktigste av det vi ser på filmen er skuddet som får Ks skalle til å eksplodere og dreper ham. Han slynges bakover i setet av støtet da kula rammer. Da forteller fysikkens lover oss at kula må ha kommet forfra og vært på vei bakover. Så enkelt er det å gjendrive Warren-kommisjonen. Dens rapport er løgn tvers igjennom.

Dette er selvfølgelig ikke det eneste. For å holde oss til filmen så er det en annen hard kjensgjerning der som gjendriver Warren. Det er ikke lett å se det. Man ser det men tenker ikke på det. Det gjelder filmeren selv: Jøden Abraham Zapruder. Tror du det var en tilfeldighet at en jøde foreviget dette historiske øyeblikk og ingen annen? Det finnes som sagt noen andre filmer fra åstedet men ingen har fanget dødsøyeblikket på nært hold. Unntatt Zapruder. Se filmen en gang til. Stans den i det Ks hode sprenges. Hva kan du si om forholdet mellom filmeren og gjenstanden i dette øyeblikk? Det er opplagt: Da befinner K seg så nær filmeren som han kommer. Kortegen fra Love Field til Trade Mart skulle vare i 45 minutter, og K passerer Zapruder akkurat i sekundet da han blir drept.

Kan dette ha skjedd av en slump? Hvis folk hadde filmet langs hele ruta kunne man ha avfeid det som slump. Men det gjorde de ikke. Det var bare et fåtall filmere i sving. La oss være rause og regne med litt slark. K passerer Zapruder i et tidsvindu på 2 sekunder. 2 sekunder av 45 minutter! Sannsynligheten for at det skal skje av slump er 2/(45*60) = 0.000741. Altså sto ikke Zapruder der han sto av en slump; han hadde forkunnskap. Han visste hva som skulle skje og hvor. Da har vi gjendrevet Warren på en annen og uavhengig måte.

Før vi forlater filmen bør vi merke oss noen andre ting, som ikke gir oss harde bevis men som er påfallende. Secret Service -agentene står på stigbøylene til bilen som kommer bak Ks limousine. Ingen står på Ks limousine. Dette var det eneste biltoget hvor dette ikke forekom. Normalt hadde K også politimotorsykler foran, på siden og bak. På Dealey Plaza er de ikke der! Motorsyklene kjører på høyde med panseret til følgebilen bak. Ingen på siden av Ks bil. De hadde trukket seg tilbake og overlatt ham til sin skjebne. På den måten hadde skarpskytterne fri sikt mot K. Sola, perduta, abandonnata! (Piken fra det Ville Vesten, Puccini).

Ikke før K er skutt kommer en agent løpende og stiller seg på stigbøylen bakpå limousinen. Da K dukker opp bak trafikkskiltet griper han seg til halsen med begge hender. Han er truffet av en kule. I steden for å sette opp farten, som han selvfølgelig burde ha gjort, saktner Secret Service -sjåføren farten så bilen nesten blir stående stille da den drepende kula treffer. Dette kunne ikke gjøres bedre om formålet var å gi drapsmannen et stillestående mål.

Når det gjelder Zapruder bør vi også bemerke at han hadde sin forretning i Dal-Tex-bygningen. Hvorfor stilte han seg ikke i krysset Houston Street/ Elm Street? Det er like utenfor Dal-Tex, og der måtte Ks limousine nesten stanse så filmeren fikk best mulige nærbilder av president-paret. Hvorfor gikk han et stykke ned Elm Street hvor det ikke var bra å stå da han måtte regne med at bilen ville kjøre forbi i stor fart? Men dette har vi funnet svar på.

La oss føre et tredje hardt bevis. Det gjelder Oswald i TSBD. Han ble ansatt der 16. oktober 1963. Ruta for Ks biltog gjennom Dallas ble ikke offentlig kjent før 19. november. Før da kunne ikke en ensom ulv vite at K skulle passere Dealey Plaza på den måten han gjorde. Hadde K fortsatt på Maine Street i steden for å svinge inn på Houston Street og siden Elm Street ville ikke Oswald hatt noen nytte av utsiktsposten i TSBD. Det var ikke gitt på forhånd at K skulle passere Dealey Plaza i det hele tatt. I oktober var det ennå ikke bestemt at han skulle gjennomføre noe biltog i Dallas.

Altså må K ha kommet forbi Oswalds arbeidssted av en slump. Hvor sannsynlig er det? Hvor mange skrullinger fantes det i USA som hatet K så svært at de var villige til å dø for å ta ham av dage? En håndfull, ikke mer. Hvor sannsynlig er det at K av en slump kom forbi arbeidsplassen til en av dem? Han gjennomførte noen biltog i 1963: San Diego, Honolulu, Tampa, San Antonio, Houston. Kanskje noen til. Har ikke funnet en komplett fortegnelse. Men uansett er det klart at veilengden han tilbakela på biltog i forhold til lengden av alle veier forbi alle arbeidsplasser i USA er forsvinnende liten. Sannsynligheten for at han av en slump skulle komme forbi arbeidsplassen til en av dem som hatet ham høyere enn sitt liv er neglisjerbar.

For tredje gang har vi gjendrevet Warren. Og reisen ender ikke der. Det finnes så mye annet. Hvis noen de første dagene trodde at Oswald var alene om det måtte snikmordet på ham 24. november, utført av den jødiske gangsteren Jacob Rubinstein, bedre kjent som Jack Ruby, vekke dem brått. Hvorfor skulle noen begå en så desperat handling for å bringe en ensom ulv til taushet? Han kan ikke angi noen siden han er alene om det. I møte med denne gjerningen, som Ruby måtte bøte med livet for, faller Warren platt til marken.

Det neste som fortjener å fremheves er forbannelsen som hviler over Kennedy-slekten. Oswald kunne ikke sørge for den, for han døde to dager etter K. Tror du det var en slump at Robert F. Kennedy (RFK) ble skutt i 1968, mens han drev valgkamp for å bli president og akkurat hadde vunnet i California? Det er ikke hver dag en president eller kandidat blir skutt og drept i USA; hva er sannsynligheten for at dette skulle ramme broren til K av en slump? Den må være uhyre liten. Og dette er ikke det eneste som har hjemsøkt Kennedy-slekten. Ks far, Joseph P. "Joe" Kennedy, var ambassadør for USA i London og kjent for å rose Hitler-Tyskland. Jødenes forfølgelse av slekten kan ha begynt allerede under annen verdenskrig. Joe valgte sin eldste sønn, Joseph Kennedy Jr, til å bli USAs president. Det ville jødene gå langt for å hindre. At han omkom under krigen kom meget beleilig. Men han falt ikke i kamp, flyet hans eksploderte over England.

Det var ikke den siste Kennedy som omkom i flyulykke. Hans søster, Kathleen "Kick" Kennedy Cavendish, omkom i en flystyrt over Frankrike i 1948. I 1984 døde RFKs sønn, David Kennedy, på et hotell-rom i Florida. Angivelig av en overdose kokain, smertestillende og antipsykotika. I 1997 omkom RFKs sønn Michael Kennedy av en ski-ulykke i Colorado. I 1999 døde Ks eneste sønn, John F. Kennedy Jr, da flyet hans styrtet i havet. Det var et lite privatfly på vei til landstedet på øya Martha's Vineyard.

Vi må også nevne det som ødela Edward "Ted" Kennedy's karriære, broren til K og RFK. Etter Ks og RFKs død sto han for tur til å overta. Da hendte en fryktelig ulykke. Det var i 1969, året etter drapet på RFK. Hvis du tror at også dette var en slump må du tro på spøkelser. Den tredje broren på bare noen år? En ulykke skal ha skjedd på den lille øya Chappaquiddick ved Martha's Vineyard. Den unge kvinnen Mary Joe Kopechne omkom og Ted fikk skylda. Historien er meget merkelig. Hvorfor skulle ikke Ted fortelle sannheten? Fordi noen truet ham og hans familie. Han måtte påta seg skylda - ellers! "Ulykken" var trolig arrangert bare for å ramme ham. I 1975 trakk han seg fra president-valget og stilte aldri mer opp. Han omfavnet jødenes politiske agenda og hadde aldri mer en egen mening.

Hvis Oswald var en ensom ulv som handlet alene kunne ingen ha forkunnskap om attentatet. Vi har sett at Zapruder hadde det. Mange andre hadde det også. La oss se på noen av dem.

Hollywood-jødinnen Karyn Kupcinet var en av de første som røpet forkunnskap. Og fikk dø for det. Noen dager før attentatet prøvde hun å bestille en langdistansesamtale. På den tiden hadde man menneskelige telefon-koblere i USA som man måtte bestille slike samtaler av. Operator, operator! Operatøren hørte henne skrike i telefonen: They are going to kill president Kennedy! Hun ble myrdet to dager etter K. Hennes far, Irv Kupcinet, kjente Jack Ruby og andre gangstere, så det er rimelig nok at opplysningen kan ha lekket til henne. Hun kan også ha fått den gjennom Hollywood-jødene eller de jødiske gangsterne i California under ledelse av Mickey Cohen. En annen versjon av denne historien er at samtalen ble bestilt bare 20 minutter før attentatet.

CIA-agenten Gary Underwood prøvde å advare folk om det forestående attentatet og ble selv myrdet 22. november 1963. En annen CIA-agent, John “Gary” Underhill, kjørte noen timer etter attentatet fra Washington D.C. til venner på Long Island, NY. Der fortalte han at Oswald bare var en patsy og at han hadde hørt ting om attentatet. Han trodde "de" skulle drepe ham snart. I hovedstaden begynte han sin egen etterforskning av attentatet. Han ble funnet død 8. mai 1964, med skuddsår bak venstre øre. Han var høyrehendt. Likevel kom politiet frem til at det var selvmord.

Silvia Odio var datter av en fremtredende politisk fange på Kuba. Sent i september 1963 ble hun oppsøkt av tre menn, hvorav den ene kalte seg Leon Oswald. De ville ha hjelp med å tigge om penger til sin kubanske eksil-organisasjon. Dagen etter ringte en av mennene og sa at Oswald var en skarpskytter som mente at K burde vært skutt etter grisebukta. Da K ble myrdet i Dallas to måneder senere besvimte Silvia ved nyheten om Oswald som hun gjenkjente. Hennes historie støttedes av søsteren Annie som også hadde sett besøkerne.

Rose Cherami arbeidet som stripper og langer for Jack Ruby. 20. november 1963 ble hun påkjørt på motorveien nær Eunice, Lousiana. Hun fortalte politiet at hun kjørte stoff med to menn fra Florida til Dallas da de begynte å kjegle og hun ble kastet ut. Politiet bragte henne til sykehuset. På veien dit spurte de henne om hennes forehavende i Dallas, og hun svarte: number one, pick up some money, pick up her baby, and kill Kennedy. Øyeblikk før attentatet, mens de så på TV, sa hun til sykepleierskene at nå skulle det skje! Noen dager senere fortalte hun politiet at Oswald var venn av Jack Ruby; hun kjente dem begge. Dr. Victor Weiss, som behandlet henne, fortalte Jim Garrisons etterforskere i 1967 at han hadde hørt hennes spådom før attentatet inntraff. Mennene hun reiste med skal ha fortalt henne om planen å drepe K i Dallas om bare noen dager. Cherami ble drept i en ny bilulykke i 1965, en av mange vitner som omkom på mistenkelig måte. Hun ble slått i svime og lagt i veien for å bli overkjørt.

Jøden Eugene Dinkin var en kryptografisk kode-operatør stasjonert i Metz, Frankrike. 4. november 1963 tok han seg ulovlig til Sveits og dukket opp i presse-rommet til FN i Geneve. Han fortalte journalistene at "de" sammensverget seg mot K og at noe skulle skje i Dallas. Han forutsa 28. november for attentatet men endret det senere til 22. 13. november ble han arrestert og innlagt på psykiatrisk klinikk. I ettertid påsto han at opplysningene kom fra militære tidsskrift, som Stars and Stripes, hvor han mente å finne brodd mot K og spor av sammensvergelse. Men dette kan ikke være sant; fiendtlig stemning utpeker ikke Dallas 22. november.

22. oktober 1963 skal Dinkin ha skrevet til riksadvokat (attorney general) Robert F. Kennedy (RFK) om en militær sammensvergelse mot K. Han advarte om attentat 28. november. Hvis det lyktes skulle skylda legges på en kommunist eller neger. Kanskje ville et militærkupp følge. Han anmodet RFK om å sende en mann til Metz for å drøfte saken. Om brevet virkelig ble sendt er uvisst. Sannsynligere er det at Dinkin var med i sammenvergelsen og på denne måten søkte å lede mistanken bort fra de virkelige gjerningsmennene. Til denne dag er det jo en populær oppfatning at det var CIA eller det militær-industrielle kompleks som bestilte drapet. Man har bestrebet seg på å legge ut mange falske spor og grumse til saken så mye som mulig. Var Dinkin agent for Mossad?

21. november forhandlet politispaneren Thomas Mosley om salg av maskingeværer med en eksil-kubaner ved navn Echevarria. Denne sa: we now have plenty of money - our new backers are Jews og handelen skulle avsluttes as soon as we [or they] take care of Kennedy. Dagen derpå ble K drept i Dallas. Echevarria var med i den såkalte 30. november -gruppa og hadde krysset Oswalds sti sommeren 1963.

20. september 1963 gikk Richard Case Nagell inn i en bank i El Paso, Texas, og avfyrte to skudd i veggen nær taket. Så gikk han rolig ut i bilen og ventet på å arresteres. Siden hevdet han å være en dobbel eller trippel agent for USA eller KGB, at han kjente Oswald og overvåket sammensvergelsen mot K hvor eksil-kubanere var innblandet. Han hadde fått ordre om å drepe Oswald for å hindre attentatet. Han påsto også at han hadde skrevet til FBI-sjefen Hoover og advart om dette. Nagell var en påskjønnet veteran fra Korea-krigen som tjente CIA. Han oppdaget sammensvergelsen mot K og at Oswald var øremerket for rollen som patsy (syndebukk). I et forsøk på å trekke seg ut av sammensvergelsen sørget han for å bli arrestert slik at han satt inne da det smalt.

Oswald synes selv å ha hatt forkunnskap. Det overrasker kanskje ikke, men når vi vet at Warren-historien er usann er det ikke opplagt. Noen uker før attentatet sendte Oswald en melding til en FBI-agent i Dallas. Det finnes belegg for at det var en advarsel om det kommende attentatet. Oswald synes å ha vært plassert nær de mekaniske kretsene i sammensvergelsen, enten for å overvåke dem eller for å belastes med mistanke som vordende syndebukk.

En leder i W.R. Grace shipping company må ha fått vite noe og varslet andre. Han avtalte stevnemøte med hærens etterretningsagenter men ble slått ned på gata i New York med en stump gjenstand. På sykehuset mumlet han at K skulle skytes. Dette hendte samme dag som attentatet.

Sommeren 1963 fikk franske Christian David tilbud om å drepe en høytstående amerikansk politiker. Oppdragsgiveren var Antoine Guerini, den korsikanske mafia-bossen i Marseilles. Han kalte målet "den største grønnsaken". Det formodes å være K. David sa at han avslo tilbudet fordi han fant oppdraget for farlig. Det ble da anammet av Lucien Sarti, en annen korsikansk stofflanger og leiemorder, samt av to gangstere i Marseilles som David ikke ville navngi. Han beskrev dem som skarpskyttere. Hva som er sant i alt dette er ikke godt å si, men det er tydelig at rykter begynte å svirre sommeren 1963 om et planlagt anslag på Ks liv. Det ville vært umulig om en ensom ulv drepte K.

17. november mottok kode-funksjonæren William S. Walter, som hadde nattevakt i FBI, New Orleans, et Airtel-varsel fra FBIs hovedkvarter i Washington om et truende attentat mot K i Dallas 22-23 november. Mistenkte skal ha vært en militant revolusjonær gruppe. Avsender rådet til å kontakte muldvarper i byens "rasistiske hatgrupper". Denne airtel og alle kopier forsvant sporløst etter attentatet. Dette, som så mye annet, synes å ha vært et målrettet tiltak for å spre mistanke mot uskyldige og lede den bort fra sammensvergelsens opphavsmenn og utøvende ledd. Det bekrefter nok en gang sammensvergelse og motbeviser ensom ulv -teorien.

Gerry Patrick Hemming: The week before the assassination, Felipe Vidal Santiago told my group that some people had approached him to go to a big meeting in Dallas that week. We warned him and some other people not to go, that something funny was up. I’d heard of other meetings, where the conversation got steered around toward hitting JFK instead of Fidel... There was a third force – pretty much outside CIA channels, outside our own private operation down in the Keys – that was doing all kinds of shit, and had been all through ‘63.

Dagen før attentatet arbeidet Wayne January i lag med en kubansk pilot som skulle fly et nyinnkjøpt DC-3 fra Redbird Airfield (Dallas) neste dag. Kubaneren ble urolig og vendte seg til January: They are going to kill your president... I was a mercenary pilot, hired by the CIA... They are not only going to kill the President. They are going to kill Robert Kennedy and any other Kennedy that gets in their position... They want Robert Kennedy real bad. Sannhetsgehalten i dette er irrelevant, poenget er at det ble sagt dagen før attentatet på K.

David Christensen var en annen kode-operatør i US Army som kom over forbuden info. I oktober 1963 snappet han opp en melding om planene mot K. Men hans varsler ble dysset ned og sinnets helse trukket i tvil.

Så var det den anonyme telefon-oppringningen til Cambridge Evening News. 25 minutter før K ble skutt ringte noen lokalavisa og ba dem ringe den amerikanske ambassade for store nyheter! Da meldingen om Ks død tikket inn ringte journalisten politiet i Cambridge, og de informerte MI5. Det var MI5 som beregnet at oppringningen fant sted 25 minutter før dåden. Forskere tror at den anonyme oppringeren var den britisk-fødte Sovjet-agenten Albert Osborne. Han skal ha kjent Oswald, men under et annet navn (John Howard Bowen). Meldingen som røper alt dette ble sendt av James Jesus Angleton, sjef for kontra-spionasjen i CIA, til FBI-direktøren Hoover. Han sier at andre personer i UK ble oppringt på lignende måte i løpet av 1963.

1. november 1963 sa eksil-kubaneren Jorge Soto Martinez til Lillian Springler i Parrot Jungle, Miami at K skulle drepes av Lee, been to Russia, Mexico.

Kaptein i den militære æresgarde, Michael D. Groves, må ha hatt en viss forkunnskap om attentatet, for tre dager før fikk han ordre om å øve president-begravelse med sine menn. Det er uklart hvem ordren kom fra. Etter Ks død, 3. desember, satte Groves seg til bords for å spise middag. Han tok en bit, og var straks død. 12. desember brant hans hjem ned og tilintetgjorde alle hans eiendeler. Hans søster hevdet at han ble myrdet, og fortalte at de truet med å tvangsinnlegge henne på galehus hvis ikke hun tiet. Hun døde i 1978 bare 37 år gammel.

Jack Zangretti var en mafia-mann som må ha visst noe om hva som skulle skje etter attentatet. Han eide The Red Lobster på Lake Lugert i Oklahoma. I følge sine nærmeste fortalte han sine venner like etter attentatet at Jack Ruby skulle drepe Oswald. Han sa også at man skulle bortføre en i Sinatra-familien for å forvirre folket. Ganske riktig, 10. desember ble Sinatras sønn bortført. Med Zangretti selv gikk det ille. 3. desember ble han funnet flytende i sjøen Lugert. Død. Han hadde flere skuddsår i brystet.

Så har vi den mystiske Dr. Jose A. Rivera. En ung kvinne, Adele Edisen, møtte ham 23. april 1963 i Washington DC, og han ytret seg frimodig på en måte som røpet at han var innsatt i planene om å drepe K. Da de kjørte forbi det Hvite Hus sa han: I wonder what Jackie will do when her husband dies. Adele: Hva!? Rivera: Oh, oh, I meant the baby. She might lose the baby. Ikke nok med det, han ba henne ringe Lee Harvey Oswald! Han hadde telefon-nummeret. Rivera: Write down this name: Lee Harvey Oswald. Tell him to kill the chief... No, no, don’t write that down. You will remember it when you get to New Orleans. We’re just playing a little joke on him. Neste dag, da hun spurte om dette, truet han henne til taushet, ellers: she would be very, very sorry. I følge Adele Edisen var det allment kjent i Dallas at Oswald og Ruby kjente hverandre, men forbauset fikk hun høre at de offisielt ikke gjorde det.

Det får være nok om forkunnskap. Så har vi en mengde vitner som døde voldsomt eller mystisk:

Taxi-sjåføren som kjørte Oswald hjem fra byen etter attentatet, William Whaley, omkom i en trafikkulykke i desember 1965.

45 minutter etter attentatet stanset politi-konstabelen Tippit en mann som mulig mistenkt. Tippit gikk ut av bilen og nærmet seg mannen da denne skjøt Tippit tre ganger. Da han lå nede skjøt mannen ham en fjerde gang i hodet. Dette i følge det offisielle narrativet. Det påstår at mannen var Oswald. Men det var flere vitner til drapet. En av dem var Domingo Benavides. Han beskrev gjerningsmannen, som ikke lignet Oswald. I februar 1964 ble Domingos bror Edward Benavides skutt og drept i en bar. Gjerningsmannen ble aldri funnet. Edward lignet Domingo og ble nok forvekslet med ham.

Hank Killam var mannen til Wanda Joyce Killam, som hadde arbeidet som stripper for Jack Ruby. Hank arbeidet som maler for en viss John Carter, som hadde bodd sammen med Oswald før attentatet. Hva Hank visste er ikke kjent, men etter attentatet flyktet han til Pensacola, Florida. To dager før han døde sa han til broren sin: I’m a dead man. I’ve run as far as I’m going to run. 17. mars 1964 ble han oppringt, forlot huset og satte seg i en bil. Han ble funnet død i en butikks utstillingsvindu. Strupen var overskåret og noen hadde slengt ham gjennom vinduet. Politiet sluttet at det var selvmord.

Kvelden Jack Ruby skjøt Oswald var det møte i Rubys leilighet. Tilstede var to journalister, to jurister, og Rubys samboer George Senator (Ruby var homse). En av journalistene het James F. Koethe og arbeidet for Dallas Times Herald. Han forsket i attentatet med sikte på bokutgivelse. Så langt kom han ikke. 21. september 1964 ble han funnet død i sin leilighet. Han ble drept med et karate-slag mot strupen da han kom ut av dusjen. Den andre journalisten på møtet, Bill Hunter, ble skutt på en politistasjon i april, 1964, og en av juristene, Tom Howard, døde av hjerteinfarkt i mars 1965.

Dorothy Kilgallen var journalist og venn av Frank Sinatra. Hun var den eneste journalisten som intervjuet Ruby etter drapet på Oswald. Hennes utrettelige forskning i attentatet fikk FBI og CIA til å avlytte hennes telefon og skygge henne. 8. november 1965 døde hun angivelig på samme måte som Marilyn Monroe: selvmord ved alkohol og barbiturater. Forresten imøtegikk Kilgallen Monroes dødsmåte og gransket hennes bånd til K.

9. november 1963 kom en mann inn til bilselgeren Lincoln-Mercury i Dallas og presenterte seg som Lee Oswald. Selgeren, Albert G. Bogard, nedtegnet navnet på baksiden av et visittkort som mulig kunde. 22. november, da han fikk høre at Oswald hadde skutt en politimann, rev han kortet i stykker. Det rare ved dette er at Oswald ikke hadde førerkort, han kunne ikke kjøre. Andre beretninger var i omløp som plasserte Oswald her og der på den tiden. Bogard vitnet for FBI og besto en prøve med løgndetektor. Siden ble han banket opp av en gruppe menn så han kom på sykehus. 14. februar 1966 ble han funnet død i bilen sin. En slange var ført fra eksospotta inn i bilen og han var død av karbonmonoksid-forgiftning. Dødsfallet ble dømt selvmord.

Løytnant William Pitzer hadde film og fotografier som viser obduksjonen av K. Han viste sin venn, offiseren Dennis D. David, dette materialet. Pitzer mente at det gjendrev Warren. 4 dager før han døde fortalte han en venn at han gikk av fra marinen fordi han hadde noen gode tilbud fra TV-nettverk som ABC og CBS. Det formodes at dette hadde med filmene å gjøre. Pitzer ble funnet død 29. oktober 1966 på sin arbeidsplass Bethesda Naval Medical School (hvor K ble obdusert). Han døde av et skudd i høyre tinning. Våpenet lå ved hans venstre kne. Hans fingeravtrykk fantes ikke på våpenet, ei heller på stolene eller ølboksene som sto der. Dødsfallet ble dømt selvmord. Filmene og fotografiene var søkk vekk og ble aldri funnet.

Warren Reynolds var et annet vitne til drapet på Tippit (se oven). Reynolds Motor Co lå nær åstedet. Reynolds hørte skytingen og gikk ut på gata hvor han så gjerningsmannen løpe sin vei. Liksom Benavides lignet ikke hans beskrivelse Oswald. I januar 1964 skulle han stenge forretningen for dagen da en mann reiste seg fra et skjulested og skjøt ham i tinningen med en .22 -kaliber rifle. Mirakuløst nok overlevde han. Da han kom seg på beina igjen hadde han ombestemt seg og sa at gjerningsmannen var Oswald. En lokal desperado ved navn Garner ble plukket opp, men jenta hans, Betty (Mooney) McDonald, ga ham alibi og besto en prøve med løgndetektor. Hun hadde arbeidet som stripper i Jack Ruby's bule Carousel. To uker senere ble hun arrestert, og så fant man henne hengt på cella.

Guy Banister var en sentral skikkelse i spillet om Dallas. Noen utdrag av Michael Collins Piper: Final Judgment : Those activities around Lake Ponchartrain are known to have involved two of the key players surrounding Lee Harvey Oswald prior to the JFK assassination: CIA contract agents Guy Banister and David Ferrie... In any case, we not only find CIA asset Clay Shaw of New Orleans tied to the Mossad through his association with the Permindex operation (as were Banister and Ferrie), but we also find two other CIA-connected players in the anti-Castro operations out of New Orleans (Sturgis and Hemming) were in the Mossad's sphere of influence. And Lee Harvey Oswald is tied to all of the key players involved... It was Souetre who also maintained an informal OAS outpost at Guy Banister's office at 544 Camp Street in New Orleans. What's more, Souetre maintained ties with Meyer Lansky's allies in the Corsican Mafia. All of this, certainly, suggests a very clear pattern which spells more than coincidence. The plot thickens, however. As we saw in Chapter 12, there is some question as to whether the individual picked up in Dallas was, in fact, Souetre or someone using his name... Former CIA insider Robert Morrow, enmeshed in much of the intrigue surrounding the activities of the Clay Shaw-Guy Banister operation in New Orleans, contends it was Mertz who was on one of the assassination teams that struck down John F. Kennedy in Dallas. According to Morrow, Mertz was on the Angleton-supervised CIA ZR/Rifle Team of foreign mercenaries which included the mysterious assassin code-named QJ/WIN. Aside from Mertz, among others put forth as possible French-connected...

Når det gjelder forbindelsen mellom Banister og Oswald: Oswald then moved to New Orleans in April, 1963 where he got a job at the Reily Coffee Company owned by CIA-affiliated William Reily. The Reily Coffee Company was located in close vicinity to the FBI, CIA, Secret Service, and Naval Intelligence offices and a stone’s throw from the office of Guy Banister, a former Special Agent in Charge of the FBI’s Chicago Bureau, who worked as a covert action coordinator for the intelligence services, supplying weapons, money, and training to anti-Castro paramilitaries. Oswald then went to work with Banister and the CIA paramilitaries... From this time up until the assassination, Oswald engaged in all sorts of contradictory activities, one day portraying himself as pro-Castro, the next day as anti-Castro, many of these theatrical performances being directed from Banister’s office. It was as though Oswald, on the orders of his puppet masters, was enacting multiple and antithetical roles in order to confound anyone intent on deciphering the purposes behind his actions and to set him up as a future assassin or patsy.

Banister døde av hjerteinfarkt i juni 1964. Han visste altfor mye til å leve lenge. Hans kompanjong, Hugh Ward, ble drept da flyet hans styrtet over Mexico i 1964. Han tok med seg borgermesteren i New Orleans, De Lesseps Morrison i døden. Det var De Lesseps Morrison som presenterte Clay Shaw for K under en flyreise i 1963. Jim Garrison bemerket sarkastisk: I understand a London insurance firm has prepared an actuarial chart on the likelihood of 20 of the people involved in this case dying within three years of the assassination — and found the odds 30 trillion to one. But I’m sure NBC will shortly discover that one of my investigators bribed the computer.

Når det gjelder David Ferrie: An enigmatic CIA contract operative, Ferrie was closely involved with Lee Harvey Oswald in New Orleans in the summer of 1963, working alongside Oswald out of Guy Banister's office. The investigation of Ferrie by New Orleans District Attorney Jim Garrison ultimately led to Garrison's discovery of Permindex board member Clay Shaw's ties to Ferrie, Oswald and Banister. Ferrie døde i februar 1967 bare 48 år gammel.

Så kommer vi til den sørgelige historien om Mary Pinchot Meyer. An American blue blood, her father was a two-term governor of Pennsylvania. She was raised in NYC and travelled in the same social circles as JFK. A statuesque beauty, she was high-minded and had no time for the young Kennedy... Mary Pinchot Meyer is often described disparagingly as Kennedy´s mistress. In fact, by 1963 she was part of his inner circle and perhaps his greatest influence... Coming of age during World War Two, she was preoccupied with world peace. She married Cord Meyer, an ex-Marine with an artistic temperament. She shared his commitment to the United Nations as a step toward “world federalism.” These young idealists didn’t understand the real agenda behind world government... Mary was privy to the power struggle JFK had waged with the CIA and military industrial complex. Recklessly she voiced her suspicions of James Angleton. She had enough credibility and connections to cause him serious problems... Her murder Oct. 12 1964, two days shy of her 44th birthday, while walking on a canal tow path, was as carefully orchestrated by the CIA as the President’s murder. Mary struggled with her assailant and called out for help but was silenced by bullets to the head and heart. Such is the fate suffered by our truest and our best.

Mary's svoger Ben Bradlee hevdet at han grep Angleton på fersk gjerning i å bryte seg inn i Mary's kunstner-atelier samme kveld som hun ble myrdet. Han var ute etter hennes dagbok.

Harold Russell var i lag med Warren Reynolds da Tippit ble skutt. Liksom Reynolds så han gjerningsmannen flykte. I januar 1964 undertegnet han en forklaring om at det var Oswald. Snart dro han hjem til David, Oklahoma. I juli 1965 gikk han i selskap med en venninne. Der mistet han besinnelsen og fortalte alle at han skulle drepes. Han tryglet venner om å gjemme ham. Noen ringte politiet. Da politiet ankom slo en av politimennene Russell i hodet med en pistol. Han ble bragt til sykehus. Noen timer senere var han død. Årsaken på papiret var hjertesvikt.

En mann vi ikke kan forbigå er den gåtefulle eventyreren George de Mohrenschildt. Han var en russisk adelsmann som flyktet fra bolsjevismen og endte opp i Amerika. I New York ble han kjent med Bouvier-familien, deriblant USAs kommende førstedame Jacqueline Bouvier. Hun kalte ham Uncle George som pikebarn og satt ofte på fanget hans. Han skal ha arbeidet for CIAs forløper OSS og siden CIA. Våren 1963 gjorde han seg til venns med Oswald, på oppdrag fra CIA får vi anta. Senere hevdet han at det lå en sammensvergelse bak attentatet og at han intetanende var brukt som brikke i spillet. Det samme kan man trygt si om Oswald også. I 1977 skulle han vitne for House Select Committee on Assassinations (HSCA). Da klaget han over at jødene og deres mafia var ute etter ham. 29. mars, like før han skulle forklare seg, døde han. Offisielt var det som vanlig selvmord.

Til slutt må vi nevne Hale Boggs. Han var det eneste medlemmet av Warren-kommisjonen som var uenig i konklusjonen. I oktober 1972 omkom han da flyet hans styrtet over isødet i Alaska.

Vi ser at da HSCA gjennomførte sin granskning på slutten av 1970-tallet var alle vitner døde! Likevel kom HSCA frem til at det sannsynligvis var en sammensvergelse. To uker etter attentatet trodde 52 % av amerikanerne på sammensvergelse; i 1993 hadde tallet vokst til 89 %. Etter at internet nådde moden alder ligger det vel nærmere 100 %. Det er ingen som tror på jødenes løgner mer. Ks adjutant Kenneth O’Donnell fortalte House Speaker Tip O’Neil at FBI presset ham til å tie om sin overbevisning: At ilden kom fra et sted foran vogntoget.

Vi så i Zapruder-filmen at Secret Service hadde trukket tilbake beskyttelsen rundt K da toget nådde Dealey Plaza. Hverken Oswald, mafiaen eller anti-Castro -kubanere kunne beordre dem til det. Og det var ikke bare Secret Service som sviktet. Sheriff Bill Decker beordret sine menn til å unnlate enhver deltagelse i sikringen av vogntoget. Politi-sjefen Jesse Curry gjorde likedan på vegne av Dallas-politiet i Dealey Plaza. De to gjorde dette på ordre fra Secret Service. Selv trakk SS tilbake motorsykkel-eskorten fra Ks bil, hvor den hadde vært under alle tidligere vogntog. Og de fjernet agentene fra stigbøylene på Ks limousine hvor de ellers pleide å stå for å dekke K mot ild.

SS innrømmet at det ikke fantes SS-agenter på bakken i Dealey Plaza for å beskytte K. Men utallige vitner fra Dealey Plaza bedyret at menn som utga seg for SS-agenter stanset politimenn og allmenheten fra å gjennomsøke Grassy Knoll, den gresskledde haugen til høyre for Elm Street i ferdretningen hvor det var parkeringsplass bak et gjerde. Noen av skuddene lot til å komme derfra. SS godkjente ruta hvor Ks limousine måtte ta den krappe svingen fra Houston Street inn på Elm Street og nesten stanset. SS-sjåføren William Greer stanset nesten på Elm Street like før det drepende skuddet. Han bød drapsmennene en stillestående måltavle. Dette var i strid med alle sikkerhetsrutiner og kan ikke bortforklares på noen måte. Ikke bare ser vi det på Zapruder-filmen men 59 vitner så det med egne øyne og bekreftet det.

K ble skutt kl 12:30 CT. Allerede kl 12:45 ble en person etterlyst med en beskrivelse som passer perfekt på Oswald. Hvordan var det mulig? Det påstås at et vitne, Howard Brennan, så en mann skyte fra TSBD, 6. etg, men fotografier knipset øyeblikk etter at skuddene falt viser at vinduet der oppe bare sto på gløtt nederst. Vinduskarmen befant seg en fot over gulvet, så en mann som skjøt i sprekken under vinduet måtte ligge på gulvet. Men Brennan påsto at han sto oppreist lent mot vinduskarmen og kunne anslå hans høyde og kroppsbygning! Dette er opplagt løgn. Beskrivelsen av Oswald må ha vært utferdiget på forhånd. Da ryker det sammensvergelse.

Oswald bodde i forstaden Oak Cliff. Etter attentatet tok han buss og taxi hjem. Men gikk straks ut igjen. Hans vertinne sier at han gikk ut kl 13:03 og stilte seg på bussholdeplassen mot nord som fører til Dallas sentrum. Hvor han siden tok veien vet ingen. Et vitne til drapet på Tippit, Mrs. Higgins, tidfester det til 13:06. Hun så gjerningsmannen flykte og bedyrer at det ikke var Oswald. Dette er, som vi har sett, alle vitner enige om. Dessuten kunne det umulig være Oswald. Han hadde ikke bil og kunne ikke ta seg fra sin bolig i 1026 N. Beckley Avenue til åstedet i krysset East 10th Street og North Patton Avenue på bare 3 minutter. Korteste vei er 1,3 km. Ingen taxi kjørte ham og ingen har sett ham på en buss.

Kl 13:50 ble Oswald arrestert i kinoen Texas Theater, Oak Cliff. Han ble ført ut hovedinngangen hvor mange skuelystne og politibiler ventet ham. Vi får tro at han ble gjenkjent da. Men Warren Burroughs sier han solgte ham popcorn i kinoen kl 13:15, og han må ha ankommet kinoen noen minutter før. Det er umulig dersom han gikk til fots hjemmefra til kinoen. Følger man N. Beckley Avenue sørover til den krysser W Jefferson Blvd, og så et lite stykke vestover til kinoen, er avstanden 1,6 km. Selv om han ankom kinoen 13:13 kan han umulig ha klart å gå 1,6 km på 10 minutter. Særlig ikke med tanke på all trafikken som sinker (man må vente ved hvert gatehjørne). Han måtte i så fall ha løpt. Men ingen har sett ham svett eller andpusten.

Åstedet for drapet på Tippit ligger et stykke øst for N. Beckley Avenue, ikke langt fra kinoen, så Oswald måtte dessuten ha gått en omvei. Hvordan man enn vrir og vender på det holder ikke tidsplanen. Narrativet er gjennomsyret av løgn.

Oswald ble kunngjort som ensom drapsmann mot K allerede på attentatdagen. Til tross for at han ikke ble siktet før 01:30 dagen derpå. Da den første kunngjøringen kom mente fremdeles District Attorney of Dallas, Henry Wade, at rapportene tydet på flere skyttere. Hvis makten var uskyldig i drapet ville det vært umulig å vite samme dag at det ikke var en sammensvergelse. Ingen sannhetssøker kunne trekke slutninger så snart.

Man må være klar over at Dallas ikke var det første forsøket mot K. Planer var på trappene alt i Los Angeles i juni. Der hadde man satt opp en patsy som lignet svært på Oswald. Han het Marlowe og var også veteran fra Korea-krigen. Hadde rykte som god skytter. Politisk hadde han samme profil som Oswald: Var med i LA-kapitlet til Fair Play for Cuba Committee (FPCC) og Congress of Racial Equality (CORE). Hadde også et forhold til American Civil Liberties Union (ACLU) og Socialist Workers Party (SWP). Marlowe hadde også reist til Mexico på vegne av FPCC i 1962, besøkt Kubas ambassade der og prøvd å skaffe seg visum. Han møtte mexikanske kommunister. Dette kom aldri til utførelse, men planen var akkurat som i Dallas.

Bedre kjent er forsøket i Chicago 2. november 1963. Også dette var en blåkopi av forløpet i Dallas. Patsyen het Thomas Arthur Vallee og var en forhenværende marine-offiser. Liksom Oswald kunne han lett utgis for å være fiendtligsinnet mot K, fanatisk, bevæpnet, farlig, gal, misnøyd, en erfaren skytter - altså en perfekt patsy. Vogntogets rute skulle passere hans arbeidsplass, hvor forholdene var ideelle for kryssild. Skyttere var rekruttert; de ble pågrepet og forhørt uten følger, til tross for at de var i bestittelse av halv-automatiske geværer. Vi fikk aldri vite hvem de var. De motsvarte de tre "lasaronene" i Dallas. Garden i Chicago var senket akkurat som i Dallas. Vertinnen oppdaget rifler med kikkertsikte og en skisse av vogntogets rute. Besøket i Chicago ble avlyst.

Neste forsøk var Tampa 18. november. Patsyen der het Gilbert Policarpo Lopez og var en eksil-kubaner. Han hadde også likheter med Oswald: bånd til FPCC, forhenværende avhopper, bånd til Sovjet, sympatiserte med Kuba og råket i slagsmål for det. Han hadde også reist til Mexico City. Vogntogets rute i Tampa var meget lang og bød anledning for bakhold som Dealey Plaza.

Noe var på gang i Miami også samme dag. Talen K holdt der om morgenen var risikabel. Byen var full av eksil-kubanere. En av tidens fremste terrorister holdt til der: Orlando Bosch. Men den som kanskje var utvalgt til patsy var Santiagio Garriga. Hans bakgrunn passet perfekt for en patsy: Omgang med kubanere i Mexico City, tilsynelatende begeistret for Castro, og han åpnet en lokalgruppe av FPCC i et fiendtlig miljø.

Så kom San Antonio 21. november. Der vet vi ikke stort, men syndebukken het visstnok Harry Power. Han hadde likheter med Oswald og de andre. Hvorfor alle forsøkene strandet vet vi ikke, unntatt i Chicago, hvor besøket ble avlyst.

Deltok Oswald i skytingen? Da må han i så fall ha skutt fra 6. etg i TSBD. Vi har en hjemmedreid film av tilskueren Robert Hughes som viser det aktuelle vinduet i 6. etg mindre enn 5 sekunder før skytingen. Vi ser tre ansatte i 5. etg, men ingen i 6. etg. En annen tilskuer, Charles Bronson, filmet vinduet 6 minutter tidligere, da vogntoget etter planen skulle passere, og atter ser vi ingen der.

Tre vitner så Oswald før han ankom arbeidsstedet 22. november 1963 og under ankomsten. Alle bevitnet at han ikke hadde rifle med seg. Buell Wesley Frazier, som kjørte Oswald til TSBD den morgenen, og hans søster Linnie Mae Randle, hevdet begge at Oswald bar en pose av papir som var altfor kort til å holde Mannlicher Carcano rifla som ble funnet i 6. etg. Jack Dougherty, en kollega som så ham komme inn i TSBD, fastholdt at han intet så i Oswalds hender.

De første som så Oswald etter skytingen var en politimann og bygningens oppsynsmann. De traff ham i 2. etg kort etter at de hørte skudd. Tiden tyder på at han ikke var i 6. etg da det smalt. Flere personer så minst en mann med rifle i 6. etg, men kun ett vitne, Howard Brennan, gav et signalement som passer Oswalds utseende. Men Brennan viste seg upålitelig.

To vitner, Arnold Rowland og Amos Euins, så en mann i 6. etg med rifle i hendene som ikke lignet Oswald. Rowland så mannen noen minutter før skytingen, da Oswald i kraft av sitt alibi nesten sikkert befant seg i 1. etg. Dette stemmer godt overens med at politimannen og oppsynsmannen fant ham i 2. etg litt senere.

Da Ks limousine passerte TSBD var den først skjult for 6. etg av en stor eik. Da den kom til syne gikk det litt mindre enn 6 sekunder før det drepende skuddet falt. Alle skudd ble avfyrt i dette korte tidsvindu. Hvis Oswald skjøt fra 6. etg måtte han i alle fall forlate 6. etg umiddelbart etter skytingen.

Guvernør Connally vitnet om at kula som traff ham i ryggen kom senere enn en av dem som såret K. Han holdt fast ved dette resten av livet. Han ble rammet av en annen kule enn den som såret K. Hans kone, som satt ved hans side, bekreftet dette. Det samme gjorde politimannen som kjørte på motorsykkel til høyre for K i ferdretningen: James Chaney. Zapruder-filmen viser det samme: K griper seg til halsen med begge hender så snart han kommer til syne bak trafikkskiltet (ramme 225), men Connally viser ikke tegn til smerte før 2/3 sekund senere (ramme 238).

Rifla Oswald skal ha skutt med var ikke automatisk. Man måtte ta ladegrep med en bolt for hvert skudd. Det er umulig å rekke dette i tillegg til å sikte på bare 2/3 sekund. Vi må kunne slutte at kula som såret K og den som såret Connally ikke ble avfyrt med Oswalds rifle begge to. En av dem kan ha kommet fra den rifla, men ikke den andre.

Selv om Oswalds rifle ble brukt til å skyte på K er det ikke sikkert det var Oswald som skjøt. Når man skyter med gevær avsettes et fint støv av krutt på kinnet nærmest våpenet, som man legger mot det for å sikte. Det kan ikke vaskes bort. Oswald hadde ingen spor av støv på kinnet, og det beviser nesten sikkert at han ikke skjøt med rifle den dagen.

Men var det ikke Oswalds rifle og hans ammunisjon? Jo, det var det. Den sannsynligste forklaring er at noen bestrebet seg på å lede mistanken mot ham. Dette skjedde ikke bare på åstedet. De preparerte Oswald som patsy. Hans reise til Mexico City kort før attentatet er falsk; han var ikke der. Noen spilte ham. FBI-agentene i Dallas oppdaget dette: Stemmen på bånd er ikke hans, og mannen på bildene er ikke han. Men hvilken forskjell gjør det? Var han i Mexico så var han med i en sammensvergelse, ikke en ensom ulv. Var han ikke der så var han offer for en sammensvergelse. Ikke i noe tilfelle kan Warren stemme.

Oswald måtte ryddes av veien og ble det. Han visste helt klart noe som ikke måtte komme ut. Han var ingen ensom ulv, han var innblandet i noe. Som hva skjønte han ikke før det var for sent, men da sa han det selv: I'm just a patsy. Ruby, som tok ham av dage, visste også altfor mye. For å nøytralisere enhver forklaring fra hans side sendte de i april 1964 en psykiater (Louis Joylon West) til ham i fengslet. Han fant Ruby teknisk utilregnelig (insane) og i behov av umiddelbar tvangsinnleggelse. Slik stoppet de munnen på ham. Forresten døde han i januar 1967.

West arbeidet for CIA. Det var ikke faglige hensyn som førte til diagnosen, men politiske. Han var også ekspert på tankestyring (mind control) og en fremtredende spiller i det beryktede MK Ultra -programmet.

Man skulle tro at det med hundrevis av vitner på Dealey Plaza, massevis av fotografier og noen filmer, var lett match å finne ut hva som egentlig skjedde der. Hvor kom skuddene fra? Men med innsyn i sammensvergelsen bak innser man at det ikke skulle etterforskes nøye. Hadde makten villet unngå attentatet hadde det ikke inntruffet i det hele tatt. Derfor kunne man være sikker på at viljen til å få sannheten fram ikke fantes. Det var kanskje 600 personer tilstede på Dealey Plaza. Av disse ble bare 200 intervjuet. De øvrige 400, hvorav en del som sto nær K da skuddene falt, kom aldri til orde, de ble ikke en gang identifisert.

Av de 200 fikk mange ikke en gang spørsmål om hvor skuddene kom fra. Meningene til dem som ble spurt gikk i alle retninger. Man må mistenke at de makten ikke stolte på ikke ble spurt om betente ting. Bare folk av den typen som aldri sier makten i mot ble vel spurt om sånt. Tre menn sto på trappetrinnene som fører opp til gjerdet på den gresskledde haugen (grassy knoll). Av dem ble bare en identifisert og forhørt, til tross for at disse måtte kunne svare på det avgjørende spørsmålet om det ble skutt fra haugen bak gjerdet. Den ene var Emmett Hudson. Han svarte at skuddene kom fra TSBD! Men tre menn (Buell Wesley Frazier, Billy Lovelady og Otis Williams) som sto utenfor TSBD mente at de kom fra haugen!

Et av de mer interessante vitnemålene kom fra jernbanearbeideren Sam Holland, som sto på jernbanebroen kjent som triple underpass. Han hørte 4 skudd og så en røyksky komme drivende frem under trærne på haugen. Dette kan vanskelig bortforklares. Hans kollega Austin Miller bekreftet dette. Kollegaen Thomas Murphy mente skuddene kom fra et sted vest for TSBD, hvilket er haugen eller parkeringsplassen bak haugen og gjerdet. Kollegaen Frank Reilly mente tre skudd kom fra trærne på haugen. Alle disse jernbanearbeiderne, som sto gunstig plassert, er forsåvidt enige. Politimannen Joe Marshall Smith som løp opp på haugen kjente lukt av kruttrøyk på parkeringsplassen. Alt dette bekreftes av at folkemengden løp opp på haugen til parkeringsplassen bak gjerdet. Det er et sterkere vitnemål enn hva de senere sa.

Særlig viktig er vitnemålet til A.J. Millican: I was standing on the North side of Elm Street, about half way between Houston and the Underpass... I heard three shots come from up toward Houston and Elm right by the Book Depository Building, and then immediately I heard two more shots come from the Arcade between the Book Store and the Underpass, and then three more shots came from the same direction only sounded further back. Her er Arcade haugen og det bak.

Mary Moorman tok et berømt Polaroid-bilde i øyeblikket da det drepende skuddet smalt. I bakgrunnen ser man den gresskledde haugen og en mann som titter over gjerdet. Han står akkurat der hvor jernbanearbeiderne så en røyksky, hvor Ed Hoffman så en mann skyte på K, hvor Lee Bowers så noe på gang, og hvor HSCA fant en annen skytter. Men da politimannen Joe Smith kom dit fant han ingen annen enn en mann med legitimasjon som Secret Service -agent. Selsomt, for det var ingen SS-agenter i Dealey Plaza på det tidspunktet. Jernbanearbeiderne som hastet dit fant hundrevis av fotavtrykk i gjørmen på stedet hvor Moormans bilde viser ham. Det var gjørme på støtfangeren til en stasjonsvogn, som om noen tørket av skoene sine eller sto på den for å skue over gjerdet.

Man skulle tro at kirurgene som opererte K måtte kunne gi oss endelig svar på hvor skuddene kom fra. Men så lett er det ikke. Cover-up er nøkkelordet i alle ting. Etter delstaten Texas lov skulle K obduseres der, men man brøt loven og fikk det forhindret. Obduksjonen ble gjennomført under militært oppsyn på Bethesda Naval Hospital (Maryland). Det er slurv og slendrian, fotografier mangler og rapporten ble omskrevet etter Oswalds død. Sårene, deres beliggenhet, størrelse og art, får man ikke klart svar på. Fotografiene som er offentlig tilgjengelige gir ingen svar. De stemmer ikke med fotografenes eller patologenes minnesbilder, som omfatter sår ingen av fotografiene avbilder, og de husker bilder bli tatt som ikke finnes mer.

En av patologene innrømmet under ed at han fikk ordre om å ikke dissekere sårene i rygg og strupe. HSCA ytret at ingen av de 26 vitnene ved obduksjonen var enige med kirurgene i Dallas. Der nede var alle enige om at K hadde et stort sår i bakhodet, hvilket innebærer skudd forfra. Obduksjons-vitnenes utsagn ble hemmeligstemplet av HSCA i 1978. Da dette til slutt ble frigitt, 30 år etter drapet, viste det seg at det bare var 12 vitner og at samtlige var enige med Dallas! HSCA hadde simpelthen løyet! Så skitten er mørkleggingen.

Hvem planla vogntoget i Dallas? Det bør kunne føre oss til de sammensvorne. Ks besøk i byen var av privat natur. Formålet var å skaffe penger til det demokratiske parti, og de som kunne bla opp så det monner var rike jøder, trofaste støtter for Israel. Besøket i Dallas ble finansiert av Citizens Council (CC), forretnings-imperiet som hersket i byen, hvor to av tre toneangivende ledere var jødiske. En av dem var Julius Schepps, en brennevins-grossist med enerett til å distribuere Bronfman-familiens Seagram-produkter. Det finnes belegg for at Jack Ruby sto på lønningslista til denne mektige familien, som er knyttet til sammensvergelsen på mangfoldige måter.

Siden besøket i Dallas var privat og privat-finansiert fikk de betalende Dallas-jødene herredømme over planlegningen. CC utnevnte en verts-komite med jøden Sam Bloom til formann, CCs mangeårige adm dir. Secret Service protesterte mot å publisere vogntogets rute, men Bloom sørget for at kart over ruta ble trykt i Dallas-avisene gang på gang. Slik hadde man siden en rimelig forklaring på hvordan Oswald kunne vite at vogntoget skulle passere hans arbeidsplass.

Åstedet lå innen rekkevidde for den gresskledde haugen og Dal-Tex -bygningen. Forskerne tror at skarpskyttere lå i bakhold begge steder. Trolig ble det skutt fra Dal-Tex. Skuddene som syntes å komme fra det holdet kom nok derfra, ikke fra TSBD. Deleier i Dal-Tex var jøden David Weisblat, en betydelig finansiell støttespiller for Anti-Defamation League (ADL) of the B'nai B'rith. På huset fant man Morty Freedman, advokat og jødisk aktivist. Et av firmaene på huset knyttet til ham var Dallas Uranium & Oil Company. Han hadde også en forretningspartner som vi allerede har møtt: Abraham Zapruder! Denne tjente seg søkkrik på filmen sin.

Alle tråder samler seg i en knute. Så snart patsyen var tatt og buret inn var det ingen annen enn Bloom som presset Elgin Crull (city manager) til å presse politi-sjefen i Dallas, Jesse Curry, til å fremstille Oswald for pressen og flytte ham offentlig fra politistasjonen til byfengslet. Altså var det Bloom som serverte Ruby Oswald på et fat. Ruby behøvde bare å trekke av. Da politiet finkjemmet Rubys hjem fant de en lapp med Blooms navn, adresse og telefonnummer.

Vi innledet med å slutte at jødene må stå bak dette. Mange kunne ha utført attentatet, men bare de hadde makt til å hindre etterforskning og oppklaring. CIA, FBI, Secret Service, politi og rettsvesen, det militær-industrielle kompleks, mafiaen, anti-Castro eksil-kubanere, Castro eller Sovjet, Mossad/Israel, høyreekstremister, høyfinansen på Wall Street, frimurerne? Alle har sin yndlingsteori, men ingen av disse hver for seg hadde makt til å hindre oppklaring. De eneste som hadde den makten er de som gjennomsyrer alle disse organisasjonene og mange andre. Spør deg selv hvorfor ikke massemedia og Hollywood etterforsket saken. Hvorfor ingen pengesterke menn som engasjerte privat-detektiver med romslig budsjett? Hvorfor tok ikke Kennedy-klanen affære? Hva var de redde for?

Vi får samme svar når vi spør: Cui bono? Hvem gavnet det? Hvordan ble Ks politikk lagt om etter hans død og hvem tjente på det? Hva kjennetegnet Ks politikk under hans korte administrasjon? Fire ting: 1. Han prøvde å hindre Israel i å skaffe seg atomvåpen og insisterte på å inspisere atomkraftverket i Dimona. David Ben-Gurion gikk av for å stoppe dette. 2. Han brøt Federal Reserves monopol på å utstede penger. 4. juni 1963 undertegnet han Executive Order 11110 som gir US Treasury rett til å utstede papirpenger med dekning i sølv. Denne valuta ble trykt som 2- og 5-dollarsedler med påskriften "United States Note" i steden for "Federal Reserve Note". 3. Han reiste seg mot frimureriet og marxisme-leninismen. I sin tale til American Newspaper Publishers Association 27. april 1961 sa han bl.a.: The very word “secrecy” is repugnant in a free and open society; and we are as a people inherently and historically opposed to secret societies, to secret oaths and to secret proceedings... For we are opposed around the world by a monolithic and ruthless conspiracy that relies primarily on covert means for expanding its sphere of influence – on infiltration instead of invasion, on subversion instead of elections, on intimidation instead of free choice, on guerrillas by night instead of armies by day. It is a system which has conscripted vast human and material resources into the building of a tightly knit, highly efficient machine that combines military, diplomatic, intelligence, economic, scientific and political operations. Its preparations are concealed, not published. Its mistakes are buried, not headlined. Its dissenters are silenced, not praised. No expenditure is questioned, no rumor is printed, no secret is revealed. It conducts the Cold War, in short, with a war-time discipline no democracy would ever hope or wish to match. 4. Han dro i gang et korstog mot mafiaen.

Han gikk til frontal-angrep på alt jødisk! Jeg bør kanskje forklare hva som er jødisk ved mafiaen. Altså, den sicilianske mafia har jødiske røtter. Cosa Nostra kalles mer treffende Kosher Nostra. I USA har mafiosi lavt i hierarkiet typisk italienske navn (Johnny Roselli, Sam Giancana, Charles Nicoletti), men høyt oppe er de jødiske (Meyer Lansky, Bugsy Siegel, Mickey Cohen). Jødedom er simpelthen internasjonal organisert kriminalitet, alt annet er løgn og bedrag. Bolsjevismen i Russland, sionismen i Palestina og finanskapitalismen i USA er tre sider av samme sak. En mann med sedelig vilje som K måtte støte jødene på alle måter. Han ble deres erkefiende.

Da K døde overtok Lyndon B. Johnson, som hadde jødiske røtter. Begge hans oldeforeldre på morssiden (Rebecca Baines) var jødiske: John S. Huffman og Mary Elizabeth Perrin. LBJ var dessuten en nidkjær jødisk partisan som ikke følte annet fellesskap. Han avblåste alle Ks politiske prosjekt og gjorde helomvending. Takket være ham fikk Israel atomvåpen. Federal Reserve fikk beholde sitt monopol. Kampanjen mot mafiaen og hemmelige selskap ble skrinlagt. Ks arbeid for fred og forsoning i verden, sosial rettferdighet, ble kortsluttet og Vietnam-krigen herjet. Krigsprofitørene jublet mens amerikansk ungdom forblødde i junglene. Sionistene kunne overta hele Palestina (1967).

Rønnaug